Klump i halsen er på plass! Kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at bamsen min het Elsa – døpt etter mitt første møte med løvinnen Elsa (“Born free”). Snufs!
Elsker store pusekatter, men Pusedyr motsatte seg tilbudet om å få en storebror fra Sør-Afrika. Hadde kanskje sett litt rart ut å slippe ut en løve i bakgården for lufting også…
Vampus: Jeg trodde du bodde på Grünerløkka, jeg. Min erfaring er at folk der er såpass vant til det uvante at de antagelig ville ta løvelufting med et skuldertrekk. 😉
Søt.
Minner meg om en annen fin historie som viser hvor utrolig naturen er (fritt oversatt fra fransk):
Michael Cooper, en Australianer i 20-årene, gjorde på 80-tallet en reise til Kenya etter endt studie. Under en Safari, idet han hadde kommet litt bort fra resten av gruppen, befant han seg plutselig ansikt til ansikt med en liten elefant.
Elefantungen virket som den var skadet i den venstre forfoten som den drev og løftet på. Cooper innså at elefanten fort kunne gå til angrep, men da den overhodet ikke virket aggressiv, nærmet han seg forsiktig og kunne raskt konstatere at elefanten hadde en stor tresplint sittende midt under foten.
Svært forsiktig satte Cooper seg på kne, og ved hjelp av kniven sin klarte han å fjerne splinten. Idet splinten var ute satt elefanten foten ned og ble stående lenge og se på Cooper. Plutselig blåste den høyt i snabelen og forsvant.
Under hele dette spesielle møtet følte Cooper seg aldri truet av elefanten, og han kunne aldri glemme dette, nærmest magiske, øyeblikket.
Nesten 20 år senere besøkte Cooper en dyrehage i utkanten av Sydney sammen med sin 11 år gamle sønn. Idet de gikk forbi innhegningen med elefanter, tok en av elefantene til å stampe med den venstre forfoten.
Cooper stanset opp og stusset. Kunne det virkelig dreie seg om den samme elefanten han hadde møtt nesten 20 år tidligere? Han nærmet seg innhegningen, og det virket som om elefanten stampet med enda større iver. Resolutt klatret Cooper over den omkringliggende muren og gikk bort til elefanten. Med den enorme snabelen tok den straks et godt tak rundt livet til Cooper …
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…og smadret Cooper brutalt i muren.
…
…
Det var vel neppe den samme elefanten…
…
…
For en tosk denne Cooper, egentlig…
03/08/2008 at 12:11
Stammer jo strengt tatt opprinnelig fra GodTube da.
03/08/2008 at 12:22
Tjae. Det meste av det du finner på Youtube stammer fra et annet sted. Er lissom poenget, det… 😉
03/08/2008 at 15:57
Klump i halsen er på plass! Kanskje ikke så rart, tatt i betraktning at bamsen min het Elsa – døpt etter mitt første møte med løvinnen Elsa (“Born free”). Snufs!
03/08/2008 at 16:55
Åååå, Elsa, ja! Barndomsflæsjbækk!
04/08/2008 at 14:51
Okei, jeg skylder på at Vista er teit. Får fortsatt ikke sett. 🙁 Vil ha Ubuntu NÅÅÅ! *sukk*
04/08/2008 at 14:54
…og så plutselig funka det. Merkelige greier. Søt snutt!
04/08/2008 at 16:01
http://www.dailymail.co.uk/femail/article-452820/Christian-lion-lived-London-living-room.html
Uttrykk som “partyløve” eller “en løve på byen” får nytt innhold etter denne bakgrunnsartikkelen. 😉
05/08/2008 at 14:09
Elsker store pusekatter, men Pusedyr motsatte seg tilbudet om å få en storebror fra Sør-Afrika. Hadde kanskje sett litt rart ut å slippe ut en løve i bakgården for lufting også…
05/08/2008 at 23:56
Vampus: Jeg trodde du bodde på Grünerløkka, jeg. Min erfaring er at folk der er såpass vant til det uvante at de antagelig ville ta løvelufting med et skuldertrekk. 😉
08/08/2008 at 11:37
Søt.
Minner meg om en annen fin historie som viser hvor utrolig naturen er (fritt oversatt fra fransk):
Michael Cooper, en Australianer i 20-årene, gjorde på 80-tallet en reise til Kenya etter endt studie. Under en Safari, idet han hadde kommet litt bort fra resten av gruppen, befant han seg plutselig ansikt til ansikt med en liten elefant.
Elefantungen virket som den var skadet i den venstre forfoten som den drev og løftet på. Cooper innså at elefanten fort kunne gå til angrep, men da den overhodet ikke virket aggressiv, nærmet han seg forsiktig og kunne raskt konstatere at elefanten hadde en stor tresplint sittende midt under foten.
Svært forsiktig satte Cooper seg på kne, og ved hjelp av kniven sin klarte han å fjerne splinten. Idet splinten var ute satt elefanten foten ned og ble stående lenge og se på Cooper. Plutselig blåste den høyt i snabelen og forsvant.
Under hele dette spesielle møtet følte Cooper seg aldri truet av elefanten, og han kunne aldri glemme dette, nærmest magiske, øyeblikket.
Nesten 20 år senere besøkte Cooper en dyrehage i utkanten av Sydney sammen med sin 11 år gamle sønn. Idet de gikk forbi innhegningen med elefanter, tok en av elefantene til å stampe med den venstre forfoten.
Cooper stanset opp og stusset. Kunne det virkelig dreie seg om den samme elefanten han hadde møtt nesten 20 år tidligere? Han nærmet seg innhegningen, og det virket som om elefanten stampet med enda større iver. Resolutt klatret Cooper over den omkringliggende muren og gikk bort til elefanten. Med den enorme snabelen tok den straks et godt tak rundt livet til Cooper …
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…
…og smadret Cooper brutalt i muren.
…
…
Det var vel neppe den samme elefanten…
…
…
For en tosk denne Cooper, egentlig…
10/08/2008 at 22:09
her er en sublim karikaturtegning som katteelskere vil vite å sette pris på…
http://www.cartoonbank.com/product_details.asp?mscssid=L3WRX15FU5G78J6W3XBRW9UVKSUJ7QTB&sitetype=1&did=4&sid=122139&pid=&keyword=cat+dog+tac§ion=cartoons&title=undefined&whichpage=1&sortBy=popular
10/08/2008 at 22:14
her er en sublim karikaturtegning som katteelskere vil vite å sette pris på…
http://www.cartoonbank.com/product_details.asp?mscssid=L3WRX15FU5G78J6W3XBRW9UVKSUJ7QTB&sitetype=1&did=4&sid=122139&pid=&keyword=122139§ion=cartoons&title=undefined&whichpage=1&sortBy=popular