VG har en sak om Knut Jørgen Røed Ødegaards rolle som formidler, der undertegnede er sitert som en kritiker av deler av virksomheten hans (og der presisjonen på tittelen på førstesiden – Ødegård skjelles ut av kolleger – er like god som stavingen av navnet og VGs vilje til å erkjenne i artikkelen at man omtaler en av avisens egne spaltister…)
Utgangspunktet er en artikkel i Universitas, der jeg forsåvidt kritiserer den manglende presisjonen på endel av formidlingen (jeg er langt mer bekymret for formen, som i mine øyne bekrefter utbredte fordommer om nerdete forskere), men der mitt hovedmål var å peke på den manglende formidlingsstrategien til norske universiteter og slapt journalistisk håndverk. Et eksempel på sistnevnte finner man i forsvarstalen fra journalist Anders Lyche fra TV2-nyhetene:
Ødegaard blir brukt fordi han udiskultabelt er en glimrende formidler av romforskning, og han vet mer enn nok om disse tingene til å være en adekvat kilde i sammenheng med CERN-eksperimentet.
Selv om forskningen ved CERN også tar for seg astrofysiske problemstillinger, kan man ikke med sin beste vilje kalle Large Hadron Collider for et romforskningsprosjekt. Og hva menes nå egentlig med “romforskning”? Slik jeg tolker journalisten, omfatter det alt fra partikkelfysikk til planetologi. Kall det gjerne flisespikking, men for fagfolk er forskjellene på disiplinene viktige. Blant annet fordi ingen enkeltperson kan ha oversikten over dem alle, ei heller Røed Ødegaard.
Jeg hater vanligvis metaforer, men føler meg tvunget til å bruke en som alle norske journalister burde forstå: å samle all fysikk og astrofysikk i sekkeposten “romforskning”, blir som å omtale alt fra fotball til golf som “ballspill”, og la Drillo få kommentere hver eneste begivenhet. Bortsett fra at man aldri ville gjøre det med sport, selvsagt. Det er et felt som tas på alvor i norske medier.
08/10/2008 at 14:08
Jeg opplever det som en tankevekker at mediene snur seg til KJRØ med spørsmål, som ikke treffer hans fagfelt som astrofysikker, og siterer han på disse. Spesielt mtp at det kan være problematisk å finne svaret på disse spørsmålene blant personer som har dette fagfeltet som virke. Jeg synes det er positivt at denne problemstillingen av og til trekkes frem i media. “Hva/hvem er egentlig kilden til dette oppslaget?”
08/10/2008 at 14:17
Dette er et viktig spørsmål, og det er et som journalister bør bli flinkere til å stille seg når de møter formidlere som Røed Ødegaard eller undertegnede. Det er viktig å huske på at ingen av oss er forskere, og at vi derfor fungerer som sekundærkilder i de fleste saker.
Ofte er det ikke et problem, men i tilfellet med dekningen av LHC syns jeg det ble åpenbart at TV2 og VG brukte for mye tid på en person som er fjernt fra prosjektet, samtidig som det var nok av involverte fagfolk som var villige til å stille opp. Det handler ikke om hvem som stjeler rampelyset fra hvem, men om å få gitt folk god og konsis informasjon i løpet av de korte sekundene man har til rådighet.
08/10/2008 at 16:53
Jeg har en mistanke om at “romforskning” er norsk for “rocket science”. 🙂
For øvrig har jeg en mistanke om at en viktig faktor i spørsmålet om hvem journalistene ringer er at mange av oss bruker mobiltelefon og beholder nummer selv om vi bytter stilling eller arbeidsgiver.
KJRØ har muligens et problem med å flagge hvem han uttaler seg på vegne av: arbeidsgiver, som interessert privatperson, som selvstendig næringsdrivende reklamefigur, eller hva nå enn det er han driver med egentlig. Det er mest når det blir rolleblanding eller -misforståelser at det blir litt for sært.
