Jan Omdahl har en god kommentar i Dagbladet om Google Books-prosjektet, og følger det opp med et intervju med Jens Redmer, europasjefen for Googles boksøktjeneste. Som Omdahl påpeker er situasjonen i USA interessant og paradoksal, med søksmål fra de samme aktørene som også deltar som partnere i Google Books. Der handler det i stor grad om å definere begrepet “fair use”, som vi ikke har et motstykke til på norsk, og til tross for søksmålet slutter stadig nye aktører seg til bokskanningen.
Omdahl gjorde også en runde blant norske aktører, og fikk den obligatoriske forfatterforeningsuttalelsen om amerikansk kulturimperialisme før han svingte innom undertegnede. Noe av det jeg sier har jeg blogget tidligere, og Omdahls regnestykke i kommentaren bare styrker min frykt for at departementet, Nasjonalbiblioteket (NB) og forfatterforeningene i felleskap vil klare å somle det norske bokskanningsprosjektet til døde.
Det jeg også sa, og som ikke kom med, er det uansett ikke er mulig for mange norske forfattere å isolere seg fra virkningene av det engelskspråklige prosjektet. Store deler av faglitteraturen på universitets- og høyskolenivå er allerede på engelsk, og søkbarhet og lett digital tilgang vil gi engelskspråklige titler enda større fortrinn. Da hjelper det selvsagt ikke at Nasjonalbiblioteket har kommet med uklare signaler om tilgangen til de digitale bøkene.
18/11/2006 at 00:46
Mine kommentarar til dette er:
1) Google er sansynlegvis opptil 30 gonger meir kostnadseffektiv enn alle andre aktørar. “In the Daily Californian article, Dan Greenstein is attributed to have said, but is not directly quoted, that through the use of Google’s top-secret and proprietary scanning process, the cost to scan a book will be only $1 or $2, compared to approximately $30 via the process being used by the Open Content Alliance.”
http://www.techsource.ala.org/blog/2006/08/uc-libraries-join-the-google-books-library-project.html
Ergo: Nasjonalbiblioteket greier neppe å matche Google på kostnadseffektivitet, og seier ein då omlag 200 kroner boka så vert det fort pengar av slikt, i alle fall om ein skal få jobben gjord i løpet av dei fyrste åra.
2) Nasjonalbiblioteket har påpeika at dei ikkje vil bruke konfrontasjonslinja mot Norsk faglittærar forfatter- og oversetterforening, og forlaga. Dei har “forhandla” og liksom skal få til ei finansiering som ingen vil seie kva er for noko. Mikrobetaling og slikt vert fort noko svineri trur eg.
“Trond Andreassen i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening sier at foreningen deler Nasjonalbibliotekets digitaliseringsmål, men gjør det tindrende klart at vederlagsspørsmålene må avklares.”
http://www.aftenposten.no/kul_und/article1262860.ece
No er det slik at Google så vidt eg har forstått er villige til å skanne bøker i biblioteket utan å ta betalt for jobben. Dei gjer ein brukbar jobb, sikkert like god jobb som Nasjonalbiblioteket greier med langt større ressursbruk. Og no har dei jo også lagt ut PDF filer som er lette å laste ned på leseplater eller kanskje også spele av på digitale musikkavspelarar. Dei er også veldig søkbare må eg seie.
Nasjonalbiblioteket si løysing endar sansynlevis opp med kostnadar i hundremillionarsklassen, og i tillegg greier dei sikkert å lage ei vederlagsavtale med forfattarforeiningane som er heilt ute av proporsjonar, og i tillegg så må brukarane sansynlegvis kjøpe klippekort for å laste ned bøker dei treng, med ein heftig kopisperre på som også er kostnadsdrivande, samt programvare-plugins som indirekte subsidierar Microsoft eller Apple.
Og så når det gjeld kulturimperialisme så skjønar ikkje eg korleis skanning av norskspråkleg litteratur diskriminerar norsk i forhold til engelsk. Fint om nokon kan fortelje meg det. Eg forstår heller ikkje korleis Google sitt skanneprosjekt på universitetsbiblioteket i Madrid, av spansk litteratur fremjar engelsk på bekostning av spansk.
Korleis kan ein forsvare å bruke hundrevis av millionar på eit skanneprosjekt som er ekstremt ineffektivt og inflasjonsdrivande når alternativet sansynlegvis gir langt raskare ferdigstilling og betre resultat praktisk talt utan å bruke fem flate øre av skattebetalarane sine pengar, og få inflasjon på kjøpet. Google let oss til og med få behalde originalen som me kan skanne på nytt i 2050 med robotar viss me skulle få akutt behov å fornye filane.
Noreg er så underutvikla når det gjeld strategikunnskap i informasjonsalderen at det er same mekanismer som slår inn som med utviklingsprosjekter i u-land, der det er grundig dokumentert at den overveldande majoriteten vert ein fiasko.
Ein av grunnane er at tankegangen og kulturen er så ulik at det knapt går an å nå måla ein set opp.
Men så litt skryt, det er jo fantastisk at Nasjonalbiblioteket har sett seg djerve mål, og har starta med å tenkje digitalt. Og ABM-Utvikling har jo laga ein rapport (Biblioteksreform 2014) som inneheld mykje bra. Det er viktig å ikkje verte for surmaga i kritikken også. Hadde ikkje Google kome med tilbod, så ville eg også ha gått inn for eiga skanning med ein Kirtas skannar til dømes.
Eg håpar at regjeringa høyrer nøye på kva Eirik Newth, Jon Hoem, Espen Andersen, Tord Høivik, Thomas Breivik og slike har på hjarta, for det er folk av dette kaliberet som har greidd å leve seg tilstrekkjeleg inn i informasjonsalderen som greier å forstå komplekse samanhengar.
Strategane på dei største biblioteka i verda, dei beste universiteta, og ekspertar på informasjonskunnskap er like samkøyrde og krystallklare som forskarane på drivhuseffekten. Men det er nokre interessegrupper og lurendreiarar som greier å tåkeleggje dette. Berre ta ein titt på kva Spellings commission i USA anbefalte i sin rapport som kom i haust, eller nesten kven som helst andre toppautorative instansar jamnleg leverer av strategiar og aktivitet. Norsk Faglitterære forfatter- og oversettelsesforening fortener ikkje å verte teke seriøst slik dei held på no.
10/12/2006 at 17:24
Jeg vet ikke hva som ligger til grunn for at Nasjonalbibliotekets skanningsprosjekt er så dyrt. Skyldes det norsk lønnsnivå til operatører eller er skanningen planlagt foretatt manuelt (inkl “slakting” av bøker) ?
Her er hvertfall hemmeligheten bak Googles og Microsofts kostnadseffektive løsning på bokskanning:
Demonstrasjon av Kirtas APT 2400 bokskannerobot
http://www.kirtastech.com/APT_2400/demo.asp
(Quicktime/WindowsMedia video)
Riktignok er dette en reklamefilm, men den vil fryde alle som har vært nødt til å slite med tungvindt manuell bokditigalisering.
Står denne på julegaveønskelista til nasjonalbibliotekaren?