I 2009 kommer det amerikanske luftforsvaret for første gang til å kjøpe inn flere ubemannede fly enn bemannede, meler NetworkWorld.com. Per idag er 85 % av USAFs ubemannede flystyrke utstasjonert i det sørvestlige Asia (les: Irak, Afghanistan og grenseområdene i Pakistan), og til enhver tid er 27 slike fly på patrulje i dette luftrommet. Planen er å fordoble antall fly innen 2012.

File:MQ-9 Reaper in flight (2007).jpg

Det ubemannede flyet MQ-9 Reaper (kilde: Wikipedia)

Og USAF er ikke alene: alt fra tollmyndigheter og Department of Homeland Security til NASA tar nå i bruk ubemannede fly i stadig større grad. Det er lett å forstå hvorfor: ubemannede fly (forkortet UAV for Unmanned Aerial Vehicles) er gjennomgående billigere i innkjøp og drift, kan holde seg i luften uten etterfylling av drivstoff mye lengre enn bemannede fly (modellen over flyr 14 timer i strekk, andre modeller klarer over et døgn), og utsetter ingen piloter for fare.
Små behøver de imidlertid ikke å være. MQ-9 Reaper har et vingespenn på 20 meter og en maksvekt ved takeoff på nesten 5 tonn. Hvilket må få oss til å spekulere på hvor langt denne prosessen kan gå. Northrop Grumman  X-47B er et ubemmanet reknognoseringsfly på størrelse med et konvensjonelt fly, det samme er Boeings jagerprototyp X-45. Begge er istand til å fly uten menneskelig kontroll, og vil kunne utsettes for belastninger langt hinsides det mennesker er istand til å tåle.
Det er ikke vanskelig å se for seg små og lette supersoniske utgaver av disse robotflyene, som kan skytes opp fra lastebiler eller mini-hangarskip til en brøkdel av prisen det koster å vedlikeholde dagens infrastruktur med flybaser osv. I det perspektivet er det grunn til å spørre seg om ikke regjeringen hadde gjort et annet valg enn F-35 om året var 2018 og ikke 2008.