Jeff, Jeff, hvordan kunne du. Joda, på mange måter er Amazon Kindle, den nye leseplaten som ble lansert med brask og bram i Newsweek forleden, den beste nyheten noensinne for oss som er opptatt av elektroniske bøker. Blant de tidligere produsentene av leseplater har selv ikke Sony noe i nærheten av samme troverdighet. Her har vi å gjøre med et globalt medieselskap som har digitalisert bøker i en årrekke, som har bransjens smarteste anbefalingssystem, mer kunnskap om moderne bokkjøpere enn noen andre og en leder som tidligere har vist stor vilje til å tåle tap for noe han tror på.

Og joda: selv om det nå finnes mange andre epapirbaserte leseplater, er Kindle innovativ på en rekke områder. Den er koblet til Amazons Kindle Store via mobilnettet i USA, og prisen for nedlasting av bøker er inkludert i prisen. Du kan med andre ord kjøpe en av de (foreløpig) 90 000 titlene overalt hvor det er mobildekning, til en snittpris på rundt femtilappen. Alle titler har et gratis prøvekapittel, og med umiddelbar tilgang på resten av verket kan prøvekapitlene for første gang være økonomisk interessante. Det som for oss nerder er en svakhet – at Kindle ikke er avhengig av å kobles til en datamaskin – er antagelig en fordel for mange brukere. Enkelte vil si at den kanskje ikke er så pen å se på (ikke se på meg, jeg har en Nokia E61i), men ifølge Engadget er grensesnittet og byggekvaliteten utmerket.

Newsweek-artikkelen peker også på hva et gjennombrudd for Kindle-teknologien kan bety for det litterære økosystemet når hele produksjonsprosessen er digital. Kanskje kommer føljetongen tilbake, finansiert av lesere som kommuniserer med forfattere via Amazons nettsted. Veien fra å bruke en blogg eller en wiki til å publisere en bok blir langt kortere, for ikke å snakke om hva dette kan bety for feilretting og oppdatering av fag- og lærebøker. Mange av de innovative betalingsmodellene som nå prøves ut på musikk, som Amiestreet, kan prøves ut på bøker i stor skala. Og med lanseringen av Digital Text Platform, som lar brukere laste opp eget innhold for salg til Kindle, fremstår halesalg med ett som en realistisk forretningsmodell, snarere enn Chris Andersons luftslott.

Men så var det skuffelsen, da. Prisen, for det første. $399 er fremdeles i meste laget, selv med lav dollarkurs. Kjøpetitlene er DRM-beskyttet, og Jeff Bezos innrømmer at det er en årsak til at prisene på bøker må holdes lave. Ikke bare innebærer det at du mister muligheten til å låne eller gi bort en Kindle-tittel, men du er også bundet til denne nettbutikken for all overskuelig framtid. Selv ikke filer fra Amazon-eide Mobipocket, som jeg har handlet hos, ser ut til å være overførbare til Kindle. Filer konverteres til Kindle-format via epost, som er det eneste formatet som støttes med unntak av ren tekst. Nei – faktisk ikke PDF! Og snodighetene stopper ikke der: i Kindle Store kan du velge å betale for å abonnere på RSS fra blogger og aviser som er fritt tilgjengelig på nettet – det er slikt som får en til å tvile på hele forretningsmodellen…

Ved en tilfeldighet (det kan jo tenkes…;-) gikk det norske firmaet Elittera (forhandlere av leseplatene Rex Iliad og Bookeen Cybook) ut i avisene med sin nettbokhandel idag. Digitalbok.no selger også bøker i Mobipocket-formatet, som dermed har pekt seg ut som klodens ledende ebok-format (og toppkandidat til å bli cracket). Både Iliad og Cybook er for dyre, men Mobipocket har den store fordelen at det finnes programvare til et utall plattformer, det være seg Windows-PCer, Blackberry, Palm eller Symbian. Utvalget her er ikke så stort som i Kindle Store, rundt 25 000 titler, og det er foreløpig ingen norske titler. Det sto ikke på meg, forøvrig. Jeg ble i sin tid kontaktet av Elittera, og var svært positiv, samtidig som jeg påpekte at standardkontrakten jeg hadde undertegnet ga forlaget mitt førsterett til elektronisk viderebruk.

Jeg er forferdelig fristet til å si noe om den norske bokbransjens bakstreverskhet i dette spørsmålet, men jeg lar det være og presenterer heller dette oppmuntrende sitatet fra Anne Oterholm, formann i Den norske forfatterforening: «Det er naivt å tenke på e-bøker som bare en utvidet bruk av dagens bøker. Jeg tror ikke man vil fortsette å bruke papir i hundre år til.» Forfatterforeningen er i forhandlinger med forleggerne, og mye av striden kommer til å stå om hvor stor andel forfatterne skal ha av summene som spares når trykking, lagerhold og distribusjon forsvinner. På sikt kan dette handle om et mye større spørsmål, nemlig utlån eller salg av de 440 000 titlene som Nasjonalbiblioteket ønsker å digitalisere.

In other news fra samme front: det britiske forlaget Picador erklærer at det nå går bort fra en av de eldste forretningsmodellene i forlagsbransjen – lansering av en bok i hardcover-versjon et års tid før billigboka. Fra nå av er det billigboka (paperback) som er standarden, mens hardcover-utgaver vil bli trykt i små opplag for samlere. Jan Omdahl insisterer på at lesernes forhold til den fysiske boka er avgjørende, og tror bare Apple kan lage et produkt som kan gjøre opp for tapet av duften av papir og lim (surprise, surprise). Det bokkjøpende publikum ser ut til å være uenig.