Det er dagens oppfordring fra Trude, og jeg er selvsagt helt enig. Hvis du ikke skal drive avl eller har et nettverk av personer som garantert tar imot de små nøstene når de kommer, er det ofte ensbetydende med dyreplageri å la være. Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus har engasjert seg særlig i denne saken, med en liste over veterinærer med kampanjepriser, og illustrerer det med et bilde jeg tok av Trude med Ada og Linus. Så får det heller være at designet suger og blåser i Opera og Firefox. 🙂
23/03/2007 at 21:46
Og sjøl om du har det nettverket som tørster etter kattunger, burde du heller overtale dem til å ta til seg en eller fleire av de mange kattungene f.eks. Dyrebeskyttelsen får inn. (Eller enda bedre, adoptere en voksen katt eller to!) Katter er ikke mangelvare akkurat …
(Og mine to er så klart fiksa allerede 🙂
23/03/2007 at 23:18
Ellers kan nevnes at det bør være intet mindre enn en æressak for alle katteeiere å være medlemmer av Norsk Huskattforening, som forøvrig feirer 25-års jubileum i år. For 190 kr året blir man med på å støtte arbeidet “til huskattens fremme”, og får medlemsbladet “Huskatten”.
Fra foreningens nettsider: “Vi er primært en forening for folk med vanlig huskatt, men har også rasekatteier[e] som medlemmer. Vi er opptatt av kattens status og kattens ve og vel i vårt samfunn, og jobber aktivt i forhold til myndigheter, media og kattemiljøer.”
24/03/2007 at 00:01
Mine katter er selvsagt kjønnsnøytraliserte, stakkars, men de slåss og gauler allikavæl 🙂 Det kom en ung hannkatt til meg for 7 år sida. Jeg streva fælt for å finne eieren, men ga opp til slutt. Vetle kalte jeg ham, fordi jeg hadde to store kastrater allerede. Da Vetle ble omtrent 1 år gammal kastrerte jeg ham og la ut annonse om at vakker ettårig kastrert hannkatt gis bort. Responsen var umiddelbar. Jeg snakka med de som overtok Vetle heromdagen. Han heter Lusse nå (han er en lussekatt..) og har levd i harmoni med sine nye mennesker siden han flytta dit. Snipp, snapp, kattesnute…