Deltar i paneldebatt

Skulle gjerne ha hørt det foredraget. Nå nytter jeg din blog for å
fortelle om blant annet Alan Cromer, som er svært skeptisk til tanken
om at vi har en fremtid i rommet. Jeg bruker ## for å marker start og
stopp i sitater hentet fra URLene. Vil senere lage dette om til en webside
for å få bedre formatering.

Jeg ergrer meg over noe som sjefsforsker ved Statoil,
professor Per Arne Bjørkum sier i et intervju i BT 20. juli 2003:
http://www.bt.no/forbruker/helse/article171394
##Bjørkum syns skolen burde bli flinkere til å vise hvordan
naturvitenskapene har utviklet seg historisk slik at elevene
bedre skjønner at vitenskapen fortsatt kan ta feil.##

##For Bjørkum er det viktig å gjøre klart at sikker, i betydningen
bevisbar, kunnskap finnes ikke innen naturvitenskap. Det er noe
man kan snakke om innenfor matematikk, men straks du er avhengig
av observasjoner og av å forholde deg til naturen, er det ikke
lenger tale om bevis, men om støtte eller ikke støtte seg til
en teori, forklarer han.##

Bjørkum er alternativtenker og sterk opptatt av at vitenskap styres av paradigmer.
Alternativtenkere drømmer om at et fremtidig paradigmeskifte skal føre til at
deres tro skal bli den sanne lære, og disse drømmer forgjeves.
Jeg har tidliger gitt uttrykk for min skepsis til denne professoren i
et innlegg som finnes her:

http://www.skepsis.no/maillist/arkiver/skepsis/H99/msg00443.html
##Jeg ble veldig lei meg da Dagbladet anmeldte den nye boka til Erlend Loe uten
å nevne Heyerdahl. Jeg har ikke lest Loe’s bok, men jeg har lest så mye om den
at jeg forstår at den er en herlig parodi på Heyerdahl og hans “forskning”.

Derimot har jeg lest
“Annerledestenkerne og kunnskapsvekseten. En reise gjennom vitenskapens historie”
av Per Arne Bjørkum
Der finner man flere sider om Heyerdahl skrevet av en beundrer:
“Å legge vekt på data og observasjoner er den enkleste måten å få mange
publikasjoner på. Og det er viktig – ofte aller viktigst – for hver enkelt forsker.
Men ikke for vitenskapen. Da er slike som Heyerdahl viktigst. Personer med
evner og mot til å skjære igjennom.” s. 101. På samme side:
“Slike menn som, Newton, Maxwell, Darwin, Einstein, Heyerdahl og mange andre.”

Og enda værre blir det på toppen av neste side (men da med midre skrift):
“Planck, Heyerdahl o.a. får en til å tenke på Galileis kjente formulering i forordet
til sin avhandling fra 1638 (Diskusjonen), om det å stå opp imot det etablerte:
##Når det gjelder vitenskap er autoriteten til 1000 verdt mindre enn den ydmyke
tenkning/argumentasjon til én person##.
Ja, ja, man må nok være norsk annerledestenker for å kunne skrive slikt tøv.##

Det er forskjell på å ha et åpent sinn og å ha høl i hue. Hvis man ikke er
skeptisk i sin forskning kan det føre veldig galt av sted, som forklart her:

http://www.ntnu.no/gemini/2003-03/24-25.htm
##Sjefsforsker ved Statoil, professor Per Arne Bjørkum, uttaler seg også i
Adressa-artikkelen. Han støtter magnekylteorien, og hevder samtidig at
«nye oppdagelser alltid møter stor motstand fra ekspertisen. Det er et
mønster som gjentar seg gjennom vitenskapshistorien.»
Jasså. Er det motstand?##

