Noen dager etter lanseringen av Apples netbook-utfordrer, skal det godt gjøres å si noe entydig om hvordan bokbransjen vil påvirkes. Det norske journalistkorpset vil selvsagt insistere på at verden aldri blir den samme etter dette, slik det har gjort de siste par månedene i sitt forsøk på å overbevise seg selv om at redningen for papiravisen er nær. Bokbransjens fremste mann på ebøker, Bjarne Buset i Gyldendal, sier til Aftenposten at iPad vil gjøre vei i vellinga, uten egentlig å få anledning til å utdype hva han mener med det. Her er noen av mine refleksjoner:
iPad vil føre til økt salg av ebøker. Selv om denne dingsen innflytelsesmessig viser seg å være en Macbook Air snarere enn en iPhone (noe de mange manglene kan tyde på), vil salg til fanbasen alene utgjøre mange millioner enheter. Mange av dem vil ønske å prøve den nye iBooks-bokhandelen, noe som vil bidra til et godt løft i et ebokmarked som idag baserer seg på en lesebrettbase på bare 2-3 3-4 millioner enheter.
iPad vil føre til økt oppmerksomhet om ebøker. Apple har som nevnt svært mange ihuga tilhengere i journaliststanden, og om selskapet gjør interessante grep noe som helst med iBooks-tilbudet vil det utvilsomt få bred dekning i pressen, med ditto oppfølging i sosiale nettmedier.
iPad vil ikke bli det endelige gjennombruddet for lesebrett. Det er vanskelig å se for seg hvordan en gjennomsnittlig romanleser skal la seg lokke til å investere i en dings som er større og tyngre enn en typisk bok, og som høyst sannsynlig ender opp et sted mellom 4000 og 6000 kroner (pluss noen hundre i måneden til 3G). Størrelsen og prisen indikerer snarere at målet kan være fag- og lærebokmarkedet. I så fall er det vanskelig å forstå beslutningen om å lansere en forstørret iPhone, uten støtte for Flash og multitasking. Nei, jeg er ikke overbevist om at Steve Jobs har skiftet syn på boklesing.
iPad innvarsler ikke slutten for Kindle 2, som bl.a. Forbes påpeker. iPad er stor og tung sammenlignet med Kindle 2 (for ikke å snakke om lommebrettene til andre leverandører), er mye dyrere i innkjøp og drift, har dårlig batterilevetid og en bakgrunnsbelyst (og dermed lite lesevennlig) LCD-skjerm. Men ikke minst: Kindle Store er verdens største, billigste og mest avanserte ebokhandel. Regn med at Amazon gjør alt for å holde på den posisjonen det nærmeste året.
iPad vil antagelig gi lavere priser på lesebrett. Som énfunksjonsdings må det konvensjonelle lesebrettet legge seg betydelig under en multifunksjonsdings i pris. Regn i første omgang med noe lavere pris på Kindle 2 og grunnmodellene til Sony med flere, og betydelig lavere pris på dyrere og større modeller som Kindle DX og Sony Daily Edition. Eller om man vil: på litt sikt er iPad vårt beste håp om lesebrett til under tusenlappen.
iPad vil neppe gi lavere priser på ebøker. Standardprisen i iBooks vil ligge 2-5 dollar over Amazons 10-dollarsmerke. Her satser Apple og samarbeidsforlagene åpenbart på at brukerne er villige til å betale en ekstra “epleskatt”, og Amazon har lite å vinne på å presse prisene enda lavere ned. Vi kan til og med komme til å se en generell økning i ebokprisene en tid fremover, fordi forleggere vil bruke iBooks som pressmiddel mot Amazon.
iPad innvarsler slutten for Kindles format. Det siste halve året har jeg brukt mye tid på å si at Apple ville velge et av de to rådende formatene (EPUB og Kindle-formatet) snarere enn å utvikle et tredje, og at man sannsynligvis ville gå for EPUB. Det viste seg å slå til. Selv om Kindle-brukere vil kunne lese sine bøker på iPad via en app, er det på sikt et smartere grep å konvertere bokhandelen til industristandarden, slik Sony gjorde med Reader Store rett før jul.
iPad innvarsler ikke slutten på formatforvirring for kundene. For øyeblikket ser det ut til at Apple har valgt sin egen DRM-standard for EPUB, snarere enn Adobe Digital Editions. Resultat: bøker kjøpt i iBooks kan ikke leses utenfor iTunes-systemet. Nå kan ADE-krypterte ebøker leses via en app, og dermed vil norske forlag kunne selge ebøker til iPad selv om iBooks ikke skulle åpnes i Norge med det første. Resultat: om et halvt år kan vi ha ebokkunder med tre separate og innbyrdes inkompatible boksamlinger på samme dings. Si hva man vil om DRM, men kundevennlig it ain’t.
Summa summarum: Dette er neppe et “iPod moment” for bokbransjen. Og om det så skulle være, vil det trenge tid på å utvikle seg, slik det virkelige iPod-øyeblikket også gjorde. For den norske bokbransjen handler det nå om ikke å miste fokus, og sørge for at et så bredt utvalg som mulig av EPUB-titler blir gjort tilgjengelige for salg i mars.
29/01/2010 at 09:47
Som et apropos til at Kindle Store er så mye bedre enn iTunes-biblioteket er det verdt å nevne at Amazon har laget en Kindle iPhone-applikasjon. Denne kan kjøres direkte på iPad, noe som gir eple-folket tilgang til begge verdener. For den prisbevisste apple-tilhenger (finnes de?) så er det altså mulig å kjøpe “billige” bøker fra Amazon i stedet for de dyre fra iBooks.
29/01/2010 at 09:48
@Stian: Er alltid lurt å lese en bloggposting grundig før man legger inn et a propos. 😉
29/01/2010 at 10:10
En annen ting (som jeg ikke kan se at du har nevnt, til tross for at jeg mener jeg har lest grundig) er skjermteknologi.
Jeg mener å inbille meg at noe av poenget med lesebrettene er at de bruker elektronisk blekk, dvs tegner siden en gang og ikke oppfrisker før man “bytter side”. Dette gjør disse mer likt en bok for øyet å lese, i motsetning til en tv eller pc-skjerm, der man “hele tiden” frisker opp bildet.
Så vidt jeg kan skjønne har iPaden denne type teknologi, dvs kontinuerlig oppfriskning (hvis ikke hadde den vel ikke kunnet kjøre så mange apps).
Spørsmålet der da hvordan dette vil påvirke iPads evner som eBok/lesebrett/leseplate/lesedings? Eller har jeg misforstått noe essensielt her?
29/01/2010 at 10:57
@Atle Frenvik Sveen: Jo det er riktig! Ipad har den vanlig LED-bakgrunnsbelyst skjerm som på PC/MAC etc. Den er ikke først og fremst en “eBok/lesebrett/leseplate/lesedings”, men kan OGSÅ brukes til det i tillegg til alt det andre (men er jo ikke like god å se på for øynene som e-ink (og har ikke like god batteritid som enhetene som har det heller). Så for ren lesing over tid (ebøker) er en dedikert leseplate med e-ink bedre på de fleste måter (en iPad blir nok forresten også ganske håpløs å lese på ute i sollys).
29/01/2010 at 11:17
Mycket intressant läsning! Den viktigaste saken med iPad är, enligt min mening, att den förändrar vår syn på vad en “dator” kan och ska vara. Om iPad kan bli ett gränssnitt mot Internet med full tillgänglighet till all min information som finns där så kan man gå från att säga som John Gage “The network is the computer” till “The interface is the computer”!
Bara det faktum att iPad har ett tangentbord visar ju att man ser denna möjlighet …
29/01/2010 at 11:21
@Gunnar, Atle: Et kjernespørsmål er om Apple blir det første selskapet som lykkes med å lage en genuint konvergent mediaplate, det vil si en som dekker en lang rekke behov godt nok til å lokke brukere bort fra bl.a. netbooks og lesebrett. Det er lenge siden jeg ga opp troen på konvergente dingser, trenden de senere årene gått entydig i retning av at vi kjøper stadig flere mediamaskiner (anekdotisk materiale tyder på at Apple-brukere ikke ligger tilbake for andre brukere i så måte, snarere tvert imot).
Svaret på denne reelle utviklingen i markedet er åpenbart å lage standarder og innhold som kan brukes på et bredt spekter av maskiner. Apple ser ut til å gå i motsatt retning – alt skal lukkes inn i iTunes-universet.
@Johan: Det kan tenkes at så skjer, men det forutsetter et langt større gjennombrudd i markedet enn for noe annet tidligere Apple-produkt. I alt oppstusset rundt iPhone er det lett å glemme at de aller, aller fleste mobilbrukere på kloden (og et stort flertall i det rike nord) fremdeles forholder seg til den tradisjonelle knottetelefonen med liten skjerm og minimalt med programvare. “The future is unevenly distributed.” 😉
29/01/2010 at 12:03
Det er unektelig et skritt i riktig retning at Apple har valgt å gå for epub. Det virker også logisk at dette er nok en spiker i kista for Amazons Kindle-format. Det vil i så fall være positivt for de fleste som er interessert i e-bøker. Imidlertid spørs det om Apples alternativ blir så mye bedre. Dersom Apple går for en egen DRM som låser e-bøkene til iPadda, vil det være dårlig nytt for både lesere, smarte forleggere og forfattere og, antagelig på lang sikt, Apple sjøl.
