I forsøket på å lokke barn og unge til å konsumere flere av forlagsbransjens produkter, har vi sett alt fra leseløver og lesehester til lesepirater. Men skal man tro Arne Svingen og Steffen Sørum i Dagbladet mangler vi lesesjefer, i denne sammenhengen unge lesere som er informert om ny norsk barne- og ungdomslitteratur skrevet av forfattere som Svingen og Sørum. Kjernen i lesesjef-strategien er et nettsted som skal se omtrent slik ut:
Ett nettsted og én papirkatalog som samler all barne- og ungdomslitteratur som kommer ut samme år. På nettsiden finnes lenker til hjemmesider, omslag, bilder og forlagsinformasjon om bøkene, og gjerne lydboksnutter, illustrasjoner og små tekstutdrag. Her er også informasjon til elevenes litteratur- og forfatteroppgaver. På nettsiden og i katalogen kan elever, lærere, barnehageansatte og foreldre gå inn og finne informasjon om årets barne- og ungdomslitteratur.
Om dette anakronistiske 1.0-konseptet virker kjent, skyldes det kanskje nettsteder som Barnebok.no, Barnebokkritikk.no, Bokpallen.no, Lesebua, Lesestafetten.no, tXt.no, Lesehulen.no, Barnelitteratur.no, Gi rom for lesing, Troll i Ord, Boksøk, Ønskebok.no, Skoleverkstedet eller Lesefrø. Tenk på en kombinasjon av “bok” eller “lese” og et annet ord, og sjansen er at stor for at noen der ute har funnet ut at akkurat den kreative sammenstillingen er det som skal til for å øke lesingen mellom to permer i Norge.
Ingen må tro at det stopper der, i et land av rause kulturpolitikere med begrenset nettkompetanse: Litteratursiden.no er underveis, og lenger ut i løpet kan man se for seg et tilnærmet endeløst antall nettsteder basert på bøkene som etterhvert skal tilgjengeliggjøres av NBDigital. Så selv om prosjekt Lesesjef tar til orde for å bruke en nettbokhandel i undervisningen, og i det store og hele representerer et simplistisk og antikvarisk syn på lesing, har det en sjanse til å få støtte.
I så fall bør rette offentlige myndighet skynde seg. Ifølge Domeneshop var lesesjef(en/er).no ledig da jeg skrev dette, men det skal ikke mye til før man er i samme situasjon som med bibliotek.no. A propos nettkompetanse, lizm. 🙂
30/11/2008 at 13:35
Det er håp for etterslekten! Den yngste her i heimen ble purret ut av sengen i dag etter å ha lest gjennom Den store juleboka. Det tok noen timer…
Men boklyst på nett er greit å lenge noen kan skille bukken fra havresekken og ikke la bokbransjen selv fortelle hva unger skal lese.
30/11/2008 at 13:43
Anita: Sammenblandingen av litteraturformidling og bokreklame er problemet med mange av disse satsingene, og med lesesjef-konseptet er det åpenbart. I det hele tatt hadde ideen hatt noe større troverdighet om den var blitt lansert av noen som ikke har direkte økonomisk interesse av at den gjennomføres…
Istedet for nok et nettsted som videreformidler informasjon produsert av forlag eller bibliotekarer, burde man begynne å tenke på hvordan man skaper en bred og lett tilgjengelig variant av Librarything eller Goodreads på norsk.
30/11/2008 at 14:45
Og som før ser vi i dette innlegget samanblandinga mellom leseferdigheiter og boklesing (særleg romanlesing), og med det ei tilsvarande negativ merking av det enorme spekteret av leseaktivitetar utanfor dette feltet.
30/11/2008 at 15:07
arneolav: Jepp, det er den arkaiske delen. Den simplistiske delen uttrykkes i avsnittet: “Vi mener at den beste måten å bli bedre lesere på, er gjennom gode, medrivende historier. La ungene få fråtse i spenning, fantasy og humor, og lettere finne fram til boka som passer dem selv.”
Det finnes en verden av viktige boktekster som ikke passer inn i disse rammene, og som leserne ikke vil få trening i å lese med Svingens og Sørums opplegg. Men at det kan føre til en viss økning i salget eller utlånet av seriebøker fra de store forlagene, se det er godt mulig.
30/11/2008 at 17:38
Med fare for å slå inn opne dører her, men sidan det no er brakt opp i denne bloggposten: Heilt samd i at ei verd av viktige boktekstar er utelaten her, men ei verd av spørsmål til kva lesing eigentleg er og skal vere godt for er også utelaten, når ein på denne måten (av f. eks. økonomiske årsaker) snik-innfører eller -vedlikeheld definisjonen “lesing = boklesing.” Kva med “lesing = strategiar for å tileigne seg matematikkunnskapar?” “Lesing = navigering i ulike semiotiske og sosiale felt på nettet?” “Lesing = å forstå dei store og små teikna og tekstane rundt oss som gjer det mogleg å delta i samfunnet?” Eller alle desse, inkludert “Lesing = å kose seg med fiksjonstekstar?” Dette vil i så fall stille desse kampanjane du listar opp her i eit heilt nytt lys.
