I en tid da fokus er på klima og miljø, snakkes det for lite om det som tross alt er grunnårsaken til alle våre miljøproblemer: det har aldri vært flere av arten Homo sapiens på Jorda enn akkurat nå, og antallet øker med rundt 76 millioner per år. Det er over to nye mennesker hvert sekund, eller et norsk tettsted på tiden det tar deg å se Dagsrevyen. To nye mennesker som trenger helsetjenester, mat, rent vann, elektrisitet, og med tid og stunder skole, infrastruktur og jord å dyrke opp eller en arbeidsplass å gå til. Noe å tenke på når man ser tallene vokse her, for eksempel.

76 millioner mennesker er i underkant av et nytt Tyskland hvert år. Bortsett fra at veksten stort sett ikke kommer i land der et nyfødt barn kan ha håp om et langt liv i helse og velstand. Isteden er veksten sterkest det fattige sør, mens befolkningsveksten i det rike nord generelt stagnerer eller går tilbake. I 1950 var Europas befolkning tre ganger større enn Afrikas. I 2050 vil Afrikas befolkning være drøyt tre ganger større enn Europas. Befolkningsveksten er et relativt stabilt fenomen, og det er derfor god grunn til å tro at det vil være mellom 9 og 10 millarder av oss på denne kloden i 2050, mot 6,67 milliarder i skrivende stund.
Wikipedia er en god kilde til grunntall og referanser. World Population Prospects , som drives av FNs befolkningsprogram UNPP, er et fleksibelt verktøy. Her kan man velge ulike variable, og se på befolkningsstatistikk fra land og regioner fra 1950 og til 2050. På nettstedet forklarer man hvilke antagelser som ligger bak de ulike modellene – anbefalt lesning for den som har interesse for slikt (ønsker du virkelig å gå i detalj, er FN-rapporten World Population to 2300 et must). Velger du et “midt på treet-anslag” for befolkningsvekst, blir resultatet en verdensbefolkning på rundt 9,2 milliarder i 2050. Vi må med andre ord forberede oss på å fø på et nytt India og et nytt Kina – oppå dagens befolkningstall.