Det blir spennende å se om Apple faktisk gjør en reprise av iTunes/iPod-låsinga som de fikk mye pepper for, eller om de har lært av historien. Hvis de faktisk velger å binde bøkene til padda, blir det også interessant å se hva Forbrukerrådet mener om saken. De har jo tidligere vært mildt sagt kritiske til både iTunes-bindinga og Amazone/Kindle-låsen.
29/01/2010 at 12:06
Det jeg lurer på, som er helt på siden av dette temaet, er om noen av disse mindre lesebrettene har noe software for ombrekking av pdf-sider, slik at de blir lesbare selv om de opprinnelig er i a4-format.
Forøvrig synes jeg apple er dust! Og jeg skulle ønske meg mer konvergens – ikke minst av miljøgrunner. Mobiltelefonen har jo gått i den retningen, så utviklingen er ikke helt entydig der. Jeg tror antallet dingser har mer med økonomi enn teknologi å gjøre.
29/01/2010 at 12:17
@sungame: Jeg regner med at Forbrukerrådet vil holde et vaktsomt blikk på iBooks når og hvis det kommer til Norge, ja. Det interessante er at den norske forlagsbransjen kan unngå dette problemet ved å selge ADE-ebøker via en app. Det kan umulig bli like sømløst som om det integrert i iTunes, men om ikke annet får kundene anledning til å ta ebøkene med seg til andre lesebrett.
@Ronny: Alle de konvensjonelle lesebrettene er istand til å brekke om PDFer, men resultatene varierer voldsomt, avhengig av hva den opprinnelige produsenten har gjort. Enkelte PDFer kan faktisk kræsje f.eks. Sony-lesebrett – har opplevd det med flere NOUer…
Ellers er jeg i prinsippet enig med deg i at konvergens er en bra ting, og det er liten tvil om at det er velstandsøkningen som driver dingsekjøpene idag. Men så lenge selskaper som Apple uvegerlig setter likhetstegn mellom konvergens og total kontroll over kunden, foretrekker jeg dingsemangfold. Jamfør denne relevante plakaten:
29/01/2010 at 12:20
@Ronny: Ja, PDF er jo normalt i A4, men kan likevel leses på f.eks. en Sony Reader (i hvertfall hvis det er ren tekst, da kan man forandre skriftstørrelse uten problemer), men hvis det innholder bilder/rammer/kolonner etc. blir det problemer ved ombrekking (når man forstørrer skriften). Skal man lese slike A4 PDF-filer som ikke egner seg for ombrekking er løsningen å legge brettet sidelengs i landscape og lese halve siden om gangen (og evt. i tillegg kjøre filen gjennom et program som klipper bort margene på sidene på PDF for å utnytte bredden maksimalt).
29/01/2010 at 13:08
@Eirik: En mp3-fil e.l. kan kopieres fra itunes-programmet og over på en annen disk/enhet (f.eks. Sony Reader), og man kan spille podcasten/sangen på Readeren. Men jeg regner med at det blir som du sier at de må ha en DRM-kopibeskyttelse på i hverfall mange av bøkene som du sier og at de derfor ikke kan kopieres ut til andre enheter enn iPaden (via synkronisering internt i programmet). Men du har altså sikker informasjon om at de bruker en egen DRM-beskyttelse (ikke Adobe sin)? Hvis de bruker Adobe sin vil jo i tilfelle boken kunne legges ut på diverse enheter via ADE (men det er vel lite sannsynlig at man vil kunne få den opp i ADE når den er kjøpt i itunes-store). DRM-frie ePub derimot vil nok kunne legges på andre enheter enn iPad, Men det blir nok som du sier dessverre streng DRM-beskyttelse på det meste, som gjør itunes butikken i selg selv ganske lukket til en enhet som ikke er ideell som leseplate. Men heldigvis blir det nok nå mange flere og bedre åpne salgskanaler, også norske (som ikke er lukket til kun en dings).
29/01/2010 at 13:19
Du underdriver antall lesebrett noe tror jeg, i følge techcrunch er det allerede ca 3 millioner kindle-enheter på markedet, i tillegg har vel Sony solgt litt skulle jeg tro… http://is.gd/7hp8x
Forøvrig enig i det du sier. Ser ikke helt at iPad konkurrerer med lesebrett siden den ikke har e-ink, men den vil nok gjøre det vanskelig å selge dyre lesebrett som denne Kindle2 (leste rundt 600$ en plass?). Den vil også helt klart utvide markedet for ebøker. Jeg tror videre at applikasjoner på disse lesebrettene har forholdsvis lite for seg. “Do one thing and do it well!”
29/01/2010 at 13:21
@Gunnar: Følg pekeren i bloggpostingen min, det er en Adobe-ansatt som hevder at Apple ikke bruker ADE. Antar at Adobe-ansatte har peil på hva Apple bruker og ikke bruker av deres produkter. 😉
Valget av iPhone-OS fremfor OS X og App Store fremfor niormal programutvikling viser at entydig at Apple går i retning av strengere kontroll, ikke slakkere. Fra et forbrukerrettighetsperspektiv er det avgjørende viktig at iPad aldri blir noe mer enn et normalt Apple-nisjeprodukt (av typen Macbook Air, Apple TV osv).
@Yngve: Takk for tipset, det er nå rettet i postingen! Ad dyre lesebrett: Kindle DX koster $489, mens Sony Daily Edition koster $399. Nå inkluderer begge disse nettforbindelse, mens du må betale for 3G til iPad. Men likevel tror jeg prisen på disse enhetene ligger for tett opptil iPad-prisen.
29/01/2010 at 13:52
Eirik, interessante refleksjoner rundt iPad lanseringen.
Var det ikke en litt reservert stemning under lanseringen?
Lite av timen under lanseringen var viet til iBook.
Tror ikke jeg kommer til å kjøpe iPad versjon 1.
Det blir spennende å se hva Amazon gjør. De åpnet jo for at man kan laste inn PDF, men mine forsøk med det er skuffende. Det blir uleselig (for smått). Men, hvis man kunne skalere PDF slik at teksten ble leselig ville det være postivt.
Jeg liker teknikken med iPad, iPhone og iTouch, men jeg liker ikke begrensingen i mengden data man kan lagre. Min musikksamling er derfor på min iPod Classic (160 GB). iPad med “bare” 64 GB er ganske dyr (800 dollar + 130 for 3G).
29/01/2010 at 14:05
@Ole: Jeg så ikke lanseringen, men jeg nekter å tro at Apple var tilfredse med mottakelsen iPad fikk etter lanseringen (jamfør all harseleringen med navnelikheten med et visst damebindmerke, som førte til navn som iTampon osv…)
Du peker på et slående problem med iPad: den har ikke spesielt imponerende lagringskapasitet, har ikke noen innebygd kortleser, krever en egen dongle for å bruke USB og er i praksis avhengig av at du jevnlig kobler den til en datamaskin.
29/01/2010 at 18:26
Når det gjelder Kindle: har de noen uttalt garanti om at de alltid vil holde de prisene de har nå (og være billigere enn alle andre)? Hva skjer dersom det blir stans i salget av Kindle-plater fordi de ikke støtter ePub som er formatet både Apple, Sony og “alle” andre nå satser på? De har kankskje solgt ganske mange plater allerede nettop med strategien om å bl.a. tilby de billigste bøkene. Hvilke forlag vil selge bøker til Amazon dersom de får mindre enn de får andre steder? Dessuten har det gått rykter om at de faktisk taper penger på selve eboksalget (evt. enkelte bøker). De som allerede har kjøpt Kindle-plate er jo ganske låst, og må vel nesten kjøpe bøker fra Amazon uansett pris, så det kan jo hende de setter opp prisen også (det er jo en del kunder med eksisterende Kindle-plater der ute som de kan melke uansett)? Det er jo flere strategier de kan velge (eller?). Kanskje de kan komme med en ny plate som støtter ePub? Det er kanskje ikke pent å spekulere slik om Kindle, for det kan jo selvsagt også hende de fortsetter akkurat slik de har gjort også etter iPad (og også satse på mye salg av ebøker p.g.a. lav pris til iPad kunder via en app som gjør at de kan leses også på den).
29/01/2010 at 18:31
@Gunnar: Man har sikkert heftige strategidiskusjoner i Amazon-ledelsen nå. Men du kan også være trygg på at de kommer til å ville se situasjonen an. For faktum er at iPad ennå ikke har vist hva den er god for. Så langt har vi bare Apples og den Apple-vennlige pressens ord for at den er genial og nyskapende. iPad kan vise seg å selge godt – eller dårlig.
iBooks er en enda mer ukjent faktor, der det eneste man vet så langt er at bøkene blir dyrere og utvalget mindre enn i Kindle Store. Hadde jeg vært Kindle-kunde, hadde jeg sovet godt enn så lenge. Om et halvt år vet vi mye mer. 🙂
29/01/2010 at 18:52
@Eirik: At iPad kommer til å selge ganske mye tviler jeg ikke på. Jeg kjenner i hverfall flere som absolutt vil ha en (f.eks. sønnen min, som har brukt iPod touch mye, og gjerne ville hatt større skjerm på den). Selv jobber jeg også som forhandler for bl.a. iPad (når den blir tilgjengelig om et par måneder), og det er jo ikke tvil om at den er litt hendigere enn en vanlig bærbar datamaskin med tastatur.
