Tord Høivik skulle snakke om bibliotekstatistikk i Stavanger, men slapp aldri til fordi interessen var begredelig liten – i skarp kontrast til interessen for presentasjonen av barne- og ungdomslitteratur senere samme høst. Tord ser det som et symptom på et dypereliggende problem, og jeg kunne ikke være mer enig:

Bibliotekarene snakker ofte og gjerne om bibliotekets store betydning i samfunnet. Men de fleste resonnerer prinsippielt og kvalitativt – uten å vise til systematisk empiri. Profesjonen er ikke vant til å argumentere med tall.

Han kunne godt ha byttet ut “bibliotekarene” med “forfatterne” eller “forleggerne”, for faktum er at mangelen på interesse for statistikk hinsides salgstall gjennomsyrer hele bokbransjen. Nei, vi vet ikke hvorfor boksalget øker, mens antall leseminutter holder seg omtrent konstant. Vi vet heller ikke om folk leser bøker på en annen måte idag enn i 1980, selv om de høyst sannsynligvis gjør det.
Vi har ikke engang gode tall for bruken av bøkene som staten kjøper inn til bibliotekene. Det gjør det ikke bare vanskelig å lage gode strategier, men kan også komme til å koste bokbransjen og biblioteksektoren dyrt den dagen landet får en kulturminister som har et mer nytteorientert kultursyn enn den nåværende (og tro meg, det får vi). Boka har evig nok av bibliofile forsvarere, det som trengs framover er flere numerofile.