Via Torgrim Eggen fant jeg Andreas Wieses kostelige intervju med Dag Solstad (kudos til Lars Eivind Bones for å ha oppsummert intervjuobjektets grunnholdning i sitt portrett, forøvrig). Jeg har blogget om mannens stadig snodigere uttalelser tidligere, men nå får jeg følelsen av at Solstad-bashing er blitt som å gå på drontejakt med klubbe. Han er så lett å ta, mannen, at det nesten gir vond smak i munnen. Vi snakker om et intervju der omtrent alle Wieses spørsmål resulterer i et merkelig svar fra Solstad. Et eksempel:
Jeg er for trykkefriheten, slik den er formulert i vår grunnlov. Det er den perverterte ytringsfriheten, slik den kommer til uttrykk i blogger, som for eksempel hos dere i Dagbladet, eller slik NRK og andre TV-medier lar den komme til uttrykk i innsendte meldinger under debatter, jeg reagerer mot.
Den første setningen (som attåptil gjentas i intervjuet) snek seg elegant forbi Wiese, til tross for at den helt klart fortjener et oppfølgingsspørsmål. I våre dager inneholder §100 nemlig ikke noe om trykkefrihet i det hele tatt. Enten vet Dag Solstad ikke hva han snakker om (en høyst realistisk mulighet), eller så henviser han til en tidligere versjon av grunnloven, for alt jeg vet den aller første. I så fall er dette Solstads ytringsfrihetsideal:
Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har viist, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.
En lang rekke unntak fra trykkefriheten, med andre ord. Som en som har ytringsfrihet som en forutsetning for sitt virke, og som for øyeblikket reiser rundt og forteller ungdom at kristendommen er en dommedagsreligion, må jeg si at jeg langt foretrekker 2008-versjonen. Ellers er det synd at Samtiden/Litteraturhuset forsøker å dra igang en debatt om ytringsfrihet, for så å hindre folk i å filme innlegget som skal starte debatten, samtidig som Samtidens nettsted er nede. Her skal det tydeligvis debatteres på papir – en grei måte understreke Solstads poeng med trykkefrihet på, kanskje? 😉
27/05/2008 at 18:04
Jeg syns dere er litt slemme med ham, jeg 🙂
Han uttaler seg nemlig ikke som en tidligere AKP-er og elitist som vil forby klassefiendens og bermens uttalelser hvis den ikke passer med Programmet.
Han uttaler seg som en dannet mann som var ung i 1960 og som syns at datidens omgangsformer var mer passende for menneskelig samhandling.
Og den gangen het det trykkefrihet.
27/05/2008 at 18:30
Den som er med på leken osv – Solstad sparer jo ikke akkurat på kruttet selv. Ad trykkefrihet: Solstad snakker om grunnloven i presens. Da må man ha lov til å anta at det er den gjeldende han (tror han) snakker om. 😉
27/05/2008 at 20:09
Jeg trodde ikke jeg skulle komme i den situasjonen at jeg skulle forsvare verken Dag Solstad, en forfatter jeg har liten sans for, eller hans nokså merkelige angrep på en verdi jeg setter høyt – ytringsfriheten. Men jeg har stor sympati for noe av det han sier. Jeg savner også ofte respekten for ordet og en ansvarsfølelse hos dem som ytrer seg. Når en har opplevd å bruke lang tid på å forsøke og formulere seg presist før en ytrer seg under fullt navn og med ansvar for sine ord, så er det faktisk både trist, tankevekkende og nedslående å oppleve hva enkelte kan rive av seg, anonymt, sjikanøst og totalt uten respekt for sin motstanders integritet. Slike gjentatte opplevelser frister ikke til til aktiv deltakelse i samfunnsdebatten. Ytringsfriheten skulle brukes til meiningsbrytning. Debatten må gjerne være tøff, men ikke som mobbing eller en debatt på kneipa når alle har fått litt for mye av det våte. Det er faktisk viktig for demokratiet hvordan vi ytrer oss – ikke bare at vi ytrer oss. Det er fullt mulig å forurense den offentlige samtalen slik at fornuftige mennesker ikke orker belastningene. Vi burde ikke trenge Dag Solstad til å si det. Det er også andre viktige sider ved dette. Jeg har en nær venn som har brukt 20 år av sitt liv til – under store forsakelser – til å utvikle nye ideer på et viktig samfunnsområde. Han er utvilsomt et av de lyseste hodene i dette landet og dypt seriøs i det han gjør. Det er både provoserende og ytterst belastende å få anonyme fornærmelser slengt etter seg hver gang han eller hans prosjekt blir omtalt i media. Og det har også heilt konkret skadelige konsekvenser ved at det blir skapt en hetsstemning som bremser en konstruktiv debatt.
Forøvrig har jeg også sans for det Solstad før har sagt om at han er for eliter i samfunnet. Det er mulig jeg tolker Solstad litt for velvillig her, men etter min forståelse er en elite noen som kan det de holder på med. Jeg vil gjerne ha hjernekirurger som vet hva de holder på med. Jeg vil ha gode lærere som kan sitt fag. Jeg vil ha journalister som tar sin profesjon alvorlig og går til den med respekt.
