Jeg er en av dem som drømte om å bli astronaut som liten, og er nok derfor mer preget av gårsdagens nyhet enn nordmenn flest. Likevel kan jeg ikke unngå å føle at dekningen blir i overkant når TV-stasjoner skyver Irak-krisa til side og Dagbladet og VG omtaler ulykken som en “katastrofe”. Hva antall dødsfall angår er dette ingen katastrofe, men heller som en trist helg i trafikken her til lands å regne. Igår inntraff det en togulykke i Zimbabwe som krevde langt flere liv, uten at noen slo på stortromma av den grunn. I det hele tatt er det evig nok av ekte katastrofer om ikke man skal bruke ordet i utide også.

Derimot er det utvilsomt et katastrofalt tilbakeslag for bemannet romfart. Og for oss som har fulgt feltet noen år kom det ikke som noen overraskelse. Romfergen var foreldet allerede da den ble skutt opp for første gang i 1981. Den har alltid vært uanstendig dyr i drift, og de vitenskapelige resultatene av fergeturene har aldri levd opp til forventningene. Og ikke minst: undersøkelsen etter Challenger-ulykken i 1986 viste at NASA hadde en elendig sikkerhetskultur. Derfor slutter jeg meg til mye av kritikken Bruce Moomaw kommer med i Space Daily. For mange amerikanere vil det nok virke drøyt å omtale NASA som svindlere og løgnere i disse dager, men kjernen i kritikken – at bemannet romfart i sin nåværende form er for farlig og gir for få resultater til at den kan rettferdiggjøres – har mye for seg.

Spørsmålet er om dette vil sette en endelig sluttstrek for “romalderen”, som jo først og fremst var et produkt av den kalde krigen. Det vil utvilsomt gå måneder, kanskje år, før nye romferger skytes opp. Det i sin tur kan få store konsekvenser for et annet prosjekt med enorme budsjettoverskridelser – den internasjonale romstasjonen. På den annen side virker det stadig mer sannsynlig at Kina kommer til å sende opp sin første astronaut i løpet av året. En situasjon hvor “røde Kina” har mennesker i rommet kan være nok til å få USA til å sende opp nye romferger raskere enn noen tror i dag. På lengre sikt kan det føre til at man utvikler sikre romfly som er rimelige i drift, slik hensikten jo var med romfergeprosjektet til å begynne med. I så fall vil det ha kommet noe godt ut av ulykken.