De siste dagene har den delen av bloggosfæren som er opptatt av grenselandet mellom papir og nett summet av kommentarer til Steven Johnsons artikkel i Wall Street Journal, How the E-Book Will Change the Way We Read and Write. Johnson er en habil journalist og blogger jeg har hatt stor sans for til tider – det hender fremdeles jeg bruker noen av eksemplene og argumentene fra bestselgeren Everything Bad Is Good for You, for eksempel.
Men samtidig har jeg lenge ment at Johnsons forfatterskap kan preges av mangel på dypere analyse, og dette er et inntrykk som bekreftes av WSJ-artikkelen om ebokas påstått revolusjonerende virkning på lese- og skrivekulturen. I utgangspunktet har Johnson gode observasjoner av hvordan Amazons ekstremt brukervennlige Kindle-system påvirker brukernes lese- og kjøpevaner. Betraktningene om hva som kan skje dersom man får en løsning som på et eller annet vis inkluderer Google Book Search er også interessante:
Before too long, you’ll be able to create a kind of shadow version of your entire library, including every book you’ve ever read — as a child, as a teenager, as a college student, as an adult. Every word in that library will be searchable. It is hard to overstate the impact that this kind of shift will have on scholarship. Entirely new forms of discovery will be possible. Imagine a software tool that scans through the bibliographies of the 20 books you’ve read on a specific topic, and comes up with the most-cited work in those bibliographies that you haven’t encountered yet.
Kanskje er det slike applikasjoner som bør legitimere satsingen på prosjekter som NBDigital, snarere enn tanken om vi skal sittte pal og lese lange tekster på PC-skjermen. Men i all sin entusiasme overser Johnson en og annen viktig detalj. Som for eksempel at Kindle-systemet er evig langt fra å kunne revolusjonere noe som helst, når Amazon ikke viser tegn til å satse på 90 % av det potensielle markedet og isteden tvinger de aller fleste engelskspråklige kunder til kredittkortkrumspring som dette.
Eller som at ebøkene Johnson kjøper til sin Kindle kun er til utleie, under betingelser som når som helst kan forandres av Amazon. Det er intet i teksten som tyder på at Johnson ser for seg “skyggebiblioteket” som noe annet enn en svært avansert utgave av dagens DRM-baserte systemer. Han nevner ikke rettighetsspørsmålet med et ord, til tross for at det i årevis har definert rammene for Amazon og Google-prosjektene på måter som har hemmet innovasjon og fremmet utviklingen av en teknologisk monokultur. Googlezon-scenariet er ikke på noen måte dødt og begravet.
I dette landskapet ser Johnson for seg at det vil sprette opp “booklogs”, en bloggkategori som hovedsaklig befatter seg med ebøker og som henviser til dem ved å peke direkte til sider eller avsnitt. Han tror det vil føre til at vi får en helt ny type samtaler på nettet, basert på sitater fra bøker. Som følge av dette vil Google begynne å indeksere og rangere individuelle boksider, basert på antall pekere til sidene. Det i sin tur vil skape en situasjon der det ikke er hele boka samlet som får fokus, men de interessante delene av bøkene. Den lineære, enhetlige boka pulveriseres, og skaper grunnlag for en helt ny gren av medieøkonomien:
In this world, citation will become as powerful a sales engine as promotion is today. An author will write an arresting description of Thomas Edison’s controversial invention of the light bulb, and thanks to hundreds of inbound links from bookloggers quoting the passage, those pages will rise to the top of Google’s results for anyone searching “invention of light bulb.”
Inspirerende nok, inntil man kommer til delen der Johnson nevner at det p.t. ikke finnes noen etablert standard for å peke direkte til en side eller et avsnitt i en bok. Det tas for gitt at boknavigering vil være sidebasert i fremtiden, men sies intet om hva forlagene må gjøre for å samkjøre pagineringen i ulike versjoner av samme bok (avgjørende for å unngå lenkeråte i booklogosfæren). ISBN-nummeret er den avgjørende parameteren i den hypotetiske pekerstandarden, men blir heller ikke omtalt enn si problematisert.
Johnson skal ha for at han selv påpeker at utviklingen på leseplatemarkedet arbeider mot en ny pekerstandard, da et hovedargument for leseplater er muligheten til å forandre skriftstørrelsen, noe som igjen endrer pagineringen. Men da blir konklusjonen – at et gjennombrudd for den nye pekerbaserte medieøkonomien kan skape en aksept for mikrobetaling som i sin tur redder den papirbaserte pressen – enda mer meningløs enn den har virket når andre har fremsatt den.
For noen dager siden skrev jeg om forskjellen på prognoser, scenarier og visjoner i fremtidsbloggen. Hvor havner Steven Johnsons artikkel om vår nære bokframtid på denne skalaen? Den er så definitivt ingen prognose. Her er det knapt noen tall å forholde seg til, ei heller noen klar trend som kan fremskrives noen år inn i fremtiden. Det er heller ikke noe som tyder på at Johnson har gjort den nødvendige analysen av drivkreftene i markedet (Amazons og Googles strategiske valg, utviklingen i den eksisterende bokbloggosfæren o.l.) som ville ha gjort artikkelen til et scenario.