For dem som lever av å få litt eksponering i mediene er det kanskje litt for fristende å si noe annet enn “nei, forskere er ferskvare – du bør nok heller ringe NN” når en journalist ringer og spør om noe faglig spennnende. 😉
08/10/2008 at 18:34
For meg er det liten tvil om hvorfor de fleste medier kontakter KJRØ når noe “videnskapelig” skal publiseres via TV spesiellt. Mr Ødegaard har en fantastisk evne til å formidle dette på en til dels barnslig måte som de aller fleste forstår (og det vet mediene etter hvert), og finner veldig interesant å lytte til. Jeg forstår at en del kollegaer synes dette er vanskelig å svelge da de selv sikkert kunne sagt dette på en mer “korrekt” måte, men det blir litt som å stå på sidelinjen å kjefte på dommeren/fotballspillern. I noen tilfeller er sikkert kritikken på sin plass, men da er det viktig å selv være på banen og bevise sin ekspertise og ikke bli sittende på sidelinja. Det hjelper lite og ingenting. Er det noe Norges gemene hop savner er det typer som Ødegaard som ikke har noe imot å dele sin lidenskap på en veldig folkelig måte. På dette området det er jammen ikke mange andre enn Ødegaard og Tanberg i Norges land som deler om seg med kunnskap de fleste faktisk finner veldig opplysende, selv om det sikkert sitter veldig mange rundt om i Norges rike som kunne bidratt med veldig mye. Jeg mistenker at en del av de mest annerkjente i dette miljøet er redd for å bli stemplet som litt useriøse om de eksponeres for mye i media. Om dette er tilfelle er dette veldig beklagelig. I denne saken er jeg nok enig med Røed. Om ikke alle ekspertene er helt på linje med han bidrar han i alle fall på en veldig fin måte til og opplyse og kansje også tenne en liten gnist i en fremtidig videnskapsmann.
08/10/2008 at 19:42
For ordens skyld: Både Brekke og undertegnede er erfarne formidlere. Så vi snakker definitivt ikke fra sidelinjen. Vi har begge understreket Røed Ødegaards evne til å formidle, men jeg hører til dem som mener hans form blir monoton i lengden. Det er også gjort forskning ved Naturfagsenteret som bekrefter at det ikke er noen langsiktig “Ødegaard-effekt” å spore på interessen for naturfag blant skoleelever. Dermed er det ikke sagt at ikke Røed Ødegaard har mange fans, bare at han antagelig er et mer marginalt fenomen enn mange journalister synes å tro.
08/10/2008 at 20:23
Nå må vi ikke være for kjappe i avtrekkeren her. I forhold til “romforskning”, så kommer jo begrepsbruken an på hvilket rom det her er snakk om. Kanskje er rommet rett og slett et av laboratoriene på Cern. Rent generelt kan man jo si at det er lite forskning som foregår utenfor tid og rom, og som ikke foregår på objekter som befinner seg innom våre dimensjoner. Slik sett er det vel kanskje få begreper som er så vide som “romforskning” (eller feng shui som de sier i Østen).
Når det gjelder Rødegaard, er jeg vel enig i at denne nerde-stereotypien er mye mer skadelig for fysikken enn det at en enkeltforsker framtrer litt vel ofte i media, og er litt slurvete i presentasjonene/mobilreklamene sine. Vi trenger flere handlekraftige skikkelige mannfolk til å formidle fysikk (som jeg tidligere har argumentert for mot slutten her http://venstresida.net/?q=node/496 ).
08/10/2008 at 21:04
Det er sjelden kost at noen setter fokus på disse viktige problemstillingene i Norge, i det minste at slike ytringer når ut i de riksdekkende avisene. Selv er jeg opptatt av hvilken status vitenskap har i Norge, og hvordan dette påvirker rekruttering av de beste hjernene til ulike felt. Ødegaard, media og andre formidlere verden rundt har en tendens til å være upresise og “dumme ned” det de prøver å formidle. Etter min mening oppnår de da å formidle mindre, ikke mer, og i tilegg fører det til at statusen på vitenskap synker. Dette vil føre til mindre rekruttering av de beste. Til slutt vil jeg også si at jeg oppfatter det som noe arrogant at en formidler føler at han må “dumme ned” informasjonen. Det er fullt mulig å presentere stoff på en måte som gjør det forståelig og presist på samme tid. Det er vel det som betegner en god formidler?
