Amazon har langt om lenge sluppet salgstall for Kindle-leseplaten, og aksjonærene ser ut til å fryde seg. E24 siterer en analytiker som mener Kindle er i ferd med å bli en like kul dings som iPod. Det er et og annet problem med den sammenligningen, imidlertid: Om iPod var som Kindle ville du bare kunne spille pop og rock, du ville ikke kunne fylle den med innhold fra din egen platesamling, du ville være henvist til å kjøpe musikk av engelskspråklige artister, du ville betale dyrt for et dårlig designet produkt som i utgangspunktet ikke selges utenfor USA, og som ville ha sterkt begrenset funksjonalitet om du var så heldig å importere det til Norge.
Ja, for det er altså slik at Kindles lille svarthvittskjerm yter bøker med fargetrykk, fotografier og  kompleks design liten rettferdighet. Bestselgerlisten viser at dette ikke er leseplaten for den som har glede av illustrerte barnebøker, kokebøker eller for den saks PDF-utgavene av Scientific American. Kindle er hovedsaklig en effektiv distribusjonskanal for paperbacks, og dermed er den et nisjeprodukt på en helt annen måte enn iPod er det for musikkelskere.
Et tittelutvalg på 157 000 (august 2008) kan virke stort, men det utgjør en knapp hundredel av den samlede engelskspråklige bokskatten. Og det er stort sett alt du får. En iPod kan du raskt fylle med musikk fra din egen samling, som Kindle-eier starter du fra bunnen av. Det er i praksis umulig for de fleste brukere å legge tidligere kjøpte bøker inn i sin Kindle, hvilket vil si at man er henvist til Amazons butikk og noen titusener gratistitler hos Gutenberg-prosjektet.
Undersøkelser viser da også at mesteparten av musikken på en typisk iPod ikke er fra iTunes. Dette er ikke bare en fordel for kundene. Da iPod ble lansert nøt Apple godt av at folk forlengst hadde vent seg til å rippe, mikse og brenne CDer, og at det fantes fildeling i stor skala, nettbutikker og et marked for MP3-spillere. Etterspørselen etter musikkfiler var der allerede, og Apple kunne fokusere på å redefinere markedet – noe selskapet har lykkes godt med.
Amazon står overfor en ganske annerledes oppgave. Kommersielle ebøker og leseplater har aldri tatt av, tross gjentatte forsøk på å lansere dem, og derfor må nettbokhandelen i praksis bygge opp dette markedet på egen hånd. Om gjennomslaget skal bli noe i nærheten av det iPod har hatt, må det ikke bare skje i USA, men i svært ulike bokmarkeder verden over, i land hvor Amazon knapt har noe nærvær idag. Her står Amazon overfor et annet hinder: boklesere foretrekker produkter på eget språk i en helt annen grad enn musikkelskere.
Amazon må altså forholde seg til sterke lokale forlag og bokhandlere i hele det rike nord, i tillegg til å måtte få seg avtaler med lokale mobiloperatører for å få nedlastingsfunksjonen til å virke. I så måte minner Kindle mer om iPhone enn om iPoden. Spørsmålet er om Amazon har ressurser til, enn si gidder, å gå gjennom denne prosedyren i alle de aktuelle markedene. Derfor er det kanskje mer rettferdig å sammenligne Kindle med Tivo, digitalopptakeren som er elsket av sine amerikanske brukere, men som aldri er lansert utenfor den engelskspråklige verden.
Ironisk nok er det Apple som ligger best an til å lansere en leseplate med global gjennomslagskraft. Man kan argumentere for at maskinvaren finnes allerede: iPod Touch og iPhone er mer enn kapable som leseplater for paperbacks, iTunes kunne uten videre oppgraderes til å levere tekst, og produktene har demografien på sin side (relativt unge brukere med god inntekt og utdannelse). Men så lenge Den Kjære Leder ikke tror at folk leser, blir det vel med tanken…