Jeg ble intervjuet av NRK P2 om Creative Commons, forfatterrollen og framtiden idag (blir klippet til og sendt som en del av en serie til uka), og snakket blant annet om ting som berøres i det strålende lille foredraget Convenience Wins, Hubris Loses and Content vs. Context. Samtidig, et annet sted, skriver The Times om hvor alvorlig ståa er for platebransjen:
The point isnt just that people are buying fewer CDs; they are paying as much as two-thirds less in real terms today for the music they listen to on their iPods than they used to when the compact disc first took over the market. Twenty years ago a chart CD cost about £14. Today you can buy the same in a super-market for £9. The online market may have grown recently, but not enough to fix the hole. Here, too, margins have shrunk. A download of a single track now costs 79p against the £4 a CD single cost in 1999.
Med andre ord: den delen av kultur- og underholdningsbransjen som først satset på digitalisering (som CD-teknologien var), blir også først rammet av prispresset som digitaliseringen innebærer. Er det rart at bokbransjen kjemper med nebb og klør for å bevare innholdet analogt? Imorgen skal jeg til Sandefjord og snakke om dette og tilliggende herligheter på Ung 3.0-festivalen, som i forfriskende liten grad handler om bøker. Såvidt jeg kan se er jeg eneste forfatter som er oppført som hovedtaler, det sier sitt om hvor langt ut på en av debattens ytterfløyer man har lagt programmet… 😉
11/10/2007 at 11:01
Er pris pr CD relevant, da? Er det ikke viktigere hvor mye jeg totalt bruker på musikk, og hvor stor andel av det beløpet som når musikerne?
Det måtte da være bedre for musikken om jeg kjøper 100 CDer for tusenlappen min, enn om jeg bare får én CD for de tusen kronene jeg bruker?
11/10/2007 at 11:31
CD-prisen burde kanskje ikke bety noe, men den er fremdeles en målestokk nasjonalt og internasjonalt. Artikkelen i The Times sammenligner også prisen på CD-singler og iTunes, så ting er i endring her..