08/10/2008 at 21:33
Hm, romforskning – nå gikk tankene tilbake til Øgrim og Ormestad og deres roteromforskning 😀 for ikke å glemme Sverre M. Fjelstad som fikk oss nysgjerrige på liv (og død) utenfor rommet.
En stor forskjell mellom nå og dengang da er nyttejournalistikken som skal forklare kompliserte ting på en enkel, men fengende måte for folk flest. Og artikkelen/innslaget skal på plass innen deadline, og et kjent navn eller ansikt er en faktor som kan øke klikkeraten.
08/10/2008 at 23:00
Ronny: Interessant bloggposting, så langt som jeg rakk å lese i denne omgang. 🙂 Er det noe Camilla Schreiners forskning viser, så er det nettopp at naturvitenskapen må fortelle nye historier om seg selv. Som du er inne på i postingen din, må vi blant annet fortelle at vitenskap er en måte å redde verden på…
Atle: Til ditt siste spørsmål – selvsagt er det det! For meg er Carl Sagan gullstandarden for formidling som både er pasjonert (uten å bli hysterisk), lettfattelig og faglig bunnsolid. Sagan var (i motsetning til Røed Ødegaard og undertegnede) aktiv forsker da han revolusjonerte moderne astronomiformidling med TV-serien og boka “Cosmos”. Mannen hadde for sikkerhets skyld to – 2 – doktorgrader, i henholdsvis astrofysikk og biologi. Nylig omtalte Brian Cox er nåtidig eksempel fra fysikken, for ikke å si Brian Greene. I Norge syns jeg både Bjørn Samseth ved UiO og Gaute Einevoll ved UMB er gode eksempler på forskere innen samme tradisjon.
Håkon: Øgrim og Ormestad, Fjelstad og Tandberg. De var store og viktige i et land som var sørgelig fattig på vitenskapsstoff av noe slag. Vettu, er det noe som har skapt bitterhet i fagmiljøene er det Røed Ødegaards tilsynelatende manglende evne til å erkjenne at han ikke oppfant hjulet. Et konkret eksempel: i sommer gjorde Røed Ødegaard et stort nummer av solformørkelses-flyturen over Kvitøya. Den fikk slengt på seg de vanlige adjektivene, som historisk, unik osv.
Det som ikke kom fram, var at det faktisk ble gjort en smått historisk flytur i forbindelse med en solformørkelse over Norge. Det skjedde i 1954, da astronomene Truls Ringnes og Eberhardt Jensen observerte den formørkede Sola fra fly. Hvor mye hadde det kostet Røed Ødegaard å plassere sommerens begivenhet i konteksten av de lange og stolte tradisjonene vi tross alt har innen solforskning?
08/10/2008 at 23:26
Det var litt av et sammentreff! Jeg har tidligere lest boka “Cosmos” av Sagan, og begynte å laste hele TV-serien ned rett etter at jeg skrev kommentaren her. Jeg har tidligere sett et par episoder, og jeg må si meg helt enig at han er den ultimate formidler. Han er eksepsjonell i å kombinere faglig tyngde med undring over det fantastiske universet. Jeg var ikke klar over at han var biologisk utdannet også, jeg er selv biolog under utdanning, og må innrømme at jeg synes han er litt her og der på det feltet. Innen astrofysikken er han definitivt en mester, men jeg vil kanskje anbefale Richard Dawkins for populærvitenskapelig biologi. Har hørt mye godt om Peter Atkins også, men ikke kommet så langt i reolen enda. Forsett det gode arbeidet!
08/10/2008 at 23:28
Kjære Eirik
Må si dette minner veldig om misunnelse av Ødegaards popularitet. Jeg synes du viser dette tydelig ved å fremheve at også du er flink til å legge frem saker og ikke står på sidelinjen som nevn i annet innlegg.