Isteden fremstår artikkelen i sin helhet som en visjon. Dette er Steven Johnsons dypt personlige refleksjoner rundt fremtiden slik han håper den vil bli. Det er intet galt med visjoner i seg selv – på sitt beste kan de inspirere og veilede oss i arbeidet med å forstå fremtiden. Men når de bidrar til å sementere ønsketenkning, kan visjonene føre oss på ville veier. I dette tilfellet er det åpenbart at ønsketenkning dominerer visjonen totalt.
Jeg vet det, fordi jeg har stått for så mye av den selv. Jeg har også vært en av de teknologisk interesserte skribentene som med utgangspunkt i egen entusiasme – og lite annet – har ventet i årevis på ebokrevolusjonen som aldri kom. Jeg har simpelthen vært som Linus i “Peanuts”, som setter seg i gresskaråkeren og venter på “The Great Pumpkin“. Det tok litt tid, men jeg oppdaget da til slutt at det store gresskaret aldri kommer.
05/05/2009 at 10:19
Jeg har testet ut ebok-lesning på PDA, og var en stund ganske entusiastisk, men akkurat nå tror jeg det er lite som kan skje som kan gjøre at jeg dropper papirboka .. noensinne. Selv om softwaren ble god nok til å organisere lesingen slik jeg ønsker, (som en kø, dvs. FIFO – lett med papirbøker, du bare setter dem oppå hverandre), kommer det nok ikke til å skje. Spørsmålet blir så hva folk som vokser opp med god ebok-teknologi kommer til å velge.
Btw, teknologi-knurreren Nick Carr er usedvanlig sarkastisk for tiden.
05/05/2009 at 11:03
Hei!
Det som er så fint med teknologisk utvikling er at det som er enklest og best presser seg frem til slutt. Det tar gjerne lang tid, men før eller siden så vil enklest, best og billigst nedbryte mer tungvindt, dårligere og dyrere.
Det er mange krefter som motvirker denne utviklingen, men ingen som stopper den.
Bøker kommer fortsatt til å finnes, men da på linje med Vinyl, altså som samleobjekter for spesielt interesserte.
For dagsaviser tror jeg historien vil ta en annen vending. Før eller siden, så vil produksjon og distribusjon av papiraviser bli så mye dyrere og mer energikrevende enn nyere alternativer at det hverken kan forsvares ut fra et energiforbruks-, praktisk -, eller økonomisk synspunkt.
Mvh Tor Arne Pedersen
– med tro på fremtiden og teknologisk evolusjon
05/05/2009 at 12:52
Bjørn: Stund siden jeg har lest Carr. Takk for påminnelsen!
Tor Arne: Problemet er at vi her og nå ikke kan si noe sikkert om hva fremtidens marked vil oppfatte som enklest og best. Det eneste vi kan gjøre, er å redusere usikkerheten ved å analysere data og trender som er kjent idag. Det er det suksessbedrifter som Apple og Nokia gjør hele tiden, og det er det Steven Johnson ikke engang har prøvd seg på i sin artikkel. Velformulert synsing, bevares, men like fullt synsing. 😉
05/05/2009 at 14:17
Vi er da såpass oppegående at vi ser at å trykke ting på papir, stifte det sammen og kjøre det rundt om kring ikke er spesielt praktisk. Når vi da legger til at kvalitet på leseplater/mobil+++ går opp, og pris ned, så ligger det litt i kortene hva som skjer et stykke frem.
For aviser, så er det engangsbruk. Les og kast. For bøker, så kan dem heldigvis leses flere ganger, men de har sine svakheter de også. For eksempel så tror jeg samtlige skolebøker barna mine har hatt inneholder flere fakta- og/eller skrivefeil. Det blir ikke rettet (uten å trykke på nytt).
For leseplate -> bruk mange ganger. Er det feil i skoleboka? *taste* *taste* – Sånn nå er det rettet, for alle i hele verden.
Leseplate (noen år frem i tid) *er* mer praktisk og mindre ressurskrevende enn aviser og bøker. Det er ikke synsing en gang, men en observasjon.
Mvh Tor Arne
05/05/2009 at 14:19
Nå er jo papirboken en veldig enkel og god teknologi. Den er litt som Kalashnikoven. Ikke helt det ypperste i funksjonalitet, men robust, pålitelig, enkel å bruke – og med veldig lang levetid.
05/05/2009 at 14:28
Har du prøvd å skyte med ei bok???
05/05/2009 at 14:28
Tor: Det er en observasjon basert på selektive data, som ikke er det samme som en markedsanalyse. At mange foretrekker skjermlesing framfor papiraviser, er forlengst etablert. Hvorvidt leseplater klarer å vippe PCer og smarttelefoner av pinnen, er langt mer usikkert. Jeg tviler sterkt, noe jeg har argumentert for ofte i denne bloggen.