29/01/2010 at 19:47
@Gunnar: Den siste påstanden er jeg helt uenig i. En Asus-tablet er mye mer hendig for oss som faktisk skriver endel, og har i tillegg all teknologien iPaden mangler. Men alt dette blir jo teori, så langt har vi i Norge omtrent bare Apple og den Apple-vennlige pressens ord å forholde oss til. 😉
29/01/2010 at 20:03
iPad var ein veldig interessant lansering fordi det skapar eit reelt alternativ til den gørr keisame Microsoft-kulturen (les “enterprise” og “bedriftstelefon” marknaden som har råda i mange år). ePub valget var ekstra hyggeleg. iWork utan ODF støtte er bak mål. Apple DRM er bak mål for å seie det mildt. Manglande kamera, manglande Pixel Qi eller Mirasol skjerm er bak mål. Eg håpar Apple lukkast på mange måtar, men som tekstlesing er denne dingsen sansynlegvis ikkje bra nok. Den har ikkje tilgang til moderne nettlesarar heller (opera, firefox, chrome) og det er eit kjempestort minus. Veldig veldig bra at den kom med ARM-type prosessor.
Innan eitt års tid så kjem Mirasol og Pixel Qi saman med Tegra-prosessorar og Google Chrome. Såpass mange veit at dette kjem, så eg tvilar på at Apple klarar å oppnå all den innlåsinga som dei håpar på. Dessutan så er innlåsing allereide på veg til å rakne pga Double Twist.Legg også merkje til at Appel ikkje tør å gå over til Bing.
iPad kjem på marknaden rett før eller samstundes med Android tablets, og bere nokre månader etterpå så kjem Google Chrome. Herleg med konkurranse!
29/01/2010 at 20:09
@Eirik: OK, da er jeg ikke uenig. Det kan være andre tablet PC-er som også er mer hendige enn de med tastatur. Og jeg er ikke tvil om at andre tablet-PCer kan ha bedre teknologi (selv om mange kanske er litt tykkere etc.), og det kommer garantert flere på markedet. Jeg bruker stort sett bare PC selv (ikke noe særlig MAC OS, først og fremst p.g.a. begrensninger), men jeg tror likevel det vil selges en del iPad (ikke først og fremst for å lese ebøker – men som du også har sagt vil det være et tilskudd også for utbredelse/utvalget av ebøkene og ePub standarden).
29/01/2010 at 20:10
@Pål: Interessante refleksjoner, stikk i strid med det mediaskapte bildet av en plate som skal erobre verden. 😉
29/01/2010 at 21:41
@Eirik: Nei, erobre verden klarer de i hvertfall ikke med iPad. Kan heller ikke forstå at de kan selge så mye ebøker heller på iTunes Store forresten dersom de kun skal selge til iPad der. Vil ikke tro at en typisk iPad-kjøper er en typisk ebok-leser, så det kan bli et begrenset marked for “iBooks” dersom det skal være lukket til iPad.
29/01/2010 at 21:42
@Eirik:
“For den norske bokbransjen handler det nå om ikke å miste fokus, og sørge for at et så bredt utvalg som mulig av EPUB-titler blir gjort tilgjengelige for salg i mars.”
Dette er visst en teknotråd, men la gå: Så vidt jeg har forstått, er det din mening at forlag bør publisere e-bokversjoner samtidig med hardcoverutgaver. Gitt piratkopieringsproblemet, hvordan ser du for deg finansieringen av viktig fag- og skjønnlitteratur i fremtiden?
29/01/2010 at 21:49
@Anders: Jeg tar ikke “piratproblemet” for gitt, slik du gjør. Det gjør imidlertid forlagene bak Bokdatabasen, som faktisk lanserer tusenvis av bøker medio mars. For ikke å snakke om hundrevis av forleggere som leverer til Kindle Store og som sannsynligvis også vil levere til iBooks. Årsaken til at de tør er DRM-løsningene, som så langt virker sånn passelig effektive.
Bak mye av medieretorikken rundt iPad ligger også ideen om at brukerne i et lukket men attraktivt digitalt økosystem etterhvert vil venne seg til å betale mer for innhold, at teknologien oppdrar om man vil. Tiden vil vise om dette er en riktig antakelse, men troen er der i alle fall nå.
Hva fremtidens bokfinansiering angår, så blir den vel som idag en kombinasjon av salgsinntekter fra papir og digitalt innhold, samt en solid slump direkte og indirekte offentlig støtte med et innslag av privat sponsing. Fett blir det ikke, men det har nå “viktig” forleggeri aldri vært.
29/01/2010 at 23:19
@Pål: Det kan jo hende at Apple også venter på denne skjermteknologien, og at generasjon X av “iPad” om noen år vil ha en annen skjermteknologi. Men de vil kanskje legge grunlaget til en markedsplass for elektroniske bøker, aviser, blader etc. nå. Apple kommer jo med nye produkter hvert år, så senere generasjoner av iPad vil garantert også være forbedret med nyeste teknologi (som for iPod). Men skulle de brukt e-ink nå ville det jo ikke blitt en multimedia-maskin som også kan vise film etc.
30/01/2010 at 10:29
@Eirik: Hvorfor tar du ikke “piratproblemet” for gitt?
Slik jeg ser det, er det nettopp den ulovlige men (her til lands) risikofrie piratkopieringen som ødelegger enhver forretningsmodell når du får alle e-bøkene du ønsker deg.
I det øyeblikk lovverket om opphavsrett blir tilpasset vår nye digitale tidsalder, og rettighetshavere blir beskyttet mot ulovlig kopiering av deres åndsverk, har ikke jeg noe problem med e-bøker. Så får hvert enkelt forlag og hver enkelt forfatter selv finne ut hvilke publiseringsformer som passer dem best, og som gir dem størst sjanse for å få dekket utviklingskostnader og gjøre sin virksomhet til et levebrød.
30/01/2010 at 10:50
@Anders: For det første fordi jeg ikke uten videre godtar platebransjens fildelingstall som grunnlag for diskusjon. Vi mangler uavhengig forskning på dette feltet i Norge, og ingen kan derfor med sikkerhet si hvor stort omfanget av fildelingen er og hva de relle økonomiske konsekvensene i så fall vil være.
For det andre fordi jeg ikke uten videre godtar at man ekstrapolerer fra dagens musikk- og spillmarked til et fremtidig ebokmarked. Den demografiske profilen på folk som leser “viktig” sakprosa er ikke den samme som for konsumenter av musikk og dataspill. Diskusjonen om våre fremtidige ebokvaner må ta høyde for dette.
Jeg legger merke til at du behendig unngår å nevne hva slags tilpasning av lovverket du ønsker deg, forøvrig. Med tanke på at denne debatten har pågått i årevis og resultert i lovendringer i EU-sonen som har sterke føringer for Norge, burde det være lett å tone flagg. Så hva blir det: IPRED- eller HADOPI-modellen?
30/01/2010 at 11:22
@Eirik: Jeg synes det er deg som ikke toner flagg når du henviser til behov for fremtidig forskning om piratkopieringens skadevirkninger, og til at du ikke aksepterer musikkindustriens tall.
Men OK: la oss forutsette at en e-boksatsende bokbransje rammes hardt av piratkopiering. Hvordan vil du da løse dette problemet? Et problem som blant annet denne artikkelen taler sitt tydelig spåk om: http://bit.ly/9UqgeW. Og, ja, du må gjerne mene at “napsterized” høres håpløst retro ut, men problemet går ikke bort av den grunn.
Mitt flagg i dette spørsmålet er ellers klart og tydelig: jeg ønsker meg en sterkest mulig beskyttelse for alle som skaper åndsverk, og i særdeleshet for forfattere, som i snitt er blant de dårligst betalte i Norge i dag. Men som gjør en av de aller viktigste jobbene. Akkurat hvordan dette skal gjøres, se det er nok du langt bedre kvalifisert til å mene noe om enn meg. Hvis du da i det hele tatt vil at rettighetshavere skal være beskyttet mot ulovlig piratkopiering?
30/01/2010 at 12:11
Et nyansert innlegg om iPad! Det er godt.
Jeg ser ikke for meg at jeg vil kjøpe meg iPad for å lese bøker – øynene mine liker vanligvis ikke å lese tekst på vanlige skjermer i timevis, når jeg endelig kan slappe av med en bok, vil jeg gjøre det på en passiv skjerm (for tida betyr det mitt Sony-lesebrett).
Derimot ser jeg likevel at det kan være behagelig å slenge seg på sofaen med en iPad og gå gjennom Google Reader-innholdet og surfe rundt på ymse blogger – ting som jeg i dag gjør ved PCen fordi mobilskjermen er for liten og fordi lesebrettet ikke er på nett. Generell surfing virker som det iPad er helt genialt til. Dermed burde det ikke kalles “lesebrett” men “surfbrett”…
30/01/2010 at 12:17
@Anders: For meg er det innlysende at man ikke kan bruke tallmateriale fra en aktør med sterke økonomiske interesser som eneste grunnlag når man reviderer et lovverk. Det er det ikke for deg, så der er vi altså prinsipielt uenige i synet på forholdet mellom næringsliv og den lovgivende forsamling.