Som Siv.Ing irriterer jeg meg også dersom personer uttaler seg om et emnet de ikke kan noe om og dermed av og til forteller usannheter, men det er ikke til å stikke under en stol at formidlingsmessig så er ikke alltid den beste fagpersonen den som formidler budskapet best. Mang eg lærebok er eksempel på det og det bør vitenskapsmiljøet ta inn over seg! Det er jo en grunn til at man krever ped i tillegg for å undervise selv om man har lengre utdannelse enn en lærer.
Jeg kan heller ikke forstå at du mener Ødegaard ikke har en positiv effekt på folks oppmerksomhet mot vitenskapen generelt. Når DB og VG til stadighet har artikeler hvor Ødegaar uttaler seg vitner det om at avisene nå anser dette som salgbart ergo folk ønsker å lese dette.
Ødegaards kommentarer i VG og DB egner seg kanskje ikke på trykk i fagtidsskrifter da de nok er litt for banale til det. Men Øegaard er svært flink til å snakke slik at folk uten to -2- doktorgrader forstår det og blir engasjert. Flere av mine venner pluss kona har de siste årene interessert seg for astronomi etter Ødegaard og går da gjerne videre med bøker som Steven Hawking`s Universe osv.
08/10/2008 at 23:36
Du har et viktig poeng der, Eirik, og antagelig er det nok en litt større utfordring å formidle en engasjerende historie om at noen har gjort noe tidligere enn å legge ut om en aktuell hendelse med merkelapper som “historisk” og “sensasjon” og “enestående”. I hvert fall når denne fomidlingen skal skje gjennom en nyhetsjourrnalist.
09/10/2008 at 00:18
Atle: Jeg dobbeltsjekket biologi-doktorgraden, da jeg plutselig ble usikker. Er sikker på at jeg har lest det i William Poundstones biografi om Sagan, men siden den ikke er søkbar kan jeg ikke banne på at han kom så langt som til doktorgraden. “Broca’s Brain” og “The Dragons of Eden” er gode (om enn litt daterte) Sagan-bøker i landskapet mellom biologi og astrofysikk, for sistnevnte vant han faktisk en Pulitzer. Og ifølge Poundstone var Sagan en av de første forfatterne som har fått en million dollar i forskudd for å skrive en roman, uten at han noensinne hadde skrevet en roman. Boka i fråga var “Contact”, som ble en mye dårligere film.
Øivind: Jeg er forundret over at du ikke nevner Janteloven. Den hører definitivt med i ditt kloke, velbegrunnete resonnement.
09/10/2008 at 01:11
uuups men jeg trodde du kanskje diskuterte ting i bloggen din seriøst men det er tydelig at jeg traff litt for godt slik at du måtte bruke dårlig debattaktikk for å svare. Dette har ingenting med flåsete uttrykk som janteloven å gjøre! På et slikt nivå er alle debatter meningsløse!
Hva er poenger med kommentarfeltet dersom vi ikke skal legge frem hva vi mener?
Hva mener du er galt med min fremlegging? Kom gjerne med saklige ting så tar jeg gjerne en diskusjon.
09/10/2008 at 07:00
Øivind: En argumentasjonsrekke som starter med at jeg er misunnelig, er i mine øyne svært mangefull uten Janteloven. 😉 Seriøst: jeg svarer på de fleste kommentarer, også kritiske, men forutsetter et minstemål av respekt og innsikt fra kommentatorene. Samt at de faktisk har giddet å lese det jeg skriver på forhånd…
09/10/2008 at 09:29
Jeg har lest både det du skriver og har faktisk litt innsikt i denne saken. Har du lest hva jeg skriver? Jeg har tatt utgangspunkt i artikkelen i vg som du også linker til hvor et sentralt tema er misunnelse av Ødegaards medieopmmerksomhet. Jeg ser at dere hevder det ikke er det men min oppfattelse av artikkelen samt det du skriver i din egen blogg vitner om noe annet.
Som jeg også skrev i mitt første innlegg så er jeg også av den oppfatning at rett person bør svare men i motsetning til deg og enkelte andre i forskningsmiljøet mener jeg at rett person når tidsskrifter som VG og Dagbladet nødvendigvis ikke er forskeren som kan mest, men et kjent fjes som kan enkelt formidle budskapet. I slike artikler skraper man jo bare i materien.
