Jeg er tydeligvis ikke alene om å oppleve at Ubuntu 8.10 ser ut til å ha blitt (enda) mer ustabil etter en oppdatering nylig, uten at det er til mye trøst. Etter å ha måttet gjøre en Langbein-omstart for fjerde gang idag (to-tre krasj per dag har vært normalen), må jeg konstatere at jeg ikke kan huske maken siden jeg forsøkte å få Windows 98 til å snakke med ISDN seint på 1990-tallet. Det er ikke noe mønster i systemfrysene: de kan komme under videovisning og tekstbehandling, under surfing eller med wifi avskrudd.

For meg hadde det faktisk vært greit om Linux leverte blåskjermer som Windows-skjønnheten over, slik at jeg i det minste fikk noe informasjon om årsaken uten å måtte gå via loggføringen (som er skrudd av pga denne buggen). Det som er synd, er at det er så mye maskinvarestøtte og programvare som nå fungerer prikkfritt. Idag installerte jeg f.eks. Skype, og fikk for første gang videokonferansefunksjonen til å virke uten videre. Men det hjelper så lite, når det er et eller annet ved grunnkonstruksjonen som simpelthen ikke virker som det skal.
Den foreløpige løsningen er å starte opp med en tidligere versjon av Linux-kjernen (en interessant funksjonalitet jeg ikke hadde trodd jeg skulle bli avhengig av), men spørsmålet er om jeg ikke må sette av noen dager i desember til å installere nylanserte Fedora 10 eller OpenSuse. Nok en gang: hold dere unna, folkens. 🙂