Videre forstår jeg deg slik at du innrømmer å ikke ha satt deg ordentlig inn i den internasjonale debatten på dette området. Du har selvsagt din fulle rett til å være kunnskapsløs, men det gjør videre debatt mellom oss to om hva som må gjøres med lovverket temmelig meningsløs.
@Bjørn: Surfebrett, du. Hvor har jeg hørt det før…? 😉
30/01/2010 at 13:16
@Eirik:
Jeg har stilt deg et konkret spørsmål: Gitt at en e-boksatsende bokbransje rammes hardt av piratkopiering, hvordan vil du løse dette?
Du som er Norges kanskje ivrigste og mest kunnskapsrike talsmann for e-boker har sikkert nok et gjennomtenkt og godt underbygd syn på dette spørsmålet. Hvorfor vil du ikke dele dette med meg og denne trådens lesere?
Når det gjelder den internasjonale debatten om regelverk for å verne om opphavsrett, så var det faktisk ikke denne som var utgangspunktet her. Jeg har plukket opp noe du skrev i din bloggpost, og stilt deg et spørsmål om hva du mener om forlagenes og forfatterenes utfordring når det gjelder piratkopiering.
Uten at jeg har skrevet noe som helst om den internasjonele debatten om lover på området, skriver du at jeg er kunnskapsløs, og at videre debatt mellom oss derfor er meningsløs. Vi har et ord for denne type debatteknikk. Men jeg velger å tro du bare har en litt dårlig dag.
30/01/2010 at 14:01
@Anders: Utgangspunktet for denne debatten var en bloggposting om Apples iPad, som du ville trekke over i retning av en generell debatt om fildeling basert på et premiss jeg ikke uten videre godtar. Istedenfor å imøtegå mine argumenter for å la være å ta opp hansken, velger du å anklage meg for ikke å ville tone flagg.
Deretter er det du som reiser spørsmålet om å tilpasse lovverket, og som så unnlater å svare på en direkte utfordring om hva du legger i dette begrepet – med en henvisning til at jeg er langt mer kvalifisert til å mene noe om dette. Og endelig blir du fornærmet når jeg fortolker det slik at du mangler kunnskap på feltet.
Om ikke dette er selve definisjonen på en dysfunksjonell nettdebatt, så vet ikke jeg hva… 😉
30/01/2010 at 14:24
@Eirik:
Jeg tok utgangspunkt i din oppfordring til norsk bokbransje om å “sørge for at et så bredt utvalg som mulig av EPUB-titler blir gjort tilgjengelige for salg i mars”. Hvorpå jeg stilte deg følgende spørsmål: “Gitt piratkopieringsproblemet, hvordan ser du for deg finansieringen av viktig fag- og skjønnlitteratur i fremtiden?”
For å gjøre spørsmålet mer spiselig for deg, reformulerte jeg det i min tredje kommentar slik:
“La oss forutsette at en e-boksatsende bokbransje rammes hardt av piratkopiering. Hvordan vil du da løse dette problemet?”
Min intensjon har aldri vært å diskutere de lovtekniske utfordringene hvis man vil beskytte opphavsrett. Jeg har rett og slett bare vært genuint nysgjerrig på å finne ut
1. hvordan du personlig ser for deg at vesentlig fag- og skjønnlitteratur skal bli finansiert i fremtiden, og
2. dersom bokbransjen rammes hardt av piratkopiering, hva mener du må gjøres?
Det første spørsmålet har du svart på. Men ikke det andre. Og slik jeg ser det, vil ditt svar på det første henge på greip først når du også har svart på det andre.
30/01/2010 at 14:43
@Anders: Istedenfor å få mitt synspunkt på et hypotetisk katastrofescenario, skal du få en firepunkts liste over tiltak jeg mener bør implementeres de neste par årene:
1. Sparke igang ebokmarkedet ved å lansere et stort antall titler med en blanding av relativt kundevennlig DRM (ADE) og sosial DRM. Det er det som kommer til å skje i mars.
2. Bruke erfaringene med denne lanseringen som en del av grunnlagsmaterialet for et uavhengig, nasjonalt forskningsprosjekt på fildeling.
3. Bruke resultatene fra fildelingsforskningen som grunnlag for en utredning av leverandørfinansiert nettskatt og/eller statsfinansiert nettvederlag som alternativ til endring i lovverket.
4. Eventuelt revidere Åndsverkloven på basis av trinn 1-3. Det forutsetter at dagens tidsplan (2010/2011) forskyves.
Selv om en Kopinor-aktig løsning på nettet verken blir enkel eller billig, er den i mine øyne å foretrekke fremfor et drakonisk lovverk som truer forbrukerrettigheter og personvern. Der er jeg temmelig alene i mitt syn, imidlertid.
30/01/2010 at 16:06
@Eirik og Anders:
Noen forsinkede kommentarer:
1. Fornuftig og balansert innlegg om iPad. Jeg er også litt mindre lallende entusiast etter å ha sett nærmere på spesifikasjonene. Ikke multitasking, liksom? Men sånt retter de vel kjapt på. Jeg har sagt litt mer om det til nettavisen: http://www.nettavisen.no/it/article2815181.ece
2. Jeg syns ikke det er særlig konstruktivt å avfeie en debattant på grunn av kunnskapsløshet sik du gjør her Eirik. Så komplisert som denne saken er, blir det ikke mange igjen til å diskutere i så fall. Litt det samme skjer når du krever at folk skal “tone flagg”: Velger du Hadopi eller Ipred? Det er jo et lurespørsmål der noen og enhver kan gå fem på, og så er man øyeblikkelig definert ut av debatten. Men nå toner du i hvert fall flagg selv i kommentar nr 37, og peker på en Kopinor-løsning som du er klar over at du er nokså aleine om. Jeg hører som du godt vet med til de som syns det er for enkelt. Mitt flagg så du i DN-artikkelen 20. januar (på blogg her: http://gnf-blog.blogspot.com/2010/01/internett-og-opphavsrett-det-nye.html), i følgende avsnitt:
“…noe vi kan kalle en balansert, gradert respons. I klartekst vil det si en mekanisme som slår ned på ulovlig fildeling, men tar tilbørlig hensyn både til personvern, ytrings- og informasjonsfrihet, slik at den for eksempel ikke stenger folk ute fra internett.”
30/01/2010 at 16:22
@Bjarne: Det blir for lettvint å avfeie spørsmål som går på holdning til gjeldende lovverk nære naboland som “lurespørsmål”. IPRED er en realitet i Sverige, HADOPI i Frankrike, og den europeiske debatten er preget av disse regimene (jamfør det som nå skjer i Storbritannia).
Kunnskap om disse regimene er også en forutsetning for å kunne føre en meningsfylt debatt om fildeling. Når Anders Cappelen ikke svarer og indikerer at jeg vet mer enn ham, antok jeg at han manglet kunnskap på området (definitivt ikke uvanlig, dette er komplekse saker) og skrev det. Det burde jeg ikke ha gjort.
At du ønsker deg en mer moderat “tredje vei” er prisverdig, men jeg antar du ikke mener at ditt innspill alene er nok til å legge debatten om andre alternativer død? Mens jeg har deg på tråden: hva er din holdning til behovet for kunnskap om fildeling, og mener du at ideen om leverandøravgift/nettvederlag ikke engang fortjener å utredes?
30/01/2010 at 17:40
Anders Cappelen skrev: “Uten at jeg har skrevet noe som helst om den internasjonele debatten om lover på området, skriver du at jeg er kunnskapsløs, og at videre debatt mellom oss derfor er meningsløs. Vi har et ord for denne type debatteknikk. Men jeg velger å tro du bare har en litt dårlig dag.”
Ja Eirik, har du en dårlig dag? Har det skjedd noe leit? Kanskje du vil fortelle om det? Ofte hjelper det å dele tankene og følelsene sine med andre, vet du… 😉
30/01/2010 at 18:13
@Eirik: Denn debatten dør nok ikke på en stund nei, og klart vi mangler både kunnskaper og pålitelig statistikk. Ingen grunn til å ta påstander for god fisk fra verken pirater eller industripamper. Alle mulige løsninger bør vel utredes, men jeg er skeptisk til enhver mekanisme som utraderer markedet, f.eks. en flat avgift der alle belastes det samme uansett forbruk.
30/01/2010 at 18:27
Hvorfor er e-bøker så dyre?
Amazon now sells six Kindle books for every 10 physical books on the 410,000 e-books it has in stock (excluding free e-books).
Publishers Weekly, 1/28/2010 1:42:00 PM
No matter how you look at it, Amazon had a banner 2009. Total revenue at the e-tailer rose 28% for the year, to $24.5 billion, and net income increased 40%, to $902 million. The fourth quarter was the best of the year with sales up 42% and earnings jumping 71%.
Amazon tar ca 10 dollar for en e-bok og iStore vil ta 14-15 dollar. Altså mellom 60-90 kroner. Dette er monopolpriser, og beviser bare den gamle lærdommen at du i en kort periode kan ta ut en superprofitt når du er aleine om å kontrolere ny teknologi. Amazon og Apple benytter seg også av det gamle trikset med proprietære løsninger som binder kunden til et bestemt format/avspiller. Begge deler er bare mulig i en kort periode.
