I desember ifjor bestemte jeg meg for å prøve et abonnement på International Herald Tribune (IHT), som er New York Times’ internasjonale utgave, på min Kindle DX. Alt snakket om aviser på nettbrett ga meg lyst til å prøve en tilrettelagt opplevelse på en lesemaskin jeg syns er langt mer behagelig enn nettbrettet, og prisen på 24 dollar i måneden er høyst overkommelig. Etter å ha prøvd dette noen måneder har jeg ennå ikke sagt opp abonnementet, og jeg skal prøve å forklare hvorfor i det nedenstående.
La det være sagt med én gang: jeg tror ikke Kindle-modellen er fremtidens løsning for avisene, og jeg har ingen problemer med å skjønne hvorfor aviser og tidsskrift ikke er blitt den samme overveldende suksessen som boksalg. Sammenlignet med papirutgaven er Kindle-IHT en nødtørftig affære, med færre artikler og kun ett bilde per utgave. Sammenligner du med en nettavis er Kindle-IHT påfallende grå og stillestående, og har ellers samme svakheter som iPad-aviser flest: snegletreg oppdatering (hver morgen), begrensede muligheter til å klikke seg videre på nettet og ingen muligheter til å dele innhold med andre.

IHT på Kindle er som talskatten Linus: en fin, men grå opplevelse.

For meg har Kindle-utgaven likevel noen fortrinn som rettferdiggjør prisen inntil videre:
Enkel og ryddig design og navigasjon. Kindle-IHTs startskjerm er to kolonner med avisseksjoner, som du kan klikke deg inn på for å komme til artikkeloversikten. Du kan alltid komme deg ut til startskjermen ved å trykke på styrespaken på DX, og ellers blar du deg fremover som når du leser en bok. Denne utgaven har heller ikke reklame, og dermed blir det visuelle inntrykket roligere og fokuset på teksten større enn i noen annen avisversjon jeg har vært borti.
Kvalitetsinnhold. Det har vært snakket mye om at godt innhold vil bli et konkurransefortrinn i brettavisenes kamp om nettleserne. Stort bedre innhold på reportasje- og kommentarsiden enn det man finner i New York Times, skal man som kjent lete lenge etter. Innholdet kan stort sett finnes via avisens nettutgave, så det du betaler for er tekster som er godt formaterte for behagelig lesing på e-blekkskjerm. Det fører til at jeg fordyper meg mer i Kindle-utgaven enn i gratismotstykket på LCD-skjermen.
Filtrert innhold. Du får ikke alle artiklene som finnes i papirutgaven. Det er et bevisst og i mine øyne fornuftig valg. Det ser ut som om man fokuserer på artikler som gir oversikt over det globale nyhetsbildet, sammen med stoff som fyller ut dekningen av de mest aktuelle sakene. Jeg har testet IHT mot nyhetsbildet de siste månedene, og mener den som blar seg gjennom sin Kindle-utgave hver dag vil sitte igjen med et overblikk som er vanskelig å sette sammen på egen hånd.
Et rolig tillegg til et kaotisk nettmediebilde. Mens nettavisene gir meg de siste bildene fra kampene i Tripoli, gir brettavisen meg analysen av hvorfor så få eksperter var istand til å se at opprøret ville komme, eller hvorfor kongedømmene på den arabiske halvøy neppe blir veltet av folkelige opptøyer i denne omgang. Brettavisen posisjonerer seg her som et tilskudd til nettavisen, ikke en erstatning. Det tror jeg er smart.
Velegnet som reiselektyre. Kindle DX, som allerede sparer mye vekt og plass du ellers ville ha brukt til bøker, tar mindre plass enn en sammenbrettet avis og går lett ned i lommen på et flysete. Batterilevetiden er fabelaktig sammenlignet med nettbrett, så det eneste du må huske på er å laste ned avisen før du blir bedt om å skru av alle radiosendere (trykk Menu/Turn Wireless On, deretter Off når Kindle forteller deg at avisen er nede).
Overkommelig pris. 24 dollar i måneden blir rundt seks kroner for hver utgave. Jeg finner to-tre artikler jeg har nytte eller glede av i hver utgave, og dermed føler jeg at prisen er rettferdiggjort.
Summa summarum: Kindle-aviser er definitivt et nisjeprodukt, men de har eksistert en stund nå og har (inntil videre) et marked som er stort nok til å rettferdiggjøre at de utgis. IHT holder seg langt unna nettavisens design og fortellemåte, og fokuserer isteden laseraktig på innhold. Det er en løsning som ikke vil fungere for VG eller Dagbladet, men nisjeaviser som Morgenbladet og Klassekampen kan ha noe å lære av Kindle-avisenes “Less is more”-strategi.