…er tittelen på en sak jeg har i Dagbladet idag, med undertittel “Hva skal kunstnerne leve av om ti år”. * teller * 3-2-1-hysterisk respons! 😉
Oppdateringer:
Mitt første toppoppslag på db.no – jeg er “old media” nok til å synes det er litt kult. Foreløpig er det tilhengerne av fri fildeling som dominerer debatten, med ett og annet innslag fra folk som understreker opphavsrettens betydning (noe jeg også gjør, forøvrig). Og nei, selvsagt er det mange som ikke har lest teksten før de kommenterte. Det er lange tradisjoner for slikt i Norge (jamfør alle kulturdebattene som starter med “Jeg har ikke lest boka, men…”)
Ad skjermdumpen: vi ser altså en piratkopiert (og presumptivt) fildelt utgave av Windows XP. Til hvilket jeg bare kan si: “What is WRONG with you people!” En ting er det juridiske aspektet – hvorfor bryte loven når det finnes strålende gratisalternativer. Men vi snakker altså om et operativsystem her, dvs noe som får full tilgang på maskinvaren og alle dine data. Windows er ille nok, men dette er jo bare å trygle om at hele privatlivet havner hos botnet-administratorer i Moskva… * hutre, hutre *
14/11/2007 at 13:28
Leste nettopp kronikken din i Dagbladet. Meget bra sak, som tar tak i viktige utviklingstrekk i samfunnet! Synes du har fått fram fleksibilitet og kompleksitet veldig godt. Takk 🙂
14/11/2007 at 14:19
Å legge inn pirat-operativsystem er nok relativt korttenkt ja.
Eller kanskje de bare gir beng i at resten av oss nok en gang må gå til anskaffelse av bedre spæmmgard på grunn av alt svineriet som spys ut av maskinen deres når de sover (uten å skru av spetakkelet selvsagt).
14/11/2007 at 15:23
-Og for å gjenta mitt stadig tilbakevendande Kartago-utsagn: Viss utøvarane og produsentane av musikk hadde lagt sine rettar knytta til internettdistribusjon til Gramo, ville store delar av forvaltningssystemet, og dermed inntektssystemet, for musikk vore i boks. Då kunne innkrevinga gått over skatteseddelen, for den saks skuld.
Eit lite vederlag frå alle brukarar og eit fungerande fordelingssystem ville sikra inntekter til utøvarane på musikkområdet slik det no vert sikra gjennom TONO for opphavspersonane. (Ikkje over skatteseddelen, men ved mange små innbetalingar frå frisørsalongar, kjøpesenter, nærradioar og juneimit) Men kven er i mot dette? IFPI, som sit i styret i Gramo, og hindrar ei slik ordning. Og eg trur at dersom ei slik ordning hadde kome i stand på musikkområdet, kunne den lett ha blitt overført til andre kultursjangrar, slik det har skjedd med Norwaco, Kopinor m.m..
Alt godt, Gunda
14/11/2007 at 20:41
Gunda: Jeg nevner vederlag som en mulighet, og en interessant svensk studie blant fildelere tyder på at også brukere flest mener dette kan være en god løsning – om “pengene havner i artistenes lommer og ikke plateselskapenes”, som det ble sagt. Problemet med nettvederlaget – og det er et som vil øke over tid – er fordelingen. Vi har etterhvert fått uhorvelig mange tekstprodusenter på nettet, og flere skal det bli. Skal et nettvederlag ha politisk legitimitet på lang sikt, må man ha en oversikt over bruksmønster og produsenter/brukere som vi ikke er i nærheten av å ha idag.
14/11/2007 at 21:30
En meget god kronikk. Jeg liker spesielt alle måtene men kan utfordre tradisjonell salgstenkning på. Her er jo også Marillion-modellen verdt å nevne. De forhåndsselger musikken sin, og tusenvis av fans kjøper uutgitte plater, dels for å støtte bandet og dels for å belønnes med eksklusivt samlemateriell.
14/11/2007 at 21:37
Lasse: Takk for tipset om Marillion-modellen, en fin bekreftelse på min (tross alt) optimistiske konklusjon.
