Som Wikipedia forklarer, er paternosterheisen en konstruksjon bestående av åpne heiskabiner som går kontinuerlig i løkke (den ble også kalt “den sykliske heisen”), slik at passasjerene hopper av og på i fart. Mitt første møte med denne heistypen var på et bedriftsbesøk hos Aftenposten den gang buksene var veldig vide nederst og popheltene het Björn og Benny. Siden så jeg den én gang på gamle Rikshospitalet, hvis jeg ikke husker helt feil. Og deretter har jeg ikke vært borti heistypen før igår, da jeg holdt forelesning i Axelborg-bygningen rett overfor Tivoli i København.

Paternoster elevator in the Axelborg building, central Copenhagen by you.

Heisen i denne bygningen (som forøvrig virket ganske åpen for publikum, hint, hint) er en flott gammel sak i mørkt tre, men ikke mindre skummel av den grunn. Ja, for det spørsmålet man ikke kan unngå å stille seg når man kjører en paternoster-heis er: hva i alle dager skjer på toppen eller bunnen? Det finnes et fullstendig rasjonelt og innlysende svar (ifølge Wikipedia skyldes navnet paternoster at konstruksjonen minner om katolikkenes rosenkrans), men det hjelper bare så lite når man står der med et sug i magen og venter på å hoppe av i rette øyeblikk.
Så kanskje er det hovedårsaken til at disse heisene ikke er blitt så utbredte. Eller kanskje det bare skyldes at heisene er temmelig ubrukelige for barn, gamle, og uføre, og for alle som har f.eks. barnevogner eller mye å bære på, og tillegg nærmest ber om at noen skal få armer eller bein i klem mellom kanter som farer forbi hverandre. Axelborg, altså: mer spenning enn mye av det du finner i Tivoli… 😉