Teknologien er enkel og billig å kopiere. I det øyeblikk e-bøker kommer i åpent format som kan leses på forskjellige plattformer – så kan hvem som helst sette opp en e-bokhandel. Først da får vi en priskonkurranse og ikke monopolpriser. En profitt på 60% som Amazon tar på e-bøker i dag vil være uhørt. De billige nettbokhandlene har en bruttofortjeneste på 15 % på papirbøker og tjener gode penger på det.En e-bokhandel er enkelere å etablere,krever ikke store investeringer, trenger nesten ikke personale,og har ikke lager eller distribusjonskostnader. Derfor kommer 60-90 kr på e-bøker til å være historisk høye priser. Den norske bokbransjens forsøk på å beholde høye faste priser på e-bøker, vil i beste fall føre til at papirbøkene og bokhandlene får et lenger liv. I verste fall at intermasjonale aktører overtar hele e-bokmarkedet når prisene blir frie.
30/01/2010 at 18:30
@Bjarne: Ønsker selvsagt ikke å utradere bokmarkedet, og jeg har som du vet tatt til orde for at også bokhylla.no bør evalueres med henblikk på eventuelle markedseffekter.
På den annen side kommer vi ikke unna et stort offentlig engasjement i den norske bokbransjen. Det er ikke utenkelig at den generelle mediebruksutviklingen vil føre til økt støttebehov over tid, jamfør Kunnskapsforlagets søknad om midler til Store norske (som jeg støtter).
30/01/2010 at 19:35
@Eirik: Helt enig i dette.
30/01/2010 at 23:43
@Eirik: “Som énfunksjonsdings må det konvensjonelle lesebrettet legge seg betydelig under en multifunksjonsdings i pris” sier du. Er litt uenig i at iPad er noe gjennombrudd som gjør at et lesebrett med overlegen e-ink display (når det gjelder boklesing) må legge seg mye lengre under i pris, dessuten er de jo allerede billigere enn iPad. Vi har hatt multifunksjonsdingser i mange år som er langt billigere en iPad vil være til å begynne med (jeg tenker da å netbooks som man også kan surfe på nettet med etc. og har samme skjermstørrelse og er like god, eller rettere sagt like dårlig som en iPad til å lese ebøker på). Det er en annen, billigere skjermteknologi (vanlig LED-bakgrunnsbelyst LCD) på en iPad og det nevner du ikke så mye om i innlegget ditt. Har med oppgitthet sett at enkelte har latt seg imponere av iPad som ebokleser bare fordi de har lagt på litt skyggeeffekter og animasjon i forbindelse med at man blar over til en ny side. Men å se på en side er jo ikke noe bedre enn å se på en vanlig bakgrunnsbelyst skjerm, og det er jo akkurat det det er. En gammel iPod derimot spiller MP3 like bra som de nye, selv om de ikke ser så flotte ut. Men hensikten er jo først og fremst å høre musikk. En ebokleser med e-ink som kom for et par år siden vil trolig ikke være noe dårligere å lese en roman på enn en som kommer mange år frem i tid. Det man kan håpe på er at man om noen år får like god “epapirkvalitet” som også viser farger og video og samtidig IKKE er dårligere enn dagens på sort-hvitt/gråtoner (som en roman e.l. oftest er uansett – og bilder i gråtoner er i dag også av svært god kvalitet på e-ink). Hensikten med en iPOD har hele tiden vært at man kan ta meg seg mye musikk i et kompakt format og nyte uansett hvor man er. Man har hele tiden kunnet ta den med f.eks. på stranden for å høre på musikk. “iPAD” derimot egner seg ikke til å sitte ute i dagslys med, eller sitte på bussen en solskinnsdag slik man ofte ønsker med en bok eller avis (og slik man kan med en ebokleser med e-ink). Batteritiden er heller ikke så mye bedre enn en god bærbar PC, og den er altså ikke bedre å lese på. Det eneste nye er altså at den er med touch-skjerm og tynnere og mer kompakt enn andre tablet PCer. Det største nyheten er vel som du også er inne på at Apple faktisk skal selge ebøker i ebøker i ePub-format. Man kan regne med at iPad vil komme med andre skjermteknologier etterhvert, og kankje flere typer som egner seg til forskjellige formål og har forskjellig prisnivå (slik de har utvidet utvalget av iPod etterhvert), men det kan jo også da hende at disse vil være mye dyrere enn utgavene med billige bakgrunnsbelyste skjermer. All teknologi vi selvsagt falle i pris over tid som det alltid har gjort, men jeg tror ikke iPad vil føre til at e-ink vil bli billigere over natten. Det er nok heller andre faktorer som er viktigere (konkurrerende produsenter av e-ink, og forbedringer av denne teknologien som farger og video). Som forhandler for både e-ink leseplater fra Sony og iPad fra Apple er jeg ikke i tvil om at jeg vil anbefale e-ink til å lese bøker på. Tror nok de som kjøper iPad for dette formålet vil skuffes og at første generasjon ikke vil ha lang levetid for et slikt formål. Man vil ikke orke å sitte å lese en bok på en slik om noen år – det blir ikke den avkoblingen fra lysende skjermer som man oppnår ved en vanlig bok eller e-ink.
30/01/2010 at 23:58
@Gunnar: Vi får se hva produsentene velger å gjøre, selvsagt. Men jeg blir ikke overrasket om Amazon senker prisen på Kindle ytterligere, ikke minst hvis forlagene tvinger dem til å ta høyere pris enn 10 dollar for bøkene, slik endel kan tyde på nå. Og blir Kindle billigere, må nok Sony følge etter, i alle fall for en periode.
Ellers har heller ikke jeg noen forventninger om at Apple har fått til noe med LCD-skjermen som gjør den bedre å lese på over tid. Og den lovede batterilevetiden på 10 timer (som nok blir endel lavere i virkeligheten) er jo bare patetisk dårlig for lesebrettbrukere… 😉
31/01/2010 at 00:29
@Eirik: Her prøver stakkars Steve Jobs å få til noe flott noe – åsså bare rakker du ned på padden hans… 🙁
31/01/2010 at 01:52
Utviklingen går ikke akkurat i rasende fart. Papirboka og bokhandlere vil eksistere i min levetid. Men at de fleste bøker i nær fremtid vil være digitalt tilgjengelig og kan lastes ned gratis eller til en meget rimelig penge – er rimelig sikker på. Det synes jeg er en utmerket ting for oss som er glad i bøker og god litteratur. Så kan jeg synes det er synd at Dagbladet og andre papiraviser sliter og at mange bokhandlere vil blø. Når bokhandlene blør så blør norske forlag, men det er fordi de eier hele verdikjeden. Det brutale spørsmålet er om papir har en egenverdi og om bokhandlene tilfører boka en merverdi som ikke like godt eller bedre vil bli ivaretatt på nett. Da tenker på kundeveiledning og kompetanse. Så lenge jeg har vært i bokbransjen har det vært truet med omfattende bokhandeldød, men for hvert år som har gått har det blitt etablert flere bokhandlere og utgitt mange flere bøker. All denne sytingen er jeg mektig lei. Fremtiden for litteraturen er bedre enn noen gang – og sannsynligvis lite avhengig av at norsk bokbransje består som i dag.
31/01/2010 at 10:56
Fint og reflektert innlegg, Eirik.
Jeg skjønner at du som ihuga både leser og lesebrettbruker synes 10 timer med lesetid (hvis vi tar utgangspunkt i at dette er den reelle batteritiden) virker fattigslig, men la meg stille følgende spørsmål: Hvor ofte leser du mer enn 10 timer om dagen, uten å sove / eller oppholde deg et sted med strømuttak? For meg virker en batteritid under lesing på 10 timer fullstendig uproblematisk, uansett hvor mange flere timer en Kindle eller Sony Reader har.
Jeg synes iPad-en er et spennende produkt fordi det er en ny samling av funksjoner i en enkelt forpakning. Hvis dette fungerer så bra som Apple og de trofaste som har hatt muligheten til å prøve den skal ha det til, så synes jeg ikke den noe overveldende oppmerksomheten er fullstendig ufortjent. Fingrene er et veldig naturlig grensesnitt for oss mennesker, og hver dag fødes det nye barn som ikke har den minste anelse om hva en mus eller et tastatur er.
Men, det er mye uavklart her, så vi får vente til den blir tilgjengelig og “the Steve Jobs distortion field” får avtatt litt.
31/01/2010 at 12:00
@Henrik: Du har åpenbart ikke levd med et produkt med to ukers batterilevetid… 😉
Men seriøst: den lange batterilevetiden er et svært stort pluss for en lesemaskin. Du tar utgangspunkt i at iPaden er fulladet, slik at du virkelig har ti timer til rådighet. Det innebærer at du i stor grad må tenke som du gjør ift en bærbar PC – før du tar den med deg ut må du passe på å lade den, eller ta med deg lader.
Bruksmønsteret for et lesebrett er fundamentalt forskjellig. Jeg husker for øyeblikket ikke sist jeg ladet brettet jeg leser på nå, men skal jeg dømme etter batteriindikatoren var det i løpet av de siste 10 dagene elns. Det er uansett ikke noe jeg tenker mye på eller å behøver å ta hensyn til i det daglige – som med en bok.