30/11/2008 at 18:00
arneolav: Noe av det mest slående med mange av lesestimuleringstiltakene, er hvor lett de gjør tilværelsen for stimulererne. Ved å basere seg på en tekstoppfatning fra tiden før nettet (for ikke å si TV eller tegneserier), slipper mange forfattere, bibliotekarer og lærere å lære seg noe nytt. Eller om man vil: lesesynet som fremkommer i debattinnlegget framstår som totalt rotfestet i de voksnes barndom – en barndom som definitivt ikke inneholdt navigering i semiotiske felt på nettet, eller for den saks skyld onlinespill som litterær genre. Jeg vet, for jeg levde i den überdølle tidsalderen… 😉
01/12/2008 at 00:40
Det der var en samlig pinlige dårlige nettsider. Jøss.
01/12/2008 at 00:53
Virrvarr: Er det ikke betryggende å vite at de som blant annet skal formidle din bok er så kyndige udi det digitale? 😉
01/12/2008 at 11:28
Det som absolutt gir størst grunn til bekymring er at alle disse nettstedene er ovenfra og ned, altså basert på vanligvis betalte formidlere (jeg er selv en av dem).
Dernest at det ikke har vokst fram et eller fler leseorienterte nettsteder som leserene selv står for (med unntak av en god del personlige leseblogger). Dermed vil de fleste av disse leseorienterte nettstedene (som har forbausende liten 2.0 mekanikk i bunnen) dø en stille død når budsjettmidlene går til andre prosjekt. Før vi får en norsk LibraryThing (egentlig finnes den vel? http://no.librarything.com) som får almenn oppslutning så regner jeg med at lesing som offentlig prosjekt går mot en stygg død med en gang noen kommer i regjering som krever måling av resultater og valuta for penga.
Inntil den tid er det vel lurt å tenke på hvordan et godt lesenettsted 2.0 ville sett ut og kanskje sette det ut i livet som et dugnadsprosjekt? (ville vært tøft å utkonkurere alle de “proffe” og godt finansierte stedene:-))
01/12/2008 at 11:35
Thomas: Takk for korreksen – selvsagt finnes det en norsk utgave av Librarything! Det betyr at vi egentlig ikke trenger å skaffe ny programvare – infrastrukturen er der allerede, det som mangler er koblingen mellom apparatet har tilgang til departement, bibliotek og skole, og 2.0-folket.
01/12/2008 at 12:28
Treffende… og ja bok.no er også havnet på en adresse i Grenland! Det sier sitt om hele bokbransjen i Norge.
På bokøya har de laget et magisk bokslott ute i et magisk hav. Bokstablen symboliserer hvor mange sider elevene fra 1-7 klasse har lest i høst. http://www.utsira.skole.no/?artID=177&navB=1
Dette involverer også foreldrene som leser i gjennomsnitt 150-300 sider i uka for de yngste podene. Ja det er mye kjekk litteratur for de minste. Vi liker best når det er litt promp og fis ala Reidar Kjelsen 🙂
01/12/2008 at 19:54
Eirik: «I så fall bør rette offentlige myndighet skynde seg. Ifølge Domeneshop var lesesjef(en/er).no ledig da jeg skrev dette.»
Uhm. Det ser ikke ut til at de rakk det, for nå peker samtlige varianter til en eksisternde litteraturside: http://lesesjef.no http://lesesjefen.no http://lesesjefer.no
Hmm. Lurer på hvem den frekkingen kan være? 😉
01/12/2008 at 19:56
Asle: LOL * lyden av lesenettstedkonsept som styrter ned i flammer *
01/12/2008 at 21:33
Hehe. Men jeg vil gjerne få lov til å nevne at «de» er velkommen til å kjøpe domenene. Selv sitter jeg i samme knipa, da jeg har Fortellinger.net, men så gjerne skulle hatt Fortellinger.no, som ble registrert på nøyaktig den samme datoen som Fortellinger.net i februar 2001. Nå har jeg lagt inn et bindende bud på Fortellinger.no på 1000 euro (omtrent 9000 kr) hos Sedo (http://tinyurl.com/6czn57), men tviler jeg får det for den summen, da det egentlig er lyst ut for 2000 euro. Dette er penger jeg egentlig ikke har. Med andre ord, lesesjef.no-domenene selger jeg gjerne, og da for en sum tilsvarende det Fortellinger.no kommer til å koste meg, pluss litt ekstra oppå der …
Jepp, livet er urettferdig, og nå har jeg bidratt til å gjøre det litt urettferdig for andre også – men det føles ikke feil av meg, merkelig nok. o)