…med et opplagsfall på 2,8 % i 2008, så ta en titt på tilstanden hos “lillebror”, forlagsbransjen. Der var januarsalget av skjønnlitteratur for voksne (aldri spesielt godt, men dog) 25 % lavere enn på samme tid ifjor. På årsbasis var reduksjonen 18 %. Salget av sakprosa falt noe mindre enn salget av skjønnlitteratur, noe som sannsynligvis skyldes Snåsamannens suksess i et marked som trenger bestselgere for å få gode resultater. Tom Dahl, direktør i CappelenDamm, forklarer det slik:

Slike svingninger skyldes ene og alene hvilke titler som har kommet ut det aktuelle året, så jeg ville ikke tatt dette som et tegn på at norsk litteratur ikke selger godt i bokhandelen lenger.

Tja, si det. Jeg hører til dem som mener at Norli-kjedens nesten-konkurs forleden faktisk er en indikator på at salget ikke er hva det burde være. For ikke å snakke om det dalende salget av smale skjønnlitterære titler, og det mangeårige fallet i salg og utlån av sakprosa. Selv om bokbransjen er mer nasjonal (for ikke å si nasjonalistisk) enn bransjer flest, er den ikke mindre globalisert enn at den dype krisen i den amerikanske bransjen også kan få betydning her.
Det har aldri vært fett å være forfatter, og marginene er tradisjonelt knappe i bokbransjen. Og nettopp derfor er det grunn til å ta tall som dette på alvor. Jeg har tidligere sagt og skrevet at jeg neppe vil utgi flere bøker etter konvensjonell forlagsmodell etter astronomiboka som kommer i vår. Det er en beslutning det stadig blir lettere å forsvare ut fra et karrieremessig og økonomisk ståsted, dessverre.