Som faste lesere av denne bloggen kanskje vet, har jeg i snart et tiår brukt Linux, de senere årene i form av varianten Ubuntu. Min siste oppgradering til versjon 8.10 var sant å si en smertefull affære, med flere bugger å arbeide seg rundt enn det er stjerner på himmelen en mørk natt på fjellet (vel, det virket i alle fall slik). Selv om systemet har vært noenlunde stabilt det siste halvåret, har det åpenbart vært preget av de mange Langbein-løsningene jeg har måtte ty til for å holde det gående.
Derfor nølte jeg ikke lenge med å oppgradere til versjon 9.04 (versjonen som slippes i april 2009, get it? 😉 ). Det er mulig å oppgradere systemet ved et enkelt klikk på en knapp systemoppdateringen (Update Manager), men jeg har hatt dårlige erfaringer med slikt tidligere og valgte å gå for en “ren” installasjon. Jeg har partisjonert harddisken (delt den inn) slik at selve Linux-systemet er separat fra datafilene, som dermed ikke berøres i det hele tatt.

Dette var første gang jeg har installert via USB-minnepinne. Jeg lagde den ved å laste ned ISO-filen fra pekeren over, og legge den inn på en pinne på 1 GB via Ubuntu-funksjonen “USB Startup Disk Creator” (det finnes også enkle metoder som ikke krever Linux i utgangspunktet, som programmet UNetbootin). Deretter valgte jeg USB som oppstartsdisk på Thinkpaden, og klikket meg gjennom en installasjonsmeny som er enklere enn noensinne. Selve installasjonsprosessen gikk raskere enn noensinne – etter knappe 10 minutter var Ubuntu 9.04 klart til bruk.
Som en rekke anmeldere har påpekt, er det denne gangen ikke gjort mye med utseendet. Men under panseret har det åpenbart skjedd forandringer. Dvalefunksjonen fungerer endelig. Systemet er påfallende mye raskere, både under bootup, innlogging og ved oppstart av minnesvin som Openoffice, Firefox og Evolution. Ikke minst gjelder dette Firefox, som kunne bruke opptil et minutt på å gjøre seg klar til bruk på 8.10. Ildreven er nå oppe etter få sekunder.
Også tilkobling til trådløsnettverket vårt ser ut til å gå betydelig raskere enn før. Når også Skype, Spotify, Dropbox og andre eksterne livsnødvendigheter sklir rett på plass uten protester, kan man ikke kalle det annet enn en god start, altså. Jeg krysser fingrene, dog.. 😉