Med setningen over er Per Kristian Bjørkeng i Aftenposten den norske journalisten som har gått lengst i å problematisere App Store-sensuren. Sammenligningen med Muhammed-karikatursaken kan virke grovkornet, men selv om omstendighetene er svært ulike er prinsippet bak det samme. Som Jan Omdahl påpekte i sin omtale av problemet, er det redaktørene som skal bestemme hva som kommer på trykk i Norge. Ikke fundamentalister, pressgrupper, myndigheter eller overivrige dataselskaper.

Svein Egil Omdahl har også skrevet glimrende om dette i Stavanger Aftenblad, mens NRKBeta gikk lengre enn noen andre jeg har sett ved å sammenligne App Store-sensuren med Nord-Korea. Det interessante med disse kommentarene er imidlertid at de er alle er offentliggjort i publikasjoner som også har apps i App Store. Det vil si at ledelsen i de ovennevnte mediebedriftene må ha godtatt den omstridte utvikleravtalen som gir Apple redaksjonell kontroll over alt som selges til iPhone/iPAd/iPod.
Journalistene kan selvsagt ikke klandres for hva ledelsen gjør, men det er synd at spørsmålet ikke reises noe sted. Eller at en så ivrig forsvarer av trykkefriheten som Per Edgar Kokkvold forholder seg fullstendig taus. Ja, for det er altså ikke slik at Apple slakker av på sensurtakten. Det foreløpig siste offeret er en tegneseriefremstilling av James Joyces «Ulysses», som kun slapp gjennom som iPad-app etter at produsentene hadde redesignet sider med bilder av nakne mennesker. Jeg vet at jeg som skribent ikke er alene om å få frysninger på ryggen av setninger som dette:

“While the first chapter of the book, the one now at iTunes, doesn’t contain ‘offensive language,‘ our comic does have frank nudity. Something we figured we might have to pixelate or cover with ‘fig leaves,’” Berry notes. “But Apple’s policy prohibits even that. So we were forced to either scrap the idea of moving to the tablet with Apple or re-design our pages.”

Det er ikke slik vi skal ha det i 2010, og det er mulig å gjøre noe med det. Norske forleggere, medieeiere og redaktører kunne for eksempel gjøre som sine tyske kolleger, og ta spørsmålet opp med Apple. Eller enda bedre: kreve at punkt 3.3.12 i utvikleravtalen fravikes før publisering kommer på tale. Jeg er overbevist om at en samlet opptreden fra norske mediebedrifters side kan tvinge Apple til retrett i dette spørsmålet. Én ting er å lansere iPad i Norge uten apps fra VG, NRK, TV2 og Dagbladet. En ganske annen sak er å mangle slike apps fordi man insisterte på retten til å overkjøre de norske redaksjonene.