…som artikkelskribent, og han svinger seg opp på de helt store høyder i avsløringen av FBIs glansnummer – profilering av ukjente drapsmenn – i denne lange artikkelen for The New Yorker. Gladwell viker ikke tilbake for å sammenlikne oppbyggingen av profilen til en kriminell med virksomheten til astrologer og “synske”:
Astrologers and psychics have known these tricks for years. The magician Ian Rowland, in his classic The Full Facts Book of Cold Reading, itemizes them one by one, in what could easily serve as a manual for the beginner profiler. First is the Rainbow Rusethe statement which credits the client with both a personality trait and its opposite. (I would say that on the whole you can be rather a quiet, self effacing type, but when the circumstances are right, you can be quite the life and soul of the party if the mood strikes you.)
06/11/2007 at 20:08
Nå driver jeg med arbeidspsykologsk personlighetsprofilering, som også jevnlig kritiseres for det samme: kunne like gjerne spådd i kaffegrut, kunne like gjerne satt opp horoskop, etc.
Jeg kjenner ikke til teori og forskning innen profilering av forbrytere, men innenfor mitt fagfelt finnes det solid vitenskap og det finnes noe helt annet. Kritikken er altså sann når den brukes på mennesker som ikke vet hva de gjør.
06/11/2007 at 21:24
Tror nok dette er ment som et oppgjør med den enestående posisjonen som FBI-profilererne har i USA. Jeg har lest et par av de omtalte bestselgerne selv, og ble slått av hvor enormt høy treffsikkerheten ble påstått å være. Når Gladwell her påpeker at flere av de mest kjente navnene bedriver en viss etterredigering og utsiling av negative resultat, gjør han oss alle en tjeneste.