Mange av dagens hovedtrender peker i retning av en langt mer turbulent verden i tiårene framover. Oljemangel, klimaendringer og befolkningseksplosjon kan alle hver for seg eller sannsynlig i samspill, skape kriser som også vil være smertefulle også i det rike nord. Spørsmålet man kan stille seg er hvor godt forberedt vi vil være om en virkelig stor krise rammer oss.
Om dette årets reaksjoner på bensinprisen er noe å gå etter, er det kanskje grunn til å bekymre seg. Det føyer seg inn i et mønster av misnøye, på tross av rekordhøy velstand og sosial trygghet: vår levestandard skaper åpenbart forventninger det skal svært mye til for å innfri. Og mye tyder på at holdningen videreføres til neste generasjon, jamfør denne uttalelsen fra barnepsykolog Egil Launes til Dagsavisen nylig:

Vi oppdrar barn som blir materialistiske og som blir opptatt av hva de skal ha og hva de har krav på, men som vet ganske lite om hva det vil si å yte og vente. Dermed er vi på vei til å skape barn som mister en del grunnleggende kunnskaper, sier han og advarer mot utviklingen når forbruksbarna blir voksne.

Fenomenet er globalt, selv om drivkreftene bak er ulike. I Kina har man “de små keiserne”, enebarna som fulgte av ettbarnspolitikken, og som nå har fått rykte på seg som bortskjemte og kravstore. I Storbritannia og andre vestlige land forteller lærere om et økende antall ustyrlige elever, som er eksperter på forhandlinger med foreldrene og vant til å få viljen sin. Lenger opp i systemet klager arbeidsgivere over det samme.
Nå kan man peke på at ungdom alltid er blitt sett på som lat og unnasluntrende av eldre generasjoner. Men om vi virkelig står overfor en Generation Me som aldri har opplevd materiell nød, som tar økonomisk vekst og teknologisk framgang for gitt, og som drives av ønsket om selvrealisering og umiddelbar tilfredsstillelse av lyster, kan det åpenbart få konsekvenser om våre valgmuligheter blir begrenset.
Et spørsmål jeg ofte får i forbindelse med mine forelesninger er: hvordan vil det gå med demokratiet i framtiden? Politisk utvikling er notorisk vanskelig å forutsi, men det er ikke vanskelig å se for seg økende politisk turbulens, med hyppige regjeringsskifter og framvekst av mer eller mindre ekstreme populistpartier.
Vi ser allerede slike trender, og hoveddrivkreftene bak dagens utvikling – demografi og energi, eksemplifisert ved migrasjonsbølgen fra fattige land og den høye oljeprisen – vil styrke seg i tiårene framover. Å finne gode løsninger på disse problemene blir ikke enkelt. Det vil kreve tid, hvilket i sin tur vil kreve tålmodighet fra velgernes side. Og det er her forventningene og holdningene vi ser idag, kan komme til å bli avgjørende.
KILDER
– Per Espen Stoknes: Forholdet mellom økonomisk vekst og lykke-indikatorer (PDF-fil, 11 sider)
– Dagsavisen: «Ingenting igjen å ønske seg»
– Wikipedia: Little Emperor Syndrome
– BBC: Teachers warn of spoilt children
– Stavanger Aftenblad:«Lat og uansvarlig ungdom»
– A Class Act Blog: 10 characteristics of Generation Me