Jeg vil si det slik at Ødegaard på mange måter fungerer som en pressetalsmann på lik linje med pressetalsmenn i bedrifter. Når tabloidpressen/dagspressen ringer vil pressetalsmannen ta seg av det. Dersom fagtidsskrifter ringer så bør fagmiljøet for den konkrete sak svare.
Jeg vil så spørre deg om hva din agenda i dette er?
Hvorfor er det galt at Ødegaard får svare i media når det i hvertfall i mine øyne har medført større interesse fra den menige mann? Er ikke oppgaven til vitenskapen både å finne ut av men også formidle sitt fag? Ødegaard gjør en glimrende jobb ang formidling!
MVH
Øivind
09/10/2008 at 09:35
Øivind: Du kan umulig ha lest det jeg skriver og uttaler i sakens anledning (jeg er faktisk, i motsetning til en del i fagmiljøet, langt mindre opptatt av Røed Ødegaards person enn av grunnleggende problemstillinger knyttet til formidling og journalistikk), og så lenge du ikke har det, er det nytteløst å drøfte mitt ståsted med deg. Jeg sysler med formidling, ikke gratis voksenopplæring i elementær lesekompetanse og debatteknikk.
09/10/2008 at 09:57
Greit for meg!
Les ditt siste innlegg en gang til så forstår du kanskje hva jeg mener med debatteknikk.
Min siste kommentar her!
09/10/2008 at 11:16
Øivind: Jeg synes du skyter langt over mål. Uttalelsene i VG kommer fra to personer som allerede har mer enn nok medieomtale. Så anklagen om misunnelse blir feil. Poenget er at bredden i norsk forskning aldri kommer frem uten at mediene komemr i kontakt med alle de unge gutter og jenter som tar hovedfak/Dr.grad og som også er flinke til å formidle. Dersom det er en stor nyhet innne kreftforskningen- en “spektakulær ny kreftkur”. Mener du oppriktig at mediene da burde kontakte Trond Viggo Torgersen??? Jeg tror garantert at alle mediene ville ringt forskere/leger ved radiumhospitalet.
Fikk du med deg at det klart kommer frem at KJ gjør en flott innsats som formidler?
09/10/2008 at 11:37
Formidlerfaunaen blant naturvitere her til lands begrenses av faktorer som at vi bor i et lite land, ikke har tradisjoner for naturvitere i media og at mat.nat.’ere har en skepsis mot overforenkling og vridning av budskap (jfr. Ystenes’ Sprøytvarsler). Et lite eksperiment: Kan vi telle antall mediekjente formidlere med mat.nat. bakgrunn på to hender? De jeg kommer på er: Røed Ødegaard, Newth, Brekke, Einevoll, Hessen, Bøckmann, Tunstad, Hurum, Ystenes, Tandberg, Kalvig… Hmm, det finnes sikkert flere, men disse husker jeg ikke i farten (to hender gikk nesten). Feltet er lite og formen ulik, med KJRØ i den klart mest tabloide enden av spekteret. Media får tilfredsstilt sitt behov for å vise fram en nerdete naturviter når KJRØ stiller opp, men gjør samtidig realfagene en bjørnetjeneste siden han er en dårlig rollemodell for unge mennesker som står foran viktige karrierevalg (jfr. Camilla Schreiners analyser). Naturfagenes status har vært lav de siste tiårene, og det blir ikke bedre av at naturvitere framstilles, eller enda verre, framstiller seg selv, som klovner i media. Mitt håp for framtiden er at feltet utvides, at ikke stereotypiene får dominere, men at vi får formidlere som blir lagt merke til for sin faglige kompetanse *og* sin evne til å forstå og utnytte ulike mediestrategier. All ære til Eirik Newth for seriøs innsats.
09/10/2008 at 12:29
Gunnar og Pål: Takk for gode innspill og påminnelser. Ja, Gunnar, det er tynt i det norske formidlerlandskapet, og derfor syns jeg det er ekstra synd at det som kunne ha vært en produktiv debatt om formidlingens form og kvalitet blir til en drøvtygd VG-sak om at Brekke og jeg skjeller ut Røed Ødegaard. Meg bekjent har jeg aldri skjelt ham ut, og jeg gjør det heller ikke her.
