VG Nett har en lengre sak med Jon Bing, Kristine Løwe og undertegnede i dagens utgave. Anledningen er publiseringen av trafikktall som viser at vg.no er og blir den ubestridte kongen på haugen: VG Nett er simpelthen det mest leste tekstmedium noensinne i Norge. Jeg kommer grundig til orde og er presist gjengitt, men helt nederst i setningen blir jeg litt snau når jeg uten videre sier: «Det er ingen grunn til at kvaliteten på journalistikken vil lide ved å flyttes til nettet.»
Utgangspunktet mitt her er at mediet i seg selv ikke avgjør kvaliteten på innholdet. Det er ikke noe ved cellulose per se som tilsier at journalistikken blir mer skarpskodd når trær må bøte med livet. Derimot er det ikke vanskelig å se at samspillet mellom medier, forretningsmodellene de baserer seg på og brukernes vaner og forventninger spiller en stor rolle. Og det kan selvsagt påvirke journalistikkens form og innhold.
Nettavisen er fremdeles et ungt medium, og bærer preg av en nær fortid der den fungerte som dumpeplass for materiale som var ment å gi mange treff, mens det «ordentlige» stoffet sto på papir. Fremdeles har mange nettaviser (også VG) for vane å skille mellom innhold på papir og nett, men det kommer til å endre seg. Jeg nevnte Christian Science Monitor for VG, en amerikansk kvalitetsavis som fra april i år blir nettavis på ukedagene og kun utgis på papir i helgene.
Denne modellen kan bli aktuell for mange norske aviser i det kommende tiåret, med Dagbladet som en åpenbar kandidat (et populært nettsted, synkende papir-opplagstall og et godt etablert helgemagasin). Når dette skjer, blir nettavisen ikke bare stedet for den som vil ha korte, kjappe nyheter. Nettet blir et must for alle avislesere, også de som ønsker seg lange kvalitetsartikler. Eller om man vil: samspillet mellom mediet, forretningsmodellen og brukerne endrer seg.
Amerikanske nettaviser og -tidsskrifter har lenge innsett dette, og vi ser også en klar trend i den samme retningen i norske nettaviser. Dagbladets Magasinet-seksjon publiserer for eksempel jevnlig lange feature-artikler og intervjuer. VG-artikkelen jeg uttaler meg i er i og for seg et eksempel på det samme: med sine 921 ord er den langt over gjennomsnittslengden på typisk kjappkjappe nyhetssaker av det slaget man finner så mange av på landets største nettjournalistiske dumpeplass, nrk.no.