Dette blir uansett mye av en epler og appelsiner-diskusjon: jo mer jeg leser om iPad, desto tydeligere blir det at bøker aldri var hovedsaken. Størrelsen, tyngden og profilen forteller meg at dette er mer av en mediekonsumsmaskin for sofakroken, med hovedvekt på spill, bilde og lyd.
31/01/2010 at 12:22
@Eirik: Nei, du har helt rett, det har jeg ikke, ihvertfall ikke de siste 10 årene. Men når det er sagt så lever jeg i en hverdag der jeg omgir meg med og er avhengig av mange dingser som går på batteri – å holde styr på ladestatusen til de ulike dingsene er for meg blitt en helt integrert del av hverdagen, så om jeg må ha platen opp og sette den i en dock et par ganger i uka – eller hver dag for den saks skyld – så ser jeg bare ikke problemet i det, uansett om rendyrkede leseplater kan brukes i ukesvis uten å måtte lades. 😉
Jeg er helt enig i at lesebrettfunksjonen til pad-en ikke er hovedsaken, så derfor er det ganske åpenbart at hvis man ser på iPad-en gjennom lesebrettbriller vil man ikke se mye å rope hurra for.
Det første jeg tenkte på da jeg så iPad-en var reisekompanjong. Jeg skal på reise i 3-4 uker i sommer – det spørs om jeg ikke kommer til å la laptopen, men også en liten bunke bøker, ligge hjemme til fordel for en iPad når den tid kommer.
31/01/2010 at 13:02
Hjemme eller til og fra jobb er 10 timers lesetid (eller 5 for den sags skyld) helt OK, men hva med helgturen, en lang flytur eller ferien? IPaden veier allerede mer enn dobbelt så mye som mange av lesebrettene og totalt blir det vesentlig mer å drasse på. Jeg hadde store forventninger til iPad og tenkte det kanskje ville bli mitt første Apple produkt. Det gikk rykter om OLED-teknologi og hadde det slått til hadde nok vekten gått ned og batterilevetiden opp, men med IPS-teknologi (som er veldig bra, men krever bakgrunnsbelydning) blir iPaden for tung for meg. Vekt og batterilevtiden er ikke stort bedre enn på mange netbooks, og da vil jeg jo mye heller bruke det enn en iPad hvis jeg skal ha med noe mer enn en ebokleser.
Jeg må jo si iPaden er stilig, og jeg forstår ikke helt argumentene om at lesebrett er så mye mer behagelig å lese på enn en LCD-skjerm. I dårlig lys vil jeg foretrekke iPaden fremfor leselyset til for eksempel Sony 600. En aktiv matrise LCD-skjerm flimrer jo ikke og det plager meg ikke å jobbe på LCD-skjermer hele dagen. Oppløsning på 1024×768 er jo heller ikke så verst på en 10-tommers skjerm så jeg lurer på hvorfor lesebrettskjermene regnes som bedre. Jeg bruker en Sony, og den er bra, men ikke fatastisk. I sollys er imidlertid e-ink klart bedre, men normalt leser jeg på steder hvor sterkt lys ikke er noe problem. Noen som har en forklaring på hvorfor LCD-skjermer regnes som “uegnet” for lesing? En link, en undersøkelse?
31/01/2010 at 14:16
@Svein: Den viktigste undersøkelsen på dette området er markedet selv. Ebøker er jo ikke et nytt fenomen. Microsoft Reader, som ble utviklet for LCD-baserte plattformer, har eksistert i et tiår nå uten noensinne å få gjennomslag. Det er først da elektronisk blekk kom at ebokmarkedet tok av. E-ink er realiteten, LCD en hypotetisk mulighet.
Kanskje får Apple til noe mirakuløst for ebokmarkedet med en tung, dyr LCD-dings med kort batterilevetid. Jeg tror det altså ikke, som det fremgår av postingen min. Ellers merker jeg meg at du sammenligner LCD med PRS-600. Som du sikkert vet, er kontrasten på denne skjermen dårligere enn på de fleste lesebrett, takket være det berøringsfølsomme laget.
Kontrasten er bedre på Kindle, og i den forestående industrifighten står det i hovedsak mellom Apple og Amazon. Jeg hører til dem som tror Kindle 2 kommer til å hevde seg godt mot iPad, mens Kindle DX til den nåværende prisen kan komme til å slite.
31/01/2010 at 15:42
@svein&Erik: Jeg er kanskje ikke nøytral, men for det første synes jeg ikke Sony PRS-600 har merkbart dårligere kontrast enn PRS-300 (som så vidt jeg vet har like god kontrast som Kindle da det ikke er touch-belegg). Har holdt flere Readere ved siden av hverandre og sammenlignet. Mellom PRS-300 og 600 ser jeg liten forskjell, og vil anbefale PRS-600 normalt. Har også holdt PRS-600 og PRS-700 (som ikke produseres lengre), og der derimot er PRS-700 merkbart dårligere på kontrast, men det er jo ikke p.g.a. touch-belegget da begge har det, men p.g.a. et ekstra belegg for belysning av skjermen på PRS-700. Jeg har brukt PRS-700 en del (særlig ute) og den er god å bruke, men PRS-600 er tydelig bedre (synes ikke PRS-300 eller PRS-505 som er lik Kindle uten touch er merkbart bedre, så jeg foretrekker uansett PRS-600).
Det er riktig at LCD ikke flimrer, men for det første sitter man inne på et kontor og for det andre stirrer man som oftest ikke konstant på skjermen hele tiden (som med en bok). En bok ønsker man ofte å lese andre steder. Mange ønsker også å jobbe på en bærbar ute i parken e.l. slik som på reklamen, men de som har prøvd vet at det kan være nesten umulig.
Det kan være forskjellig hvor man liker å lese, men mange av oss gjør det oftest ute, og når man har ferie (hvem kan sitte og lese en krim i påsken like etter at ebøkene slippes i Mars og lese den ute i hytteveggen med en iPad eller bærbar PC/MAC?).
31/01/2010 at 15:53
@Eirik: Takker for svar. Jeg vet at PRS-600 har noe dårligere kontrast enn en del konkurrenter, men valgte å ofre det for å få touchscreen. Jeg har så vidt sammenlignet den med en Kindle, og forskjellen var ikke så stor.
Jeg kjøpte forresten min første ebok rundt 2001, og prøvd å lese den på en iPaq med for liten skjerm og for dårlig batterikapasitet. Ingen god opplevelse selv om jeg kom gjennom boken til slutt (men ikke på iPaqen), og min neste ebok var for PRS-600 sist høst. Jeg opplevde imidlertid aldri LCD-skjermer som problemet i seg selv, det var for dårlig batterikapasitet og/eller for store og tunge enheter som var problemet. Det gjelder slik jeg ser det for iPaden også, men skjermen skulle jeg gjerne hatt.
31/01/2010 at 16:22
@Gunnar: Opplevelsen av kontrastforskjellen er selvsagt individuell, og jeg oppfordrer alltid folk til å prøve selv om de kan. Men etter å ha reist rundt en hel høst og vist fram lesebrett for et bredt publikum, er min erfaring at de fleste opplever kontrastforskjellen som merkbar – i PRS-600s disfavør. Til gjengjeld gir 600en en langt bedre og kjappere brukeropplevelse når folk får leke litt med den…
31/01/2010 at 19:55
@svein&Erik: Ja, dette kan nok være ganske individuelt. Når det gjelder behovet for touch kan noen ønske dette fordi de er vant til å tegne/understreke/markere/notere i bøker eller egne notater som i en vanlig bok, eller p.g.a. enklere/raskere navigering. Også når det gjelder skjermteknologi og opplevelse av forskjeller kan det være individuelt. Alle vet jo hvordan en LCD skjerm er, og mange liker de, også til å lese tekst. Men det er en god idé å prøve ut e-ink også. En mulighet er på biblioteket (foreløpig kun Buskerud), der man også kan låne et begrenset utvalg ebøker fra et nettsted</a
et begrenset utvalg ebøker fra et nettsted. Da har man mulighet til å prøve det i forskjellige omgivelser der man vanligvis ønsker å lese bøker. Selv ser jeg også frem til bærbare maskiner man både kan jobbe og lese (og alt det andre) på i vanlig dagslys (ikke bakgrunnsbelyst LCD). Når den teknologien er klar og rimelig, kompakt, lett etc. tror jeg papir-aviser/bøker/blader vil bli for spesielt interesserte, og bærbare datamaskiner virkelig kan benyttes over alt (slik de egentlig var ment). Men mange kan nok være fornøyd med iPad også til eboklesning.
31/01/2010 at 19:57
Min erfaring er at PRS-600 har litt lavere kontrast og mye mer gjenskinn enn sine søster uten berøringsskjerm (PRS-505, Cybook, Kindle 2). Hvor mye man lar seg merke med slikt er nok individuelt, men for min del innebærer det at jeg ikke bruker den, på tross dens overlegne brukergrensesnitt.
01/02/2010 at 14:59
Beklager manglende avslutning av link.