Jeg holder imidlertid på min kritikk mot de problematiske aspektene ved Røed Ødegaards form, og legger gjerne til et ekstra punkt: det er nedslående at hovedpersonen selv er så totalt avvisende til en konstruktiv debatt om sin egen virksomhet, og velger å skylde på misunnelse og bakvaskelse.
I utgangspunktet taper formidlingsfeltet på det, fordi journalister som har vent seg til å ta én telefon for å få dekket sitt behov for naturvitenskap, får bekreftelse på at de kan fortsette som før. Men i lengden er jeg ikke i tvil om at Røed Ødegaard selv blir straffet hardest, dessverre. Kritikk er smertefullt og sårt, men det er også noe av det man lærer mest av. Det vet jeg som formidler og forfatter av 20 bøker, blant annet.
10/10/2008 at 15:30
Jeg synes det er interessant å se hvor ofte ordet “formidling” blir brukt i artikkelen, ikke bare av forskerne, men også av VG selv og fyren fra TV2-nyhetene. Så vidt jeg vet er det ingen andre områder enn forskning som skal “formidles” i mediene. I alle andre sammenhenger snakker mediene om “journalistiske vurderinger” eller hva det nå kalles. Ved å snakke om formidling blir det tydelig at mediene ikke har andre ambisjoner når de skriver om forskning enn å være mikrofonstativ for forskerne. Da spørs det kanskje om man kan undres over at de foretrekker de forskerne som er gladest i å uttale seg.
10/10/2008 at 15:44
Kjerstin: Du har rett. Dette er et område der journalistkompetansen generelt er svært lav. Det er dessverre lite forskermiljøene kan gjøre med dette, så lenge journalistutdanningene ikke viser interesse utover et og annet seminar. Da mener jeg en god plan B er å lage en formidlingsstrategi som gir journalister tilgang til flest mulig forskere, så de i det minste har sjansen til å få flere perspektiver på en sak.
14/11/2008 at 01:31
Har over lengre tid ergret meg over den formidlingsformen som brukes når vitenskapelig informajson skal ut til folket. KJRØ er for tiden kanskje den mest fremtredende, men jeg merker meg at formen brer seg, kanskje fordi media oppsøker denne formen. Petter Bøckman er også en i samme gate. Må naturvitenskaplige emner på død og liv legges frem på denne måten? Er Ola Nordmann for dum til å ta til seg informasjon hvis den ikke krydres med lydmalende “Donald Duck – språk” som “Pang!”, “Kræsj!”og “Vroom!”. Denne måten passer kanskje fremragende på Newton og andre lignende programmer, men spar meg for denne påtatte, overagerende entusiasmen – av og til finnes det også voksne mennesker som synes vitenskap er interessant! Synes det er helt på sin plass at det reageres – og som flere er inne på – er det kanskje media som bør refses.
14/11/2008 at 09:30
Geir: Du har fullstendig rett. Vi har fått en diskusjon som ser ut til å sette likhetstegn mellom formidling og synlighet i VG og TV2. Dermed misser vi helt bredden, både i form og målgruppe. Som f.eks. boka som formidlingsmedium, og målgruppen som på engelsk kalles “the educated layman” – den utdannede lekmann om du vil.
Dette er gruppen som i årevis har holdt den blomstrende engelskspråklige fagbokindustrien gående, der forfattere/forskere som Richard Dawkins og Brian Greene har kunnet selge forbløffende krevende bøker i store opplag. Den samme gruppen finnes også i Norge, takket være utdannelsesrevolusjonen – rundt 25 % av oss har universitetsutdannelse eller tilsvarende.
Men tross hederlige forsøk som “Hva er”-serien til Universitetsforlaget, der flinke folk som Dag O. Hessen og Gaute Einevoll får prøve seg, er satsingen på slik formidling fremdeles for svak. Det er nesten som om vi ikke tror på at nordmenn er istand til å forstå kompliserte sammenhenger.