SV og Venstre har vært ganske alene blant norske partier om å ha en klar mening i fildelingsspørsmålet (hvor Rødt står er vanskelig å si, etter Torstein Dahles tilbaketog tidligere i sommer), og har betalt prisen i form av gjentatte og urimelige angrep i en mange måneder lang kampanje som kulminerte med deleikkestjele-oppropet. Nå krever Audun Lysbakken at Trond Giske kommer på banen:

SV har gjort en viktig jobb med å sette tematikken rundt fildeling og kunsteres rettigheter på dagsorden, sier SVs nestleder Audun Lysbakken. – Vår utfordring til Trond Giske er å få i gang et bredt offentlig arbeid rundt dette. Det må være noe av det første de rødgrønne må bli enige om hvis vi vinner valget.

Dette er en interessant utvikling, og neppe den deleikkestjele-folket ønsket seg. En åpenbar hensikt med kampanjen har jo hele tiden vært å få Venstre og SV til å snu og gå inn for strengere lovhåndhevelse, og isteden sier altså Lysbakken dette:

Vi ville ta opp problemstillingen rundt betaling for åndsverk til politisk debatt. Det har vi fått mye juling for, men de som stikker hodet i sanden har sluppet kritikk.

Strutsepolitikerne han henviser til finnes i Ap, Høyre og FrP, som har kunnet skøyte unna problemstillingen ved å bedyre sin motstand mot fildeling i ulne ordelag. Kan hende kommer det en avklaring på den varslede «politikerhøringen» imorgen, men mer sannsynlig vil vi nok engang se representanter for kulturlivet kaste seg over Venstre og SV, mens de tre store slipper unna med å si i litt kraftigere ordelag at etellerannet må gjøres med fildelingsproblemet.
Jeg ble forøvrig minnet om årsaken til kulturlivets uklarhet igår, da jeg leste responsen på kronikken min på Twitter. Det er alltid hyggelig med mye støtte, men det er kritikken og innvendingene som er mest interessante. Og det kom tre innspill fra aktører i kulturlivet som oppsummerer spennvidden på den siden av debatten – og sannsynligvis også internt i de store partiene.
Det første kom fra Per Bangsund, med twitternavn @perban. Han er en av landets mest anerkjente forlagsredaktører, og skrev dette:

Nettgenerasjonen vil vel at alt skal være gratis. Og det som ikke er gratis er en «trusel» mot nettdemokratiet. Eller?

Jeg har jobbet i samme bransje som Bangsund i snart to tiår, og vet at dette standpunktet er utbredt: fildeling er et fjortis- og nerdeproblem som man bare må ta seg sammen til å få løst en gang for alle, uansett virkemidler. Det andre innspillet kommer fra direktør Bjarne Buset i Gyldendal forlag (twitternavn @BjarneBu):

Du burde tenke mer på det Storebrorsamfunnet Venstres løsninger kan føre til. Et statsforlag som registrerer alt kulturforbruk?

Buset hører til den harde kjernen av DRM-ideologer i bokbransjen. Mens man av og til kan lure på om kulturarbeidere skjønner hva vi diskuterer, er det ingen tvil om at Buset vet hva dette handler om. Derfor vil han avlede debatten fra personvernspørsmålet, som han vet er fildelingsoppropets akilleshæl, ved å slenge ut besynderlige påstander som den over.
Den tredje gruppen er den mest interessante, fordi den sannsynligvis er størst. Den representeres av artist Bjørn Eidsvåg (@eidsvag) som igår twitret følgende:

..jeg har brukt to timer på å lure på om jeg skulle gå en tur og ti min på å avvise @asrtonewth sitt innlegg om fildeling i db.no, som tøys

Jeg svarer ham slik:

@eidsvag Så du syns personvern og rettssikkerhet er tøys? Jaja. Da bekrefter du forsåvidt behovet for å skrive min kronikk.

Til dette repliserer han:

@astronewth jeg hadde en tweet før den som en slags overskrift. Jeg syns du sier kloke ting,men jeg sier begge deler: opphavsrett-personvern
@astronewth kjemp sammen med oss – dine kollegaer, for begge deler. Vi trenger hue ditt.

Bjørn Edsvåg er med andre ord usikker. Han har skjønt problemstillingen, men sliter med å finne balansen mellom egne og brukernes rettigheter. Det er en ærlig sak, og det er en tankeprosess jeg selv har vært igjennom. Hadde tvilen Eidsvåg gir uttrykk for (og som jeg også vet deles av andre som står bak oppropet) avspeilet seg i deleikkestjele-oppropet, hadde jeg aldri sett et behov for å skrive min kronikk. Jeg kunne til og med ha funnet på å skrive under.