asus-eee-pc-1000h-mini-laptopTirsdag denne uken måtte jeg levere min Lenovo Thinkpad T61 inn til reparasjon, og var uten jobbmaskin for første gang på lenge. Jeg hadde bestemt meg for å kjøpe en netbook som en billig erstatningsmaskin, og gikk etter litt research for Asus Eee 1000H. Hos Digital Impuls betalte jeg 3650 kroner for en utgave med 160 GB harddisk og 2 GB minne, med andre ord 30 % av de 12 500 jeg betalte for Lenovoen ifjor.
Jeg var svært nysgjerrig på hvordan Asusen ville håndtere mitt daglige arbeid, og er så langt positivt overrasket. Jeg hadde forventet at maskinen skulle greie seg tålelig bra, men ikke at den på så mange områder skulle være bedre enn en fullversjons bærbar PC i forretningsklassen, og alt i alt komme ut som nesten jevngod. Hvorfor ser du nedenfor:
Fordel Asus
Støtte for eksternskjermer: På Eee brukes Fn+F8 til å “bla” gjennom ulike alternativer (begge skjermer på, kun ekstern skjerm, opprinnelig oppsett), og støtten for eksterne skjermer og projektorer ser ut til å være svært god. Jeg hadde ingen problemer med å koble meg til skrivebordsskjermen, vår Sony HD-TV eller to ulike projektører.  Thinkpaden er mer kronglete, både i Windows og Linux har jeg måttet droppe standardfunksjonen Fn+F5 og gå inn i programvaren for Nvidia-skjermkortet for å få projektører og eksternskjermer til å fungere.
Vekt: Inklusive lader veier Asusen omtrent det halve av Lenovoen, det vil si 1,5 kilo. For en som reiser mye i forbindelse med jobben er halvannen kilo spart halvannen kilo man ikke sleper rundt på. Tro meg: det betyr en hel del.
Batterilevetid: Den oppgitte batterilevetiden var grunnen til at jeg gikk for Asus. I tester blir levetiden målt til mellom 5 og 6 timer avhengig av bruk, et inntrykk som bekreftes av min bruk så langt. Da batteriet i Lenovoen var helt nytt, klarte jeg å skvise 2,5 timer ut av den på en god dag. Ifor mange situasjoner på reise er det for lite, rett og slett.
Varmeutvikling/viftestøy: Asusen er klart kjøligere enn Lenovoen, og på batteri med strømsparing på er den ofte helt kald. Tilkoblet nett med full kapasitet (“High Performance”) er viftestøyen hørbar, men på et lavt og behagelig nivå. Lenovoen blir ikke bare glovarm i perioder, den har også en langt mer merkbar viftestøy.
Kortleser og webkamera: Begge maskiner har samme antall utganger – 3 USB, Ethernet, lyd osv, men Asusen har i tillegg innebygd SD-kortleser og et 1,3 megapixels webkamera (Skype er preinstallert og har sin egen startknapp på tastaturet).
Trådløst: Ikke bare virker det som om nettverkskortet i Asusen finner nettverket vårt mye raskere enn både Thinkpaden og Jorunns Macbook Pro, men muligheten til å velge mellom ulike oppsett for wifi og Bluetooth er smart. Det er lett å tenke seg situasjoner der du vil spare strøm ved å skru av wifi, men samtidig vil ha på Bluetooth, for eksempel. Bryteren som skrur alle av alle nettverk på Lenovoen virker litt primitiv i sammenligning.
Uavgjort
Lettere jobbprosesser: Ved kjøring av programvare som OpenOffice eller Opera merker jeg ingen vesentlig forskjell på Centrino-prosessoren i Lenovoen og Atom-prosessoren i Asusen (vel å merke etter at jeg har skrudd opp farta på Atom-prosessoren til “High Performance”).
Vising av film i lavere oppløsning: Filmvisning i vanlig TV/DVD-oppløsning går like greit på begge maskiner. Det rapporteres at Atom-prosessoren sliter med å vise full HD-film, men det har jeg ikke hatt sjansen til å prøve ennå.
Fordel Lenovo
Tyngre prosesser: Når flere programmer er åpne samtidig, som f.eks. OpenOffice, Gimp og Firefox, opplever jeg at det går tregt å bytte vindu på Asusen. Firefox er spesielt utsatt, særlig når jeg er på nettsteder som er avhengige av javascript eller Google Gears. Ditto for visning av Flash-video – her opplever jeg at det kan hakke i høy oppløsning om ikke farten er skrudd helt opp. Planetarieprogrammet Stellarium ser foreløpig ikke ut til å trives veldig godt, det kan kanskje at det er temmelig regnekrevende.
Internskjerm: En 10 tommers 1024×600-skjerm kan selvsagt ikke sammenlignes med Lenovoens 14 tommer og 1440×900. Mens det er mulig å jobbe en full dag på sistnevnte, merket jeg et velkjent knipetak mellom øynene etter en times arbeid på Asusen. Når det er sagt er den lille netbookskjermen både god og skarp, og har få problemer med å vise de fleste nettsteder korrekt.
Tastatur: Igjen virker det kanskje urimelig å sammenligne maskiner av ulike størrelse. Men jeg ble faktisk positivt overrasket av Asus-tastaturet, som har fått endel pepper i anmeldelser. Bredden var godt unyttet, og tastene hadde relativt god feedback. Jeg ville være istand til å taste mye lengre på denne maskinen enn jeg ville orke å se på skjermen, for å si det slik. Det som slår mest negativt ut er plasseringen av høyre SHIFT-tast, som står så tett på pil-opp-tasten at man stadig ender opp med å skrive midt i setningen over istedenfor å lage stor bokstav.
Pekeutstyr: Om ikke alle liker Thinkpad-styrepinnen (jeg syns den er genial), er det vanskelig å se for seg at noen kan like løsningen som er valgt på Asusen. Her er museknappene så harde å trykke ned at man virkelig må anstrenge seg, og de er dekket av en aluminiumsplate som gjør det vanskelig å vite nøyaktig hvor man skal trykke.
DVD-spiller: Et stort “tja”, dette. Jeg kan sant å si ikke huske sist jeg spilte en DVD på min bærbare, og programvare og operativsystemer er jo ting man gjerne oppgraderer via nettet eller installerer med minnepinne nå til dags.