Forfatteren Dmitrij Orlov, som tidligere er omtalt i denne bloggen, holdt nylig en interessant forelesning for “The Long Now Foundation” der temaet var sammenbrudd i samfunnsordenen. Nå er det foreløpig ikke mye som tyder på at USA eller den vestlige verden forøvrig står foran en snarlig kollaps, men i en såturbulent tid som vår er det nyttig å tenke det utenkelige. Orlov, som opplevde Sovjetunionens fall og kaoset som fulgte på nært hold, vet åpenbart endel om hvordan en slik prosess kan arte seg.

Med et kynisk-ironisk tonefall som kan minne litt om holdningen til sovjetiske opposisjonelle i sin tid, inntar Orlov betrakterens rolle og lister opp de ulike faktorene som spiller en rolle når alt raser sammen. I foredraget Closing the ‘Collapse Gap, som ifølge Orlov er blitt lastet ned noen millioner ganger siden det ble lagt ut i 2006, oppsummerer han faktorene punktvis. Og det han finner er strukturelle forskjeller på Sovjetunionen og USA, som tyder på at førstnevnte var bedre rustet til å motstå krisen da den kom. Noen punkter:

  • Sovjetunionen hadde lite privatbilisme og et kompakt bosetningsmønster. Det gjorde det lettere å transportere befolkningen og vedlikeholde infrastrukturen enn det vil bli i USA, hvor nesten alle er avhengige av privatbiler og et fungerende veinett.
  • I Sovjetunionen var boligmassen eid av staten, hvilket innebar at folk stort sett kunne bli boende etter sammenbruddet. I USA er de fleste boliger i praksis eid av private banker, hvilket vil føre til at en stor del av befolkningen blir hjemløs når pengesystemet kollapser.
  • Sovjetere flest var statsansatte. Fordi statsbyråkratier i sin natur er trege, vil de vente lengre med å si opp ansatte enn private selskaper. I USSR fikk folk god tid på seg til å tilpasse seg den nye virkeligheten – i USA vil titalls millioner miste jobben på kort tid.
  • Boligmangelen i Sovjetunionen hadde skapt en situasjon hvor flere generasjoner bodde under samme tak. Dermed var folk vant til å ha det trangt, og omgitt av familie de kjente og kunne stole på. I USA lever langt flere alene, og familien er gjerne spredt over et stort geografisk område.
  • Sovjetunionen var selvforsynt med energi, og energimarkedet var kontrollert av staten. Da systemet brøt sammen, kunne energi fortsatt leveres til befolkningen til statsfastsatte priser. USA importerer 65 % av oljen sin, og har et privat energimarked. Det er en oppskrift på hyperinflasjon på energimarkedet i en kollaps-situasjon.

Det er viktig å merke seg at Orlov ikke er noen nostalgiker på sovjetdiktaturets vegne. Men han påpeker at et sosialt sammenbrudd må sees i sin kontekst, og da er det ikke gitt at vår samfunnsform – sine mange sterke sider til tross – er den som er mest levedyktig.