800px-biandintz_eta_zaldiak_-_modified2

I det siste har jeg brukt litt for mye tid på å ergre meg over at Nasjonalbiblioteket bruker offentlige midler til å lage deprimerende dårlige bildegjengivelser på nettet (joda, saken ruller videre), og det er på tide med noe oppmuntrende. Nærmere bestemt årets Wikimedia Commons-konkurranse, der wikimedianere har stemt på de alle beste bildene blant de mer enn 4,5 millioner frie mediafilene som nå tilbys til alle som måtte ønske å bruke dem.
Vinnerbildet ses over, har tittelen “Horses on Bianditz mountain, in Navarre, Spain. Behind them Aiako mountains can be seen”,og er tatt av Mikel Ortega. Selv en hesteskeptiker må gi seg ende over av dette bildet, men det er på ingen måte den eneste estetiske nytelsen på siden med nominerte. Bildene av en blå isvegg under havet ved McMurdo Sound og  brannmannen i restene av World Trade Center er to slående eksempler på dét, mens Da Vincis berømte fosterstudie viser hvor pietetsfullt man kan digitalisere gammelt materiale.

461px-lange-migrantmother02

Min favoritt på siden er imidlertid klassikeren over. Det er mest kjent under tittelen Migrant Mother, og ble tatt av Dorothea Lange i 1936. Kvinnen på bildet heter Florence Thompson, og var en av de mange som måtte forlate Oklahoma på 1930-tallet på brunn av depresjonen og The Dust Bowl. Ikke bare er det et av fotohistoriens bedre portretter, i USA er det blitt stående som selve symbolet på depresjonen og dens konsekvenser (selv om Wikipedia-artikkelen om Thompson påpeker at sannheten – som alltid – er noe mer kompleks enn man først tror.)