Med vennlig hilsen
Aud
27/05/2008 at 21:15
Aud: Problemet er at Solstad – tilsynelatende uten å skjønne det selv – egentlig snakker om to vidt forskjellige ting, noe Kristin Clemet påpeker i Aftenposten:
Jeg er hjertens enig med deg i at det er mye ukultur i aviser og nettdebatter, og jeg har da også engasjert meg i den diskusjonen. Men manglende folkeskikk er ikke et argument mot ytringsfriheten som prinsipp, like lite som det er et argument mot demokratiet. At en nesten unison presse tar ham for dette, er høyst fortjent.
Det virker faktisk som om Solstad ikke skjønner distinksjonen. Og han har i alle fall ikke forstått behovet for troverdighet i slike debatter, som når han fyrer løs mot blogger for så å erklære at han aldri leser dem. Sett mot denne bakgrunnen blir Solstads ønske om et offentlig rom dominert av eliter sin egen selvmotsigelse: takke meg til den gemene hob, hvis det Solstad serverer her er hva vi kan forvente av eliten.
28/05/2008 at 05:58
“drontejakt med klubbe”…..personlig liker jeg P. J. O’Rourke’s uttrykk bedre: “jakte melkekuer med kikkertsikte”.
28/05/2008 at 10:20
Jeg vet at det er bortkastet energi, men jeg klarer like vel ikke å la være å hisse meg opp over Solstads komplette idioti. Å stå på talerstolen i _Litteraturhuset_ i et fritt demokrati og holde en sånn tale er for meg komplett uforståelig og ikke så lite provoserende. Den representerer for meg hvordan det er mulig for en forfatter å gå seg vill i sine egne tankevaser og ende opp i den totale mentale formørkning. Total eclipse of the intellect, om du vil.
Poenget mitt er ganske kort: Demokrati og ytringsfrihet er ikke noe vi skal ta for gitt, det er en kamp som må utkjempes hver eneste dag. Alle som følger med vet hvor viktig blogging er i dokumentasjon av overgrep i alle hjørner av verden.
28/05/2008 at 11:16
Espen: “Melkekuer med kikkertsikte” – den skal jeg notere meg!
Gunnar: Vet du, jeg syns ikke det er bortkastet energi. Litteraturhuset var stappfullt da han holdt talen, og i publikum satt mange mennesker med stor innflytelse. Uansett hvor meningsløst det kan virke, med tanke på Solstads rørete form, tidligere uttalelser og politiske fortid, er det nå en gang slik at det han sier blir tatt på alvor. Og da er det helt på sin plass at du, jeg og andre lar oss opprøre. 🙂
28/05/2008 at 11:33
Jeg tenkte mest på blodtrykket mitt. 😉
Det er sunne reaksjoner som har kommet i etterkant, og det er betryggende. Min reaksjon er nok også preget av at jeg har hatt stor glede av å lese Solstads romaner gjennom mange år, så jeg blir ekstra skuffet når han roter det sånn til for seg selv.
28/05/2008 at 11:37
Da er vi to, Gunnar. Jeg var lenge en trofast og begeistret Solstad-leser, men ga opp da både forfatteren og hovedpersonene hans begynte å få et anstrøk av gretten, gammel gubbe. Rundt omkring “Genanse og verdighet”. 😉
29/05/2008 at 00:55
På vegne av Norsk Selskap til Drontens Fremme, vil jeg på det skarpeste ta avstand fra kolporteringen av usannheter om drontefuglen. Intet tilsier at dronter var særskilt lett å kakke i hue. Antagelig var de ganske skye fugler.
Skulle uttrykket vært historisk korrekt, måtte det vært “lett som ved et uhell å utrydde dronten ved å la griser og hunder gå løse og spise opp de få eggene de dumme fuglene en sjelden gang la rett på bakken og så gikk fra”.
Det er ikke like mye schwung over uttrykket, selvsagt, men det er i tråd med hva vi faktisk vet om dodoen demise.
Forøvrig er Solstad en gretten, elitær, sur og arrogant gammel gubbe. Ikke noe galt i det selvsagt, hadde det ikke vært for at han sier så mye dumt.
29/05/2008 at 01:05
Rolig nå, drontegutt. Det står ingen ting om årsaken til at dronter døde ut i min blogg, selv om opplysingen var kjekk å ha. Det kan godt tenkes at fuglene var skye, men siden verken du eller jeg har møtt en dronte, forbeholder jeg meg retten til å stå ved metaforen… 😉
29/05/2008 at 09:12
Eirik: Du siterer Clemet på følgende
“Det finnes ikke noe kompromiss mellom ytringsfrihet og ikke-ytringsfrihet. Ytringskultur er noe annet, vel verdt en debatt.”