Bjørn: Jo mer jeg leser på leseplate, desto gladere blir jeg i papirboken.
Åsmund: Mythbusters bygde et potensielt dødelig skytevåpen (armbrøst) av avispapir. Så ikke undervurder papirboka der, min gode mann. 😉
05/05/2009 at 14:34
Det har du rett i Bjørn. På den andre siden så er det sjelden penn eller blyant slutter å virke også, men det er alikevel enklere og mer praktisk å diskutere dette her, enn om vi skulle skrive og sende lapper til hverandre. Steintavler har forresten en levetid som langt overgår papir også. Ikke brenner de eller blir ødelagt av regn heller.
05/05/2009 at 14:43
OK, nå må jeg nok snart bruke dagen til noe annet enn å kommentere her, men må ha en siste.. Erik: Jeg anser leseplater, mobiltelefon, pda, bærbare PC, nettbærbar ++ som “samme suppa” litt frem i tid, da disse stadig får likere funksjonalitet. Litt unyansert der, men jeg tror jeg er inne på noe. Kommer tilbake til dette på min egen blogg en dag jeg har tid.
05/05/2009 at 14:54
Tor Arne: Da er vi antagelig ganske enige likevel. Ser fram til å lese ditt innlegg. Fortsatt god arbeidsdag (?) 🙂
05/05/2009 at 15:12
Erik: Nylig bygget de også en båt av avispapir.
Tor Andre: Jeg påstod ikke at papir er den beste teknologien til alle formål, ei heller at alle enkle teknologier er gode, bare at papirboken er en veldig god teknologi for sitt formål. Men det blir spennende å se hva alle andre boklesere velger, spesielt når man får perfeksjonert eboken.
05/05/2009 at 15:52
Bjørn: Avispapirbåten var helt rå. Jeg ville ikke ha seilt til Danmark med den, dog.
12/05/2009 at 23:28
Det virker som om flere jobber med lesebrett spesielt myntet på (bl.a.) avisbruk for tiden:
http://www.tu.no/forbrukerteknologi/article208737.ece
Aftenposten har lesebrett til utprøving fram til oktober og skriver på abonnementsidene sine at de skal få forbedret PDF-løsningen sin løpet av 2009.
Miljømessig synes jeg det blir vanskeligere og vanskeligere å rettferdiggjøre den enorme mengden papiravfall avislesingen min produserer. Nettlesing blir aldri mer enn skumming, så jeg vil ha en “cold spot” for å lese i ro. Og så slipper man at budet glemmer seg annenhver dag…
12/05/2009 at 23:48
Niki: Det finnes utvilsomt endel som tenker som deg. Jeg opplever ikke nettlesing på samme måten, og som jeg er inne på i en annen posting er abonnement per leseplate ikke på noen måte istand til å redde avisenes økonomi – om den nødvendige infrastrukturen i det hele tatt fantes i Norge (hvilket den altså ikke gjør).
Vi snakker i beste fall om et nisjeprodukt, basert på en teknologi som verken ble utviklet for avislesing eller egner seg spesielt godt for det idag (jeg har prøvd). Den voldsomme hypen av Kindle vi ser i norsk presse for tiden, tilskriver jeg først og fremst behovet for trøst i en vanskelig tid for avis- og forlagsbransjen.
Jeg har ennå til gode å se noen beskrive en strategi som rent faktisk vil plassere et Kindle-aktig produkt med en tilhørende fungerende abonnementsmodell i dine hender i overskuelig fremtid. (Allerede idag kan du lese Aftenposten på f.eks. Sony Reader, men det er via RSS fra nettavisen.)
28/05/2009 at 19:10
Som teknologi-interessert og IT-konsulent, så har jeg stor interesse for e-bok konseptet. Jeg har et lite rekkehus og bøker tar ulidelig stor plass (men det gjør de 5 pc-ene jeg har i huset og…). Men uansett; Om jeg en dag finner ut at jeg ikke orker å ha huset fullt av pc-er, så ville jeg uansett synes at e-bok er genialt.
Til tross for dette stiller jeg meg nøytralt. Jeg har ikke testet det siden jeg synes det er litt for tidlig enda. Men jeg har erfart at det som er lettest og greiest å bruke er det som blir brukt uansett hvor geniale alternativer jeg har. Derfor venter jeg til det blir billig å kjøpe en god E-bok og “time will tell” etter jeg har prøvekjørt det i noen uker eller en måneds tid.
Ps! Med tanke på all skogen som forsvinner til aviser, bøker o.l. og tatt i betraktning av hvilken vei utviklingen går så ser jeg ikke stort annet enn at det kommer til å bli som Tor Arne sier: Bøker kommer til slutt til å bli som vinyl. Et samleobjekt for enkelte.