Via Torgrim Eggen fant jeg Andreas Wieses kostelige intervju med Dag Solstad (kudos til Lars Eivind Bones for å ha oppsummert intervjuobjektets grunnholdning i sitt portrett, forøvrig). Jeg har blogget om mannens stadig snodigere uttalelser tidligere, men nå får jeg følelsen av at Solstad-bashing er blitt som å gå på drontejakt med klubbe. Han er så lett å ta, mannen, at det nesten gir vond smak i munnen. Vi snakker om et intervju der omtrent alle Wieses spørsmål resulterer i et merkelig svar fra Solstad. Et eksempel:

Jeg er for trykkefriheten, slik den er formulert i vår grunnlov. Det er den perverterte ytringsfriheten, slik den kommer til uttrykk i blogger, som for eksempel hos dere i Dagbladet, eller slik NRK og andre TV-medier lar den komme til uttrykk i innsendte meldinger under debatter, jeg reagerer mot.

Den første setningen (som attåptil gjentas i intervjuet) snek seg elegant forbi Wiese, til tross for at den helt klart fortjener et oppfølgingsspørsmål. I våre dager inneholder §100 nemlig ikke noe om trykkefrihet i det hele tatt. Enten vet Dag Solstad ikke hva han snakker om (en høyst realistisk mulighet), eller så henviser han til en tidligere versjon av grunnloven, for alt jeg vet den aller første. I så fall er dette Solstads ytringsfrihetsideal:

Trykkefrihed bør finde Sted. Ingen kan straffes for noget Skrift af hvad Indhold det end maatte være, som han har ladet trykke eller udgive, medmindre han forsetligen og aabenbar enten selv har viist, eller tilskyndet andre til Ulydighed mod Lovene, Ringeagt mod Religionen, Sædelighed eller de constitutionelle Magter, Modstand mod disses Befalinger, eller fremført falske og ærekrænkende Beskyldninger mod nogen. Frimodige Yttringer om Statsstyrelsen og hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.

En lang rekke unntak fra trykkefriheten, med andre ord. Som en som har ytringsfrihet som en forutsetning for sitt virke, og som for øyeblikket reiser rundt og forteller ungdom at kristendommen er en dommedagsreligion, må jeg si at jeg langt foretrekker 2008-versjonen. Ellers er det synd at Samtiden/Litteraturhuset forsøker å dra igang en debatt om ytringsfrihet, for så å hindre folk i å filme innlegget som skal starte debatten, samtidig som Samtidens nettsted er nede. Her skal det tydeligvis debatteres på papir – en grei måte understreke Solstads poeng med trykkefrihet på, kanskje? 😉