Jeg hører til de mange som har latt være å se alle partilederdebatter på TV, først og fremst fordi jeg ikke vil miste av syne at dette faktisk er et lokalvalg. Og ja, også for oss som bor i byen der rikspolitikerne har sitt daglige virke, finnes det viktige lokale saker. Noen av dem så stor at de fanges opp av avisene, andre ikke. Et godt eksempel på sistnevnte er skjebnen til Kirkeristen i Oslo sentrum. For Oslofolk er Kirkeristen med tilhørende område en fredelig liten park med uteservering og gallerier på oversiden, og en rekke med tradisjonsrike butikker på nedsiden. For tilreisende er den lett gjenkjennelig som de pene basarhallene på høyre side, et par kvartaler etter at man har kommet ut av Oslo S og passert flokkene av narkomane og prostituerte på Karl Johan.
Det er Oslo kommune som eier Kirkeristen, og som en tid har vurdert å selge eiendommen til Kirkelig Fellesråd. Når kommunen først skal selge, ville jeg instinktivt ikke se på kirken som en problematisk kjøper. Men så var det Fellesrådets ambisjoner om ønsker å bruke Kirkeristen til å “markedsføre kirkens kulturelle profil” og lage et “kirkekulturelt kjøpesenter”, da. Selv om kjøpesenterdelen virker litt ubegripelig på en vanlig dødelig, er vanskelig å skjønne annet enn at det må føre til at mange av de som driver der nå, må flytte ut. På kirkeristen.com finner du et opprop mot salg av Kirkeristen, som først og fremst vektlegger hva som vil skje med kulturtilbudet i området.
Men jeg er mer opptatt av de næringsdrivende som holder til i basarhallene, som for øyeblikket ligger som en barriere mellom det som etterhvert er i ferd med å bli en næringsmessig dødsone og resten av byen. Og ikke minst er jeg opptatt av Carl Heftye Frukt & Grønt, den lille kolonialen som ligger lengst opp og ut mot Karl Johan. Vi kaller butikken for “nøttepusheren”, fordi utvalget av nøtter og tørkede frukter til en fornuftig pris er så bra at vi ofte tar med oss poser til Arendal (derav d’ene i navnet). Jeg var innom nøddepusheren her om dagen, og fikk vite av innehaverens sønn at familiebedriften har ligget på samme sted i drøyt femti år, og at de ikke har fått noen betryggende signaler fra Fellesrådet. Blir det salg, er sjansen stor for at nøddepusheren må stenge.
På denne dagen er det en slik sak som opptar meg, på linje med bygging av sykkelstier og utvikling av området rundt Carl Berners plass. Ja, for dette er altså dagen da det for en gangs skyld ikke behøver å handle om Jens og Kristin og Siv og Erna, men om de nære ting. Godt lokalvalg!