Er det så enkelt? I norsk lov har vi vel såvidt jeg husker relativt mange forbud mot ytringer: Trusler, oppfordring til lovbrudd, rasisme, og fremdeles en viss religiøs beskyttelse. I tillegg kommer denne åndsverksloven (som jeg gjerne vil endre kraftig), som hindrer meg i å ytre noe som noen andre har copyright på. Jeg er tilhenger av noen av disse begrensningene. Betyr det at jeg er mot ytringsfrihet?
Forøvrig oppfatter jeg at det viktigste Solstad pirker borti er at noen skyver ytringsfriheten foran seg for å fremme en helt annen agenda – kanskje litt i likhet med at enkelte på ytre høyre plutselig har funnet det opportunt å bli feminister.
29/05/2008 at 09:31
Ronny: Clemet er bombastisk, det er sant. Og pirker man i henne, er sikkert Clemet også for en rekke begrensninger i ytringsfriheten. Så nei, så enkelt er det helt klart ikke.
Den delen av utsagnet som jeg syns var interessant, er den siste setningen. Jeg tror nemlig hun har tolket Solstad riktig: det er egentlig en debatt om dannelse han ønsker å reise, men fordi han nå engang har den formen han har, har han landet i en debatt han ikke kan vinne.
29/05/2008 at 09:54
Hm, Drontegutt … Så du tyr til patroniserende betegnelser? Vel, kvist og stein kan knekke mine bein og alt det der.
Jeg har ikke hevdet at det står noe om årsaker til at dronten døde ut, kun påpekt at dronten fremstilles som særskilt lett å kakke i hue.
Jeg har ganske riktig ikke møtt en dronte, men de er blitt forsket ganske mye på de siste årene og vi begynner å danne oss et godt bilde av dem. Og det undergraver i betydelig grad metaforen.
Det eneste som egentlig gjenstår er at de antagelig var akkurat så dumme som en vraltende due som ikke har møtt en utfordring på mange århundrer kan tenkes å være. De er, som pandaen, et godt eksempel på et dyr som er så spesialtilpasset fra naturens side at selv små endringer kan få katastrofale resultater.
Forøvrig later det til å være en liten trend blant vitenskapspopularisatorer å misbruke dronten. Dawkins kolporterer myten om at de døde ut fordi nederlandske sjømenn moret seg med å slå dem til døde, som eksempel på hvordan verden er blitt et så meget bedre sted.
29/05/2008 at 10:05
Det var ikke ment patroniserende i det hele tatt, jeg syns bare det passet veldig bra på en som har en blogg for Norsk Selskap til Drontens Fremme. Uansett: som representant for selskapet har du argumentert godt for din sak, og nærmere research bekrefter det du sier. Jeg lover på tro og ære å ikke bruke dronten som eksempel på lettdrept dyr i framtiden. Det får blir melkeku (vel å merke tjoret, for å unngå innvendinger fra representanter for Selskapet til Melkekuas Fremme) med kikkertsikte heretter. 🙂
29/05/2008 at 12:51
Hyggelig å se at ens kampanjer for viktige saker fører frem. Og jeg er ikke egentlig fullt så nærtagende som jeg fremstår. Men gutt? Det begynner å bli lenge siden.
29/05/2008 at 12:53
Det bor en gutt i enhver som er villig til å drive en så iherdig kampanje for en forlengst utdødd fugl, i mine øyne. 😉
29/05/2008 at 13:36
Eirik: Vi leser/vektlegger nok Solstads anliggender litt forskjellig. Jeg ser også han tar opp dette med “dannelse”/ytringskultur, men det sentrale for meg – og hvor jeg er ganske enig med Solstad – er hvordan “ytringsfriheten” brukes som et mantra/hellig ku nettopp for å hindre debatten om selve ytringen.
Ytringsfriheten ødelegger for ytringsfriheten i og med at man beskyldes for å angripe ytringsfriheten med en gang man angriper ytringen. (eller noe sånt)
29/05/2008 at 13:41
Ronny: Hvis Solstad hadde formulert seg så godt som du gjør nå, hadde jeg ikke hatt noen grunn til å skrive min bloggposting. Dessverre gjør han ikke det, jamfør intervjuet med Wiese.
29/05/2008 at 18:16
Særlig fascinerende er Solstads påstand om at stor litteratur alltid vil nå frem, fordi vi ikke kjenner et eneste eksempel på stor litteratur som er forblitt ukjent på grunn av ytringsbegrensninger. Altså: Vi kjenner ikke til et eneste eksempel på noe vi ikke kjenner til.
Det er ikke bare tøv, det er tøv en kjempe verdig.
Men best er denne replikkvekslingen, fra intervjuet med ham i Dagbladet:
– Jeg har aldri lest en blogg og kommer aldri til å gjøre det.
– Hvordan kan du fordømme ytringer du aldri har lest?
– Jeg har jo hørt om det.
Her trer Solstad inn i en hevdvunnen tradisjon fra kjøpesenterkafeer og skjenkesteder det ganske land over. Kafeer og skjenkesteder befolket av de Solstad helst så holdt kjeft – fordi de ikke har grunnlag for sine meninger og derfor, ifølge den vise mann, bidrar til å forpeste den offentlige samtale om alt fra fotball til islam.