Det er ikke bare i Oslo at kinobransjen sliter med publikumstallene. I Tyskland ser man det samme, og det foranlediger en artikkel i Die Zeit hvis poeng er at dette ikke bare skyldes konkurransen fra DVD-markedet, men er uttrykk for en dypere krise: kinofilmen som genre og kinematografen som arena må “finne seg sjæl” igjen. Den kommende digitaliseringen er ikke nok i seg, selv om den utvilsomt vil åpne for nye forretningsmodeller.
16/08/2005 at 07:55
Mener at en-eller-annen nevnte at på kinoene kjører de nå propaganda mot priatkopiering. Stemmer det?
Hvis så, har man enda en demotivasjon mot kinoer. En ting er å betale for reklame. En annen ting er å bli minnet om at man har betalt for noe man kunne fått gratis hvis man gadd å vente litt. (Og da vil man slippe å dele rom med et par hundre mobiltelefoner.)
Kan kanskje sammenlignes med å gå inn i bilforetning, og det første selgeren sier, er: – Du må ikke finne på å stjele biler!
16/08/2005 at 17:08
Det stemmer deprimerende godt, det. Personlig opplever jeg antipiratpropagandaen som et slag i trynet: her sitter jeg og er betalende, lovlydig kunde, og så er det _slik_ filmbransjen velger å takke meg. At den samme bransjen også har begynt å belønne sine stadig færre trofaste kunder med norske forfilmer som spenner i kvalitet fra ren pinlig til provoserende fjollete, gjør ikke saken bedre.