I likhet med mange andre av dem som synset om krigen i Libanon trodde jeg styrkeforholdet mellom IDF og Hizbollah var så ujevnt at krigen raskt ville føre til en Irak-liknende situasjon. Isteden har IDF trukket seg ut av de to landsbyene i Sør-Libanon som ble inntatt etter harde kamper i forrige uke. Bombingen virker like planløst brutal og militært ineffektiv som noensinne: raketter fortsetter å hagle over det nordlige Israel, og Hassan Nasrallah varsler at Hizbollah har enda større raketter på lager. Og det er dessverre ingen grunn til å tro at ekstremisten som Israel har gjort til et motstandssymbol i Midtøsten, farer med tomprat. Et tydelig tegn på at Israel forbereder seg på en situasjon verdensopininionen (minus USA, naturligvis) vil oppfatte som et nederlag, er denne uttalelsen fra landets utenriksdepartement:
On Saturday, [Israeli Foreign Ministry spokesman Mark] Regev suggested that Israel might agree to a cease-fire before Hezbollah had been disarmed, calling a cease-fire “a catalyst” toward disarming Hezbollah.
For to uker siden var tonen langt mer bråkjekk:
“It seems like we will go to the end now,” said Israeli Ambassador Daniel Ayalon. “We will not go part way and be held hostage again. We’ll have to go for the kill — Hezbollah neutralization.”
Leave a Reply