Dette scenariet (PDF-format, 7 sider) ble skrevet til Bærum biblioteks hundreårsjubileum 23. januar 2009. Det har form av en tenkt tale som holdes til 110-årsjubileet i 2019. I scenariet har jeg antatt at den økonomiske krisen vi er på vei inn i nå, blir mer langvarig enn mange idag synes å tro, noe som vil kunne drive fram store endringer i biblioteket.
31/12/1969 at 15:59
Hva, ingen bilder av elefantene?
Ikke for det, jeg liker ikke elefanter mer enn jeg liker blomster, men det er en kjennsgjerning at elefanten kan tråkke ned de flotte blomstene på null komma niks semikolon punktum finale.
26/01/2009 at 01:25
Veldig interessant lesning! Hvordan ble det mottatt av bibliotekarene?
26/01/2009 at 10:56
Bjarte: Dette ble holdt for et blandet publikum av bibliotekarer og (tildels eldre) bibliotekvenner, men det virket som om responsen var sånn rimelig positiv. Ellers er jeg vel ganske godt kjent i bibliotekkretser som noe av en ekstremist i slike spørsmål… 🙂
03/02/2009 at 11:46
Flott, Eirik! Fortsett slik! Du sprøyter jo beint fram håp i biblioteksektoren, de må bare se i litt andre retninger enn de er vant til, og du peker vennlig på noen festlige retninger.
– Her ute i distriktene er p.t. fjernlånet det eneste virkelig positive i et gjennomsnittlig norsk folkebibliotek. Jeg tror situasjonen akkurat nå er verre enn mange tør å ta inn over seg. Boksamlinger: kun kulturfond. Lesesal: gratisgreier og dameblader. Musikk, film, data: Smått, tilfeldig, uinteressert. Au, au. Derfor var scenariet ditt kostelig lesing.
03/02/2009 at 12:35
Syphilia: Takk for tilbakemeldingen. Som du påpeker, er ståa ofte langt verre i småbibliotek enn i store og relativt sett velfinansierte Bærum. Men alle står de overfor det samme historiske valget, slik jeg ser det: de kan fortsette å knytte en stor del av sin virksomhet til en papirbasert publiseringsbransje som sliter stadig tyngre (jamfør de siste nyhetene om Norli/Aschehoug), eller de kan begynne å arbeide langt mer synlig og aktivt for “change we can believe in”. 🙂
Det er en bibliotekmelding i kjømda, og mange i sektoren knytter tydeligvis forhåpninger til den. Siden Giske mener den blir bra er jeg i utgangspunktet skeptisk (vi snakker om en mann aldri har avslørt mer enn et minstemål av digital kompetanse), og mest av alt frykter jeg at han lover å styrke bibliotekenes rolle som litteratur- og kulturformidlere i tradisjonell betydning. Det vil bare styrke identitetskrisen jeg omtaler i scenariet, og frata biblioteket muligheten til å innta en lederrolle på områder som digital informasjons- og kulturkompetanse.