Når det gjelder forskjell på forskjellige “E ink™” skjermer, er erfaringen jeg har at forskjellen blir mindre jo bedre belysning man har. Selve displayet er det jo foreløpig bare en produsent som produserer, så de er like bortsett fra størrelse og evt. lag som måtte være lagt over displayet. Utendørs eller i tilsvarende dagslys synes jeg alle “E ink™” dispayer er suverene. LCD (iPad) er (som nevnt) ganske ubrukelig utendørs. Bøker man ikke kan lese ute er jo et tilbakeskritt i forhold til en gammeldags papirbok. Det og faktumet at den må lades oftere (som man ofte ikke kan når man er utenfor hjemmet) er de 2 tingene som trekker mest ned, og faktisk er et tilbakeskritt (“E ink™” var det som førte til gjennombruddet for ebøker – p.g.a. at en vanlig leseplate med denne teknologien ikke har noen ulemper i forhold til en vanlig bok, og opplevelsen av at man faktisk ser på et papir og ikke en skjerm). Skulle man finne på å spille et litt krevende spill eller se en film på en iPad, vil man risikere at den tiden man trodde man hadde igjen av batteritiden har blitt redusert drastisk, og man får ikke tid til å lese i boken når man hadde tenkt, og faktisk har tid til det. Dødtid er ofte når man reiser etc., og da passer det å lese. Jobs uttalelse om at iPad tilpasser seg “deg” blir litt feil på dette feltet. Man må sette seg inn på et sted med dunkel belysning (og kanskje med tilgang til strøm) for å bruke iPaden, slik man også må med en annen maskin med LCD (som jo har like god skjerm som iPad).
03/02/2010 at 22:25
TA PIRATTRUSSELEN PÅ ALVOR!
Når man agiterer for digital tilgjengliggjøring av kulturprodukter, må det forventes at man også kan fremlegge en realistisk og konsistent modell for hvordan utvikling av ny litteratur, film og musikk skal finansieres. Alt annet ville være kulturelt uansvarlig. Det holder ikke at man først skyter skapere av åndsverk i knærne, og så forsvarer nedskytningen med at vi nok i fremtiden finner en måte å hjelpe dem på slik at de fortsatt klarer å lage noe nytt som samfunnet har behov for.
Holdningskamp
Hvor alvorlig er pirattrusselen? Den er akkurat så alvorlig at den truer hele det økonomiske incentivfundament som ny litteratur, film og musikk i dag er basert på. På grunn av den lemfeldige innstillingen mange har inntatt til piratkopiering, har det utviklet seg holdninger som gjør at mange ikke en gang tenker på at de skader noen når de piratkopierer. Hva vi fremfor alt trenger nå, er klare og utvetydige holdninger til piratkopiering. Enten får man si at piratkopiering er greit, og så ta debatten og prøve å forsvare dette ståstedet. Ellers så får man si klart og tydelig i fra at denne uthulingen av det bærende økonomiske fundamentet for forfattere, filmmakere, komponister og musikere er forkastelig.
Umulig å konkurrere mot gratis
I dag er situasjonen i Norge den at man risikofritt kan laste ned kopier av bøker, filmer og musikkverk som er lagt ulovlig ut på Internett. Det er all grunn til å frykte at piratkopiering får en ødeleggende effekt i det sårbare norske bokbransjesystemet, som i utgangspunktet er på felgen økonomisk, hvis man ikke tar pirattrusselen på alvor. Man gjør det særdeles lett for seg selv når man avfeier piratrisikoen som et katastrofescenario, og nekter å godta denne som premiss i en debatt om fremtidens e-bokmarked.
Ja, ny forskning om piratkopieringens skadevirkninger er vel og bra. Og, ja, kanskje overdriver musikkindustrien piratkopirelaterte tap. Men faktum er at omsetningen av musikk i Norge har falt med over 40 prosent fra 2000 til 2009, en periode da forbruket av musikk har økt sterkt. Dette tallet kan dokumenteres igjennom plateselskapenes revisorgodkjente årsregnskaper.
Vi trenger ikke gjøre dette vanskeligere enn det er. Når man kan skaffe seg filmer, bøker eller musikk gratis ved å klikke litt på et tastatur uten risiko for å bli straffet, er det urealistisk å tro at ikke mange velger dette fremfor å betale. Leilighet skaper som kjent tyv.
Stipendier, trygd og borgerlønn
Stipendier er vel og bra, når man først får dem. Men å erstatte markedsbasert omsetning av kulturprodukter med stipendier, eller gjøre stipendier til et hovedinstrument for å finansiere forfattere og andre ”innholdsprodusenter”, er ingen god vei å gå. Noen må dele ut stipendiene, og noen må lage kriteriene. Norske Kopinor har hatt og har stor betydning for norsk faglitteratur, men representerer en fordelingsmekanisme som ikke tar hensyn til hvilke verk og hvilke forfattere som genererte inntektene som i sin tur deles ut som stipendier. Hvor rettferdig og riktig er egentlig dette?
Trygd er bra for dem som trenger det, men de fleste av oss vil helst tjene pengene våre selv om vi har muligheten til det. Og borgerlønn er ren nonsens som ikke-økonomer tror er et vidundermiddel som løser alle problemer.
Statsklienter
I velferdssamfunnet Norge, FrP’ernes ”verdens rikeste land”, er det en utbredt tendens til å trekke inn staten når markedet ikke fungerer helt som ønsket. Når vi ser bort fra samfunnsoppgaver som helse, utdanning, transport, forsvar og lignende, gir økonomisk historie oss utallige eksempler på hvor galt det går når staten og offentlige finansieringsinstrumenter skal erstatte markedet. Det er den ene siden av saken. Den andre er at det neppe vil fremme kvaliteten på kunstneres produksjon om de blir klienter av staten. Og igjen: hvem skal bestemme hvem som skal få bli klienter, og hvilke kriterier skal være avgjørende?
Drømmen om en nettskatt
Vi har i Norge i dag en rekke personer som har ulike motiver for å mene at ”nettets delingskultur ikke bør motarbeides”, og som heller vil lefle med piratkopistene enn å ta en klar og tydelig posisjon mot deres undergraving av rettighetshaveres levebrød. Deres kronargument mot nye lovregler og en håndhevelse av regelverket som kunne gjort at det ikke er risikofritt å piratkopiere, er at dette vil true forbrukerrettigheter og personvern. Noen av de samme personene mener at vi heller bør utrede en leverandørfinansiert nettskatt (hva nå det måtte være) og statsfinansiert nettvederlag som alternativ til endring i lovverket. Hvis og når slikt blir teknologisk gjennomførbart, vil ikke også dette true de forbrukerrettighetene og det personvernet piratleflerne er så opptatt av?
03/02/2010 at 22:47
Tror bare det er en vei ut av dette, og om denne veien foreløpig bare er en sti, kan den bli en vei om mange nok går den. Jeg tenker på at man betaler for det man kjøper på nett. At man da får noe i tillegg som piratene ikke får. Bedre kvalitet, mer info. Gode muligheter for browsing etc. Dette gjelder først og fremst for musikk. Men for ebøker tror jeg også gode nettbutikker med kompetanse og mulighet for nedlasting til de beste plattformer kan kapre sjeler før de blir varige pirater. Merkevarebygging muligheter for kontakt med artister forfattere etc. Tror ikke en generel apell til moral har en tjans. Vanen er for inngrodd hos for mange Dog så man at aksjonen mot Pirate Bay dempet aktiviteten. Kanskje en jamt pågående krig må til?
03/02/2010 at 23:45
@Nils: Fornuftig tenkt. Du har – i motsetning til litt for mange i bokbransjen – skjønt hva som motiverer Amazon og Sony og Apple og hundrevis av samarbeidende forlag til å satse på ebøker nå.
04/02/2010 at 11:19
@Nils og Eirik: Jeg tror ikke vi kommer unna en kombinasjon. Altså både en vedvarende holdningskampanje og utvikling av gode løsninger. Amazons og Apples motivasjon er vel først og fremst å ta markedsandeler fra den etablerte industrien.
04/02/2010 at 11:27
@Bjarne: Jeg tolker Apples lansering i et mye videre perspektiv enn dette. Selv om jeg ikke tror at iPad alene vil gi oss en helt ny medie-infrastruktur og redefinere PC-begrepet, er jeg enig med dem som ser på dette den langsiktige strategien bak lanseringen. På sitt beste fungerer Apples teknologi forøvrig som en holdningskampanje i seg selv: filer som er lette å få tak på og bruke, som har god kvalitet og en rimelig pris, er et kraftfullt signal om at det lønner seg være lovlydig. Legg til hardware med høy status, og man er inne på noe…
08/02/2010 at 17:50
Tenkte bare jeg skulle legge inn to raske kommentarer før jeg legger meg. For det første, dette med pirattrusselen osv. Dere må ikke tro at det ikke piratkopieres fordi om bøker ikke blir lagt ut på nett. Jeg har i allefall små problemer med å finne de fleste bøkene jeg er interessert i, i piratutgave – også bøker som aldri har blitt publisert elektronisk. (Sikkert vanskeligere for norske bøker, men det kommer nok). I tillegg er det nok at en elektronisk utgave blir cracket, for at den kan distribueres overalt. Filmer burde jo være et godt eksempel – hjelper ikke med masse DRM på DVD plater, om jeg kan laste ned Oscar-screenere og slikt. Så problemet, som med musikk, er ikke hovedsaklig hvordan man kan hindre piracy teknisk eller lovlig, men hvordan man kan gjøre det å kjøpe bøker så mye lettere at folk ikke gidder å laste ned.
