Landbruksdepartementet behandler nå et forslag om lovpåbudt ID-merking av katter. Om ikke det vil gjøre helt slutt på problemet med kattedumping, vil det i alle fall kunne føre til at flere tenker seg om to ganger før de skaffer et dyr.
Landbruksdepartementet behandler nå et forslag om lovpåbudt ID-merking av katter. Om ikke det vil gjøre helt slutt på problemet med kattedumping, vil det i alle fall kunne føre til at flere tenker seg om to ganger før de skaffer et dyr.
© 2026 — Powered by WordPress
Theme by Anders Noren — Up ↑
08/08/2007 at 11:13
Helt enig med du! Det er et langt steg i riktig retning. Problemet med kattunger som dumpes i stedet for å avlives når man ikke får gitt bort hele kullet vil vel ikke bli borte av dette…
Støtte til kastraksjon av hankatter er kanskje det eneste som fungerer – for fy så dyrt det er! Forstår at folk ikke gidder det, særlig når man ser hvordan folk tydeligvis tenker på katter (en ting, som man klapper på og forer litt, men som ellers klarer seg selv). Trist, men sant.
08/08/2007 at 15:39
Støtte til kastrering og støtte til avliving. Jeg skjønner ikke at folk ikke gidder betale litt for å gjøre slutten lettest mulig for dyret sitt. Men det er vel som Stjernesøkeren sier at de ser på dyr som objekter.
10/08/2007 at 09:00
Dette er et SUPERT forslag! Kanskje vi nå ser slutten på “bare en katt”-holdningene vi ser alt for ofte?! Får stadige skjeve blikk og kommentarer pga min kjæreste hobby….. Hvis man ikke kan bruke noen fattige kroner på veterinærhjelp til familiemedlemmer (fordi man ikke ser dem som famililemedlemmer), da bør man la være å skaffe seg katt! Eller noe annet kjæledyr! Og for å sitere en veterinærvenninde: “det er dyrs privilegium at de kan få slippe når det er for lite verdighet igjen i livet”
10/08/2007 at 09:50
Vi får krysse fingrene! Ellers er jeg også enig med Stjernesøkeren om at man også bør gi støtte til kastrering.
Jeg har aldri helt skjønt “det er jo bare et dyr”-holdningen.
10/08/2007 at 10:23
Pengestøtte til kastrering, eventuelt flere kampanjer av det slaget vi hadde nylig (der dyrleger stiller opp med rabatt), er en del av løsningen, men ikke hele. Vi har hatt Ada og Linus i snart et år, og har forlengst oppdaget at det å gi to bykatter et sunt og godt liv krever penger, tid og oppmerksomhet. Skal jeg dømme etter en del samtaler jeg har hatt det siste året, er det mange som ser på katter som vedlikeholdsfrie kjæledyr sammenlignet med hunder. Når folk med slike holdninger forsøker å holde katt i byen (der de fleste av oss tross alt bor), vil de ofte bli tatt på senga av de reelle kostnadene.
10/08/2007 at 14:17
Ingen dyr er vedlikeholds- og kostnadfrie. De er tross alt levende vesner.
Personlig synes jeg det blir litt som å tro at barn også er vedlikeholds- og kostnadsfrie. Men det er nå meg…
13/08/2007 at 12:24
Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor folk skaffer seg et kjæledyr når de ikke har tenkt å ta seg av det. “Jeg vil ha en katt fordi den ikke krever noe stell, og kan være ute hele tiden.” … hvorfor skal man da ha en katt?
Jeg tør ikke å slippe ut mine alene. Særlig ikke etter siste tids fokus på katter og katteplaging 🙁
13/08/2007 at 19:50
Jeg skjønner heller ikke helt hvorfor folk skaffer seg et kjæledyr når de ikke har tenkt å ta seg av det.
Tja, det har vel med impulser å gjøre. For de som irriterer seg over at forbrukslån bare går ut over dem selv, så er en katt midt i blinken. Kunne selv godt tenkt å ta inn en liten tosk, men da jeg bor alene midt oppi Carl Berner og jobber fulltid, passer det dessverre ikke. Ser for meg den stakkars pusen som tripper rundt omkring i fengs^H^H^H^H^H^Hleiligheten og mimrer tilbake til den gode tid den gik omkring og sultet i Kristiania.
Hrmph, kanskje dette fjernadopteringsstyret er en god idé.
14/08/2007 at 00:33
> Jeg tør ikke å slippe ut mine alene. Særlig ikke
> etter siste tids fokus på katter og katteplaging 🙁
stjernesøkeren: Skal veldig snarlig blogge om en løsning som kanskje kan interessere deg…
> da jeg bor alene midt oppi Carl Berner og jobber fulltid, passer det dessverre ikke
Veldig fornuftig å se det slik, Øystein. Vi bor jo bare noen hundre meter fra ditt bosted, men jeg har nå engang hjemmekontor og Ada og Linus har tilgang til Tøyenparken og Ola Narr. Blir litt annerledes da. Fjernadopsjon og eventuelt oppfølgende besøk på kattehuset er alltid en mulighet, imidlertid. 🙂