Jeg har tidligere skrevet om Buyandread, en tjeneste som lar brukerne kjøpe norske aviser i PDF-format. Igår fikk jeg min første sjanse til å prøve ut systemet. Da trykket VGs søndagsmagasin «7» en utmerket artikkel om sju spørsmål som opptar dagens norske astronomer (og da snakker vi altså ekte astronomer, og ikke folk som undertegnede 😉 ) i forbindelse med opptakten til Astronomiåret 2009. Som en av dem som er med på å planlegge året ville jeg gjerne ha en digital kopi, og valgte følgelig å kjøpe den fra Buyandread.
Det vil si, det kunne jeg ikke gjøre sånn uten videre. For da jeg gikk til nettstedet og søkte på VG, fikk jeg feilmeldingen: «Enkelte publikasjoner er desverre [sic] utelatt fra søket, dette gjelder blant annet Dagbladet, VG og Aftenposten». Men selv om VG ikke er søkbart, er avisens innhold tilgjengelig fra pekerlisten på forsiden. Samt via VG Nett, der jeg endelig fant fram til den riktige siden etter en del peking og klikking.
Mindre forvirrende er ikke prismodellen. Jeg krysset først av for de fire sidene jeg ønsket å kjøpe, og fikk beskjed om at det ville koste meg 15 kroner per side, eller 60 kroner tilsammen. Alternativt kunne jeg kjøpe lørdagens VG, «VG Sporten» og «VG 7» under ett for 15 kroner. Valget mellom å 60 kroner for fire sider eller 15 kroner for tilsammen 112 sider burde være enkelt, bortsett fra at jeg ikke ønsker meg 108 irrelevante sider i arkivet mitt.

Denne løsningen er så ubegripelig at jeg undres over om vi her har å gjøre med en enkel form for beskyttelse mot ulovlig spredning: hele «VG 7» er på 13 MB, som er litt i overkant av hva mange mailservere idag føler seg komfortable med. Betalingen er også et kapittel for seg. Buyandread lar deg ikke bruke kredittkort direkte, men baserer seg istedet på Payex, som markedsfører seg som «en elektronisk lommebok som kan benyttes for Internett- og mobil handel».
Det innebærer at du må registrere seg to ganger for å kjøpe en avisside – først hos Buyandread, og deretter hos Payex. Jeg valgte å betale via mobilen, og fikk tilsendt foreløpig Payex-passord. Etter litt om og men klarte jeg å logge meg på min nyopprettede konto (den opprettes ved mobilbetalingen), og oppdaget at minimumsbeløpet man man overføre via VISA til en Payex-konto er 100 kroner.
På dette tidspunktet hadde jeg allerede brukt så lang tid på å finne sidene jeg ønsket å kjøpe, lese gjennom og forstå bruksvilkårene, vente på bekreftelser på to separate nyopprettede konti og pekeren til de nedlastbare PDFene, at jeg angret på at jeg ikke bare hadde løpt over veien til vår lokale Bunnpris og kjøpt papirutgaven. Så kommer den endelige ydmykelsen, da jeg innser at jeg belønnes for alt mitt strev med å måtte betale seks ganger normal pris for avisen.
Eller kanskje ikke. Etter ytterligere klikking fant jeg opplysninger som tyder på at jeg slipper hundrekronersgrensen om jeg overfører penger til Payex direkte via nettbanken. Vi får se hva som skjer når jeg prøver å betale. Men uansett blir hovedinntrykket av Buyandread-opplevelsen ikke positiv: her har vi å gjøre med nok en selger av åndsverk på nettet som gjør prosessen så uoversiktlig, omstendelig og potensielt rådyr at jeg som kunde føler meg som et nek for ikke å ha bedt en bekjent om å skanne inn de fire sidene jeg trengte. Det er jo ikke mangel på skannere og papir-utgaver av VG i Norge…