i etterkant av Obamas seier er man nå i ferd med å knuse tall, og det som tydelig framkommer er betydningen av de spansktalende innvandrerne. 46 millioner av USAs innbyggere har sør- eller latinamerikansk bakgrunn, og i praksis var det disse gruppene som vant valget for demokratene. Amerikansk valganalyse er langt mer demografisk og lokalt basert enn vår egen, jamfør denne drøftingen av utviklingen i stater som New Mexico.
Fra å ha vært temmelig fiolett (med en jevn balanse mellom demokrater og republikanere i en årrekke), er staten nå definitivt blå – Obama vant den med 15 prosents margin, demokratene tok alle kongressrepresentantene og har kontroll over delstatsforsamlingen. Det skyldes i hovedsak at “latinos” deltok i større grad en noensinne, og i overveldende grad stemte demokratisk.
9% av stemmene som ble avgitt på landsbasis kom fra denne gruppen, hvorav 67% stemte demokratisk. De tilsvarende tallene i New Mexico var 41% og 69%. I og med at latinos er den raskest voksende delen av USAs befolkning, kan Arizona og til og med Texas etterhvert vippe over til demokratene og gjøre slutt på Karl Roves gamle drøm om en permanent republikansk majoritet. Partistrategen var faktisk selv tidlig ute med å innse konsekvensene av de demografiske endringene:

If the party doesn’t embrace the kind of change that is out there in the way that our country’s demographics are changing… they’re going to relegate themselves to a permanent minority,” says Dan Gurley, the Republican National Committee’s field director during the 2004 election. “I think Karl Rove is absolutely right when it comes to where the party needs to be with the Hispanic community. I think he totally gets it, and the unfortunate thing is that a lot of people, a lot of the base of the party, don’t.

I det demografiske perspektivet er Barack Obamas valgseier en tydelig indikator på at amerikansk politikk vil forandre farge, både i direkte og overført betydning:

Because of increased immigration, a higher birthrate among Hispanics and the black population holding its own, the nation’s racial and ethnic minorities will outnumber white Americans of European descent by 2042, earlier than had been predicted. By 2050, these “minorities” will make up a majority of 54%.

Den som ønsker å vinne valg i USA i fremtiden, blir nødt til å følge Obamas oppskrift og bygge allianser mellom et mangfold av velgergrupper, og tiden da et parti kunne basere seg på én stor etnisk velgerblokk går ugjenkallelig mot slutten. Spørsmålet er: har dette noen relevans for Norge? Selv om Norge vil forbli mer etnisk homogent enn USA i overskuelig framtid, tyder Statistisk Sentralbyrås befolkningsfremskrivninger på at mellom 21% og 31 % av landets befolkning i 2060 vil ha innvandrerbakgrunn.
Bosetningsmønsteret og valgsystemet i Norge minner lite om det amerikanske, men det kan likevel være mye å hente på å bygge demografiske allianser for norske partier i områder med høy innvandrerandel. Selv om Norge neppe en lysebrun statminister de nærmeste tiårene, er godt mulig – for ikke å si overveiende sannsynlig – at vi får en Oslo-ordfører med innvandrerbakgrunn i samme tidsrom. Få politikere i Norge ser ut til å ha skjønt dette bedre enn Oslos byrådsleder.