14/11/2007 at 21:37
Bra meningsytring! Jeg slutter aldri å bli overrasket over hvor vanskelig det er å forholde seg til endringer. Det sier kanskje mer om meg enn noe annet, men tenk bare hva internett har gjort med måten vi lever på i hverdagen de siste 10 årene. Fnysing fra folk flest først – og vips så er alt en selvfølge!
Rettigheter og kjøpsteknologi er selvfølgelig også et kontinuerlig forhandlingsspørsmål mellom produsent og forbruker i vårt moderne internettsamfunn.
14/11/2007 at 21:52
Du er inne på noe viktig mht forhandlingsspørsmålet. Ja, mye vil og må reforhandles, jamfør den pågående konflikten mellom tekstforfattere og medieselskaper i USA. Men da er det viktig at alle parter, og ikke minst rettighetshaverne, til fulle forstår hva de står overfor. Musikere, forfattere og andre rettighetshavere må simpelthen sette seg langt bedre inn i teknologi, bruksmønstre og jus enn de hittil har gjort.
15/11/2007 at 15:27
Sellaband driv plateselskap etter “Marillion-modellen”:
11 artistar har til no fått finansiert plateinnspeling ved førehandstingingar, pluss lovnad om ein del i inntektane:
http://www.sellaband.com/
15/11/2007 at 15:41
En kan ha så mye fildeling en bare vil, men konserten som uttrykksform vil ALLTID være noe publikum er villige til å betale penger for. Det forbauser meg at ikke plateselskapene tenker mer i disse baner. Ta eksempelvis det som skjedde med Kristopher Schau og hans “Hurra Torpedo” for et drøyt år siden. Plutselig en dag ligger det ute en videosnutt på YouTube som viser bandet spille “Total Eclipse of the Heart” – fra Åpen Post for 10 år siden. Denne videoen blir etter kort tid sett av flere hundretusener av amerikanske studenter. Det hele fører til en renessanse for H.T., faktisk nok til at bandet kan gjennomføre en økonomisk vellykket USA-turné!
Og tenk på hva plateselskapene får gratis i form av distribusjon (fildeling) og markedsføring (eksempelvis YouTube). Plateselskapenes oppgave skulle derfor vært å vite hvor hen i verden det til enhver tid vokser fram et konsertmarked for bandene sine – og så fått bandene ut i verden så fort som bare rakkeren.
15/11/2007 at 16:29
Magnus: Takk for informasjonen. Det skjer virkelig mer på musikkfronten enn jeg var klar over, og det er lovende. Det viser jo at kunstnere finner løsninger når virkeligheten forandrer seg – og det gjør den jo…
20/11/2007 at 22:26
Hei hei!
Hva synes du om mitt innlegg i Dagbladet ang. samme sak? http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/11/20/518783.html
Jeg mener stykkpris ikke vil fungere på nett, og prøver å ta til ordet for det. Du virker litt uklar på det spørsmålet og nevner blant annet “direktesalg på nett” som en del av en mulig finansieringspakke. Er du enig i argumentasjonen min, eller mener du stykkpris kan fungere på nett?
21/11/2007 at 08:04
Kan ikke skjønne at jeg er så uklar: om du leser teksten grundig vil du se at jeg har begrenset tro på stykkprissalg. Men noe av det som kan gjøre en så oppgitt med denne debatten, er at folk som regel er så skråsikre på at bare én løsning (og da gjerne deres yndlingsløsning) vil fungere. Et annet frustrasjonselement er at folk – og her inkluderer jeg deg – gjerne setter likhetstegn mellom kultur og musikk. Som skribent ser jeg på nettet som en mulighet for mangfold på alle områder, også det økonomiske. Det er det som grunnen til at jeg nevner en rekke ulike betalingsmodeller.
21/11/2007 at 20:18
Vi har allerede “fri fildeling”.
Jeg ser opphavsretten som ett stort problem.
Løsningen er å a) redusere opphavsretten til 5 år fra ett verk blir utgitt og b) gjøre opphavsretten til en industriregulering, dvs. at privatpersoner er unntatt slik lovgivning.