I Isaac Asmovs The Caves of Steel (en kriminalroman lagt til en fremtid hvor alle bor i underjordiske kjempebyer) forflytter folk på lynkjappe rullefortau. Asimov gjør et poeng av at man ikke kan gå rett på de raskeste fortauene, men må gå via rullebånd med lavere hastighet. I Paris-metroen prøver man nå ut et rullefortau som minner sterkt om det Asimov skildrer.

På le trottoir roulant rapide fraktes folk like raskt som med en gjennomsnittlig buss i Paris sentrum, og passasjerene stiger på via et langsommere bånd. Det eneste som mangler er at ungdom i Paris begynner å gjøre som i Asimovs roman, dvs lager seg en lek hvor hensikten er å hoppe raskest mulig fra rullefortau til rullefortau uten å falle. Vi skal nok ikke vente lenge på at det skjer… 🙂

The Caves of Steel og oppfølgeren The Naked Sun er forøvrig utmerket sommerlektyre. Detektivparet Elijah Baley og R. Daneel Olivaw er temmelig enestående i litteraturen, og det er og blir et mysterium for meg at bøkene aldri er blitt filmatisert. For øyeblikket ligger bøkene pakket ned i en kasse i kjelleren (byggingen av en skreddersydd bokhylle tar lenger tid enn beregnet), så det blir til at jeg leser Ben Bova, Ken Follett og J.K. Rowling isteden.