hero-top-right-05_v244132736_Den lekkert utseende Kindle DX ble presentert forleden dag av Amazon-gründer og manisk (bokstavelig talt) leseplatetilhenger Jeff Bezos. Først og fremst er dette noe så sjeldent i ebokbransjen som en lansering av en stor skjerm (selv om IRex Digital Reader er større, om man skal tro Amazons spekker). Ja, for denne teknologiens stygge lille hemmelighet er at oppløsningen og skjermstørrelsen ikke er mye å skryte av.
Nå sørger den elektroniske blekkteknologien riktignok for at man ikke affiseres så sterkt av en oppløsning på 800×600 bildepunkter som man ville gjort på en vanlig flatskjerm. Men størrelsen (rundt sju tommer for Sony Reader og gamle Kindle) merkes svært godt når man skal lese noe annet enn enkelt strukturerte tekster.
Særlig kan PDF-lesing være en pinefull affære, og derfor er det ingen tilfeldighet at Kindle DX kommer med innbygd støtte for PDF og tung satsing på fag- og lærebøker. Den har også en annen lekker finesse som vil bli verdsatt av alle som leser tekster med mye figurer og diagrammer: innebygde sensorer sørger for å snu skjermbildet når man snur enheten, en prosess som ser ut til å gå svært raskt takket være forbedringer i e-blekkteknologien.
Prisen på 489 dollar taler også sitt tydelige språk om at Kindle DX er rettet mot et annet marked enn de tidligere utgavene. Og som en av dem som leser langt flere rapporter på PDF enn han liker å tenke på, og som seinest igår måtte lese Bibliotekmeldingen på en ASUS Eee fordi Sony Readeren simpelthen ikke gjorde jobben, fremstår DX definitivt som et attraktivt produkt. Hadde det ikke vært for størrelsen.
Isolert sett er en vekt på en drøy halvkilo og mål på 26 x 18 centimeter (godt under et A4-ark) absolutt til å leve med. Men erfaringen med den langt mindre og lettere Sony Reader får meg til å tvile sterkt på at dette blir en dings som slenges i sekken sammen med mobilen og den bærbare så å si alle potensielle kjøpere av Kindle DX allerede eier. Dimensjonene er rett og slett for store til at Kindle DX fungerer som et lettvint dødtidsmedium, på linje med papiraviser eller mobiltelefoner.
Amazon skal også jobbe hardt for å overbevise studenter om å kjøpe denne dyre maskinen, når det store flertallet av de som allerede kjøper e-bøker har vent seg til å lese dem på PC (at studentene ikke kan videreselge bøkene etter bruk, er nok et minus). Enda større blir jobben med å overbevise avisleserne. Det er vel den pågående krisen i avisbransjen som gjør det, men høyttenkning om at papiravisabonnementets redning er nær hefter ved Kindle-prosjektet som tyggegummi under en joggesko.
New York Times (NYT) er selv inne på hovedproblemet med Kindle-modellen: i sin nåværende form er den rett og slett ikke profitabel nok for papiravisene. Kindle-utgaven av f.eks. New York Times kommer uten annonser, og Amazon skal etter sigende beholde 70 % av inntektene. Med en abonnementspris på 10 dollar i måneden innebærer det at aviskonsernet sitter igjen med en årsinntekt på rundt 36 dollar per Kindle-abonnent.
Per idag har NYT 830 000 abonnementer, mens det koster 200 millioner dollar å drive redaksjonen. Om alle NYT-abonnenter skulle konvertere til Kindle imorgen, ville selskapet altså få dekket 15 % av de løpende driftskostnadene med dagens modell. Det er lett å forstå at avisene vil reforhandle avtalen med Amazon, men selv i det usannsynlige tilfelle at fordelingsnøkkelen ble invertert (70 % til aviseierne) ville regnestykket ikke være i nærheten av å gå opp.
I den grad det lar seg gjøre å få lesere som har vent seg til å betale for annonsefrihet til å akseptere reklame, kan annonsene ikke bli påtrengende uten å ødelegge leseopplevelsen (treg skjermoppdatering gjør animerte annonser og helsides annonser utelukket). Bannerannonser av det slaget man så i tidlige nettaviser må altså klare å generere de 85 % av inntektene som trengs for å opprettholde dagens redaksjonsmodell i NYT.
Eller om man vil: Kindle DX vil sannsynligvis bli et interessant nisjeprodukt som gir god inntjening for Amazon. Men liksom forløperne ikke var istand til å levere bokbransjens lenge innvarslede “iPod Moment”, er denne utgaven – og den økonomiske modellen bak den – ute av stand til å påvirke de store utviklingstrekkene nevneverdig.