Selv om Dagbladet vil gi inntrykk av at jeg er mer uvitende enn en koreansk 15-åring.. 😉 Det jeg sa, og som bare delvis kommer fram i intervjuet, er at teksten i PISA-oppgavene jeg hadde sett på, kunne gjøre det vanskelig å forstå hva man faktisk spør etter. Jeg sa også at jeg ikke hadde sett alle oppgavene. Og jeg uttalte meg ikke først og fremst som astrofysiker, men som forfatter av fagformidlende tekster og lærebøker. Dæsken, det kan være vanskelig å nå fram i tabloidene av og til. Godt man har en blogg i slike stunder.
08/12/2007 at 17:13
Ber du ikke om å få lese gjennom det de har skrevet før det kommer på trykk?
08/12/2007 at 17:48
Som regel ikke. Rent prinsipielt er jeg ganske enig med Olav Anders Øvrebø, som peker på at det internasjonalt ikke er standardprosedyre å la intervjuobjektet få lese. At det er så utbredt i Norge kan også gi intervjuobjektet muligheten å etterredigere seg selv (Øvrebø peker på Schulerud-saken nylig), slik at vedkommende fremstår som smartere og mer veltalt enn han egentlig er.
Og stort sett har denne prosedyren fungert veldig bra for meg, selv i et land hvor det ikke er vanlig med regelrette sitater (ja, for du vet vel at et sitat i et norsk intervju ikke nødvendigvis betyr at det var nøyaktig det intervjuobjektet sa?) Men i denne saken førte kombinasjonen av en tullete overskrift (den har ikke journalisten kontroll over, som regel) og rotete sammenklipping av mine uttalelser til at totalen ble litt feil.