(Jeg låner nesten alle bøkene jeg leser på biblioteket uansett, hvis jeg velger å kjøpe en bok er det ofte fordi jeg vil ha den i mange mange år, låne den ut til venner og kjente etc. Hvis du ikke gir meg muligheten til å ta den med til nye devicer, låne ut etc, hvorfor skal jeg da betale så mye penger for den?).
Det andre er dette med hva man liker å lese på. Jeg har prøvd lesebrett, og syntes det var veldig ålreit opplevelse (lånte en Cybook av en venn i en uke). Kunne godt tenke meg å hatt ett, men for dyrt / dårlig ennå… iPod touch på den annen side – hadde absolutt ikke planlagt det, men har lest en mengde bøker på den. Hovedsaken er at det er så lett å få tak i materiale, noe har jeg lastet ned, noe ekstrahert fra PDFer, og noe har jeg kjøpt – pga apps trenger du ikke å velge hvor du skal kjøpe boka fra, og det meste jeg har kjøpt har vært fra mindre kjente forfattere, som var billigere -men ofte utrolig bra bøker jeg ikke ville oppdaget ellers.
Knytepunktet er at ipodden har jeg i lomma hele dagen. Så når jeg står i kø, venter på at kona skal gjøre seg klar, kan jeg fiske den opp og lese et par sider. Og når jeg bruker 45 minutter hver vei hver dag på Beijing metroen, hvor man er klemt som sild i sardin og må holde seg fast med ene hånda stående, kan man komfortabelt lese med ipodden i en hånd (og bla), noe som ikke går med en papirbok. Jeg påstår på ingen måte at ipodden er den ideelle lesemaskina, men nettopp fordi så mange har den, og den alltid er med deg, er det overraskende hvor bra det funker.
10/02/2010 at 00:33
Alle er vi vel enige om at e-bøker er veldig mye billigere å publisere, distribuere og selge. Ikke hugger vi ned skogen, ikke må vi betale trykkeriet, ikke må bøkene lastes på trailere og sendes land og strand rundt, ikke må bøkene utstilles i dyre lokaler med mange ansatte. Mitt anslag er at ca 2/3 av kostnadene forsvinner.
Spørsmålet er hvem som skal tjene på at kostnadene blir dramatisk redusert? Forfatteren, leseren, forlaget eller e-bokhandelen?
Hva skjer dersom fastprisen og rettighetsavtalene videreføres fra papirbøker til e-bøker?
Hvis prisen på e-boka blir fast og noenlunde det samme som for papirboka og 2/3 av kostnadene blir borte så mangedobler forlaget sin fortjeneste. Nå er det min erfaring at forfattere ikke kan regne, men et så enkelt regnestykke burde alle klare.
Så har du det spesielle forholdet i Norge at forlagene eier bokhandlene og spesielt nettbokhandlene som er aktuelle som videreselgere av e-bøker.
Sannsynligvis får ikke e-bokhandlere som Amazon eller iStore få lov til å selge norske bøker, eller de vil ikke selge så lenge norske forlag kan bestemme både utsalgsprisen og innkjøpsprisen.
Skal så forfatterne nøye seg med 17 % av utsalgsprisen som er det de får for papirboka? Det er hårreisende dårlig, og det er åpenbart at avtaler fra papirverden ikke kan overføres til e-bøker.
I USA og andre land ser det ut som normen for e-bokavtaler er 50 % til forfatteren og 50 % til forlaget – av retailprisen.
Hvordan vil regnestykket for en e-bok da kunne se ut. Papirboka koster kr.390,- e-boka koster 1/3 er lik kr.130,-. Forfatteren får kr.50,- forlaget får kr.50,- e-bokhandelen får kr.30,- Den store vinneren blir bokleseren. Forfatteren og forlaget får noenlunde det samme som i papirverdenen, men sannsynligvis en god del mer fordi antall solgte eksemplarer vil øke når prisen blir en tredel.
Sannsynligvis vil e-bokhandelens fortjeneste synke ytterligere fordi salgskostnadene er så lav. Amazon har allerede senket sin fortjeneste fra 60 % til 30 % – og mitt tips er at nivået vil bli 10 % når det blir konkurranse.
Den norske e-boksatsningen kommer i mars. Hvis de velger modellen med faste høye priser på e-bøker og å beholde avtalene for papirbøker så blir regnestykket slik. Pris kr.390,- Forfatter 17 % = kr.66,- Forlag + ebokhandel = Gyldendal,Aschehaug, Cappelen/Damm = kr. 333,- pr bok.
Overføres fastpriser og avtaler fra papirbøker til e-bøker så vil forlagene på papiret tjene enorme summer – men i virkeligheten vil ingen tjene noe fordi leserne ikke vil være villig til å betale en overpris, men laste ned bøkene gratis.
10/02/2010 at 18:31
Hvem er dårlig til å regne? Jeg dessverre, 17 % av 390 = 66,30 og da blir det kr.323,70 tilbake til forlag og bokhandel.
Eksemplet blir kanskje bedre hvis vi lar e-boka koste kr.190,- Da vil forfatter og forlag få det samme som de nå får for papirutgaven, kr.66,50 hver og e-bokhandelen kr.57,-. Jeg tror vi på e-bøker vil få den samme prisdifferansieringen vi har på papirbøker. Det vil si at e-boka kanskje har halve prisen av papirutgaven når den er ny, at prisen synker tilsvarende paperutgivelsene etter en stund og at den kanskje nærmer seg null etter noen år. En e-bok blir som kjent aldri utsolgt – men det blir spekulasjon hva e-boka vil koste etter 5-10-20 år.
Nettbokhandelen selger papirbøker 20-40% rimeligere en fysiske bokhandlere. Det kan de gjøre i land med fripris fordi kostnadene er så mye lavere enn det er å selge bøker i en fysisk bokhandel. Nettbokhandelens største utgift er distribusjon og porto. Denne kostnaden slipper e-bokhandelene og kan derfor selge bøkene enda billigere, og likevel tjene mer pr salg.
11/02/2010 at 15:39
@Ivar Tronsmo: En ebokhandel kan dessuten spare mye både på lagerplass og lønnskostnader. Endel av dette vil nok spises opp av kostnader til drift av servere, men allikevel.
24/02/2010 at 12:11
Dette innlegget er verken velskrevet eller nødvendigvis særlig godt. Videre har jeg liten/ingen kunnskap om ebøker annet enn at jeg har kjøpt et par bøker via Kindle sin iphone applikasjon samt et par fra digitalbok.no.Det er mer en frustrert forbruker sitt syn på problemer knyttet til drm.
Selv er jeg verken forfatter, forelegger eller på noen måte involvert i bransjen, men jeg har likevel noen meninger om DRM. Som en ivrig forbruker av spill, musikk og filmer (samt noen spede forsøk på ebøker) i digitale formater har jeg alltid ergret meg over DRM sin begrensning på lovlydige forbrukere. DRM slik den er i dag bidrar bare til å gjøre vondt verre og jeg er overrasket over at ikke andre bransjer tar lærdom av spill- og filmbransjen (artikkel om et av tidenes mest piratkopierte spill og om noen av årsakene til nettopp dette http://www.forbes.com/2008/09/12/spore-drm-piracy-tech-security-cx_ag_mji_0912spore.html). Få inn en ordning som gjør det lett å være ærlig og uten alt for mange restriksjoner, det er mitt ønske når det gjelder ebøker. Inntil da får jeg lese bøkene min på papir.
03/04/2010 at 09:53
Fantasisk,nå har jeg brukt den nye iphone i snarty et år og ser med glede på at den nye I Pad kommer i handelen.
Håper barna mine kan kjøpe alle skolebøker digitalt og dra på skolen bare med en tynn og lett Ipad. Hva gjør norske bokbransjer, ligger de og sover? Det burde selvfølgelig være klart med mange norske titler samtidlig med at salget av I pad starter om kort tid.
03/04/2010 at 11:54
@Per Tormod: Skjøre, kostbare epledingser i norske klasserom? In your dreams. 🙂
Ellers har iPad mange fans i den norske forlagsbransjen, så du skal ikke se bort fra at det vil selges norske ebøker til iPad (antagelig via en Adobe-applet) fra dag én.
05/07/2010 at 10:29
Det største problemet med e-bøker er at dei ikkje er tilgjengelege. Bransjen taper mykje sal på dette allereie, men viktigare er det at dei fleste av oss vil vere lovlydige. Vi kjøper boka dersom ho er tilgjengeleg. Er ho ikkje tilgjengeleg så vil mange laste end ei piratutgåve. Det verkeleg farlege dersom norsk bokbransje ikkej snart får fingeren ut er at dei lærer opp ein ny generasjon boklesarar til at bøker skal vere gratis.
25/06/2012 at 07:51
Nå har det gått lang tid siden denne tråden ble diskutert, men kan vel si at bøker på Ipad ikke har tatt helt av. Ser at mage er litt skeptiske til å publisere sine bøker til elektroniske bøker da de er veldig lett å kopiere. En bok tar under ett sekund å laste ned fra nettet hvis de blir lagt ut offentlig på steder som Piratebay etc.