Jeg bestemmer meg for å søke hjelp og støtte hos forfatteren av boken
“Jakten på sannheten”
##Naturvitenskapens historie, viktige vitenskapelige teorierog deres betydning
Vinner av Brageprisen 1996, og av Kulturdepartementets pris for beste fagbok
for barn og unge 1997. Oversatt til dansk, tysk, svensk, nederlandsk, spansk,
koreansk, fransk, italiensk, litauisk. Under utgivelse i en rekke andre land##

men blir litt skuffet når jeg i et søk på Googgle finner at Eirik Newth
har sagt dette:

http://www.horvei.com/artikler/newth.html
##- Det er veldig mye likt mellom den gode kunstner og den gode forsker.
Begge opplever øyeblikk hvor de plutselig skjønner “alt”. Einstein satt
i 1915 og jobbet med den generelle relativitetsteorien.
Plutselig var det noe som snappet for ham, et lite glimt av innsikt og
inspirasjon. I ettertid var han helt sikker på at han hadde rett.
Uvitenskapelig holdning, OK, men poenget er at alle kunstnere og forskere
jobber beinhardt. På ett eller annet sted må du gjøre et sprang.
Bevissthetens og kreativitetens gåte kaller vi det.##

Derfor går jeg til Lewis Wolpert for å finne hjelp og støtte:

http://www.guardian.co.uk/Archive/Article/0,4273,4371268,00.html
##Science is about understanding how the world works, there being only one
correct explanation for any observed phenomenon. Unlike the arts it is a
collective endeavour in which the individual is ultimately irrelevant
– geniuses merely speed up discovery. If Watson and Crick had not got
the structure of DNA we know that Franklin and Klug would soon have had it.
Indeed simultaneous discovery is a common feature of science. If one could
rerun the history of science and start again it would have a different
history but the end results would be the same: water would be H 2 O and
genes would code for proteins but the names would be different.##

Jeg liker boken “Jakten på sannheten” fordi den understreker det
faktum som ligger i tittelen; vitenskap er jakten på sannheten.
Lewis Wolpert er min favoritt når man skal finne ut hva vitenskap er.

http://www.2think.org/hii/unatural.shtml
##For anyone who’s interested in a good book about how science works and
doesn’t work, check out The Unnatural Nature of Science by British embryologist
Lewis Wolpert. It’s an easy read, but not simplistic; and short (http://ingenes.hypermart.net/ingen/unnatural.htm
Det var boken til Alan Cromer som gjorde at jeg oppdaget hva Wolpert har å
fortelle. Den er også bra, men jeg syns at et så belest fyr som Cromer burde
ha oppdaget den da 1 år gamle boken til Wolpert og hatt referanse til den
i sin bok.
Samtidig vil jeg nevne boken: “The Trouble with Science” av Robin Dunbar.
I siste kapittel i den boken forteller Dunbar om skjebnen til vikingene
som gjorde landnåm på Grønland. De gikk til grunne fordi de ikke greide å
tilpasse seg til et hardere klima. Han antyder der at vi kan gå mot den samme
skjebne hvis vi ikke tilpasser oss.

Jeg tror at vi kan bruke vår nye kunnskap til å skaffe oss den energi som
vi må ha for å lage ferskvann og mat til en økende befolkning. Da må vi
glømme disse magnekylene.
http://www.ecolo.org/lovelock/loveprefaceen.htm

Jeg skriver dette her fordi jeg her kan legge in linker til Internett.
BT har en debattside som kan nåes via Internett, men der får man ikke
legge inn linker og da er jo den temmelig ubrukelig og gammeldags.

Jo, jeg begynner å tro at man bør skaffe seg sin egen blogg.

I dette Google søket:
http://www.google.com/search?q=per%20arne%20bjørkum&hl=no&lr=lang_no
finnes i dag BT’s vissvass om vitenskap som nr 10.

Google prioriterer kvalitet, derfor kommer denne korreksjonen som
jeg kladdet her på Eirik’s forfatterblogg på topp:
http://newth.net/eirik/archives/000213.html
Her finnes min redigerte versjon av den kommentaren:
http://home.c2i.net/inesboe/j_p_s.htm

“Google i norsk versjon er kjempedårlig” leser man i
Magasinet (Dagbladet) 13. sept 2003 s. 49.
For noe tull!

Norske aviser er ikke gode nok, de skriver vissvass om forsking.
Aftenposten er et hederlig unntak, men det er nok mer som et
ulykkestilfelle. Aftenposten og Klubben gjorde jo i sin tid sitt ytterste
for å bli kvitt denne Morten Falck som nå er blitt deres ekspert på biologi:
http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article.jhtml?articleID=608436

Om Giordano Bruno levde i dag, hadde han skaffet seg Blogg.