ice.jpgJeg har aldri lagt skjult på min store begeistring for tog, og ble derfor glad for tipset jeg fikk (på gata i Oslo, alle steder) om Norsk Bane AS. Jeg har sansen for folk som tenker stort, og stort er det i denne sammenhengen å arbeide for å få høyhastighetstog lik dem man har i Tyskland (kan varmt anbefales til eventuelle tysklandsfarere, forøvrig) til Norge. Norsk Bane arbeider for flere og langt raskere jernbanestrekninger i Norge, og målsetningen er at driften skal gå med overskudd. Oversikten over reisetider viser potensialet: når turen til Bergen og Trondheim kan unnagjøres på to og en halv time eller mindre, er det mer enn nok til å ta solide markedsandeler fra oljepris-, vær- og sykemeldingsutsatte flyselskap.
Skal Norsk Banes planer bli noe av, trengs det store investeringer i banenettet. Ikke bare må det eksisterende nettet bygges ut, men planene inkluderer også en ny linje til Haugesund (“Rogalinken”), en ny Sørlandsbane som faktisk går innom byene (1:30 til Arendal sentrum – woohoo!) og bane til Ålesund og Molde. Hensikten er å skape så stor trafikk på hovedlinjene at driften kan bli lønnsom. Selvsagt kan man spørre seg hvor realistisk et slikt prosjekt er. Bygging av nye jernbanelinjer er dyrt i våre dager, og drift av høyhastighetstog er heller ikke billig (jamfør Flytoget).
Likevel har prosjektet en fordel som vil bli stadig mer aktuell i takt med at oljetoppen passeres: fordi høyhastighetstog er et gjennomprøvd og energiagnostisk transportmiddel, har det gode muligheter til lønnsomhet på lang sikt. Den nødvendige teknologien har vært i bruk i mange tiår, og lokomotivene kjører på strøm fra enhver kilde (i Frankrike på CO2-fri kjernekraft, for eksempel) uten å gå omveien om konvertering til flytende drivstoff som hydrogen, eller lagring i batteri. Overgangen til post-oljealderen kommer til å kreve teknologiske gjennombrudd og en helt ny (og svært kostbar) energi-infrastruktur for å opprettholde noe i nærheten av dagens trafikktetthet på veiene og i lufta.