Man skulle defintivt tro det. En rask titt på tvitre.no (hvis statistikk riktignok er utdatert, men dog) viser at de mest populære norske twitrerne (målt i antall “followers”) er navn de aller fleste av oss har hørt før, og svært ofte tilknyttet landets ledende mediehus. Den twitrende klasse er så definitivt sammenfallende med den pratende klasse i Norge.
Naturligvis er Jens Stoltenberg øverst på Twitter-tronen, og tett under ham finner man navn som Are Kalvø, Petter Stordalen, Bård Vegard Solhjell, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre, samt spaltister og journalister som Anders Giæver fra VG, Elin Ørjasæter fra E24 og Andreas Wiese, Jan Omdahl og Marie Simonsen fra Dagbladet.
Sammenlign dette med den norske bloggosfæren. Heller ikke her er statistikken veldig solid, men god nok til at forskjellene er påfallende. På Twinglys toppliste finnes ikke en eneste ledende journalist eller politiker, og det eneste fellestrekket med tvitre.no er den høye rangeringen til NRKbeta. Topplista til blogg.no domineres av “rosabloggere”, med fenomenet <3 Voe øverst.
Av dette kan man trekke noen slutninger. Den åpenbare først: Twitter er fremdeles et ungt og smalt nettmedium. Det har ennå ikke rukket å tiltrekke seg så store og brede brukergrupper at vi ser innovasjonen i form og innhold som bloggosfæren lenge har vært preget av. Den dagen Twitter-norsktoppen er spekket med “rosatwitrere” eller tilsvarende, vet vi at mediet har ankommet for alvor.
For det andre: nettsamfunn er ikke så uavhengige av mainstream-medier som vi som bruker dem liker å tro. Twitter er på sett og vis web-motstykket til iPhone: et fenomen som får langt mer oppmerksomhet og oppfølging enn de rene, rå brukertallene skulle tilsi, blant annet fordi så mange journalister liker og bruker det selv.
Siden jeg sitter i et hus med skjøre og gjennomsiktige vegger (jeg er på flere av listene over), vil jeg skynde meg å legge til at det ikke er noe galt i dette. Samfunnstoppenes twitring har en åpenbar demokratisk verdi, og personlig fryder jeg meg over å se brukere som ikke helt har funnet formen i andre sosiale nettmedier, slå ut håret på Twitter. Jamfør strømmene til Elin Ørjasæter eller Abid “har du tatt for mye Møllers tran?” Raja.
Men dersom skjevfordelingen vedvarer, frykter jeg for Twitters fremtid. Et medium må evne å stå på egne bein. Og jeg lurer definitivt på hva som vil skje når valget er over, kjendisene er gått lei og journalistene har funnet seg et morsommere leketøy på nettet…
21/08/2009 at 11:14
La oss litt nostalgiske få ett ord med i laget også: Få politikerene på IRC!
21/08/2009 at 11:18
@KEE: LOL!
21/08/2009 at 11:25
Alle de nye netttjenestene som dukker opp, som får en hvis brukermasse, går vell gjennom en sammenliknbar kurve/bølge?
I den grad meningsdannernes interesse faller etter en hvis tid, og dette bidrar til at den generelle interessen følger etter, så er ikke det noe problem?
Noen vil muligens finne bruksområder som gjør tjenesten interessant også etter en eventuell kollaps. Eksempel på dette kan muligens være Fred C. Gjestads dekning av rettsaken i Kongo for aftenposten. Å dekke en hendelse i et område uten nett, men via sms, ble muligens lettere med twitter? Det finnes nok flere eksempler som kan overleve uten en nevneverdig brukermasse, så lange tjenestene kan knyttes sammen. (Gjestad kommentarer samles på http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3215630.ece mens alles ytringer om dekningen samles under #apkongo.)
Poenget mitt er fortsatt det samme, der er ikke nødvendigvis et problem hvis/når twitter faller. Det kommer alltid noe nytt. Og folk, kanskje særlig meningsdannere, vil aldri slutte å ha behov for kommunikasjonskanaler og medier.
21/08/2009 at 11:33
@Eirik: Objektivt sett er det ikke et problem at Twitter forsvinner. Subjektivt er det definitivt et problem for de av oss som investerer en god del tid og krefter i mediet. Jeg liker Twitter, serru… 😉
21/08/2009 at 14:58
Journalistene bruker ikke Twitter fordi det er et leketøy, men fordi det er et veldig raskt kommunikasjonsmedium. Etterhvert som f.eks. flere maktpersoner/kjendiser/institusjoner lager egne twitterkontoer, er de simpelthen nødt til å følge disse for å få tilgang til det ferskeste stoffet.
Men det kan bli et problem at maktpersonene på Twitter slutter å svare på henvendelser: http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3177959.ece
21/08/2009 at 15:06
@Jan Frode: Twitter er kjapt, men ikke spesielt effektivt til dialog og debatt. Jeg konstaterer at de første politikerne allerede har trukket seg fra Twitter fordi de ikke ser verdien (Sponheim og Høybråten). Min spådom: etter valget vil de to sentrumsherrene få følge av svært mange kolleger, og problemet med at maktpersoner ikke svarer vil bli normen. Og det vil ikke overraske meg om interessen fra endel journalister vil dale når politikertwitringen dabber av…
21/08/2009 at 15:17
Ja, det kan være. Men fremdeles har man mulighet til å kommentere og diskutere ufiltrert i tråder, f.eks. #velg09 mens sending pågår og når bedrifter roter det til (som #eniro).
Dette er nytt, dette er demokratiserende og dette tror jeg vi vil fortsette å ha.
21/08/2009 at 15:25
@Jan Frode: Tjaeh, folk har da diskutert og kommentert ufiltrert i tråder på debattfora, i blogger og i newsgrupper i årevis. Om Twitter skal bli like demokratiserende som andre åpne nettfora trengs det både tekniske forbedringer og en bredere brukerbase. Tiden vil vise om det skjer – det avhenger bl.a. av om Twitter klarer å skaffe seg en ordentlig forretningsmodell.
21/08/2009 at 16:02
Kjempeinteressant, Eirik!
Jeg har en stund fulgt med diverse kvitrere, men synes Twitter som formidler blir veldig fragmentert. De meningsbærende klasser har alltid klart å få fram budskapet sitt og vil følgelig klare det helt fint om Twitter tok kvelden.
Veldig ofte dukker det opp “døde” Twitter-kontoer som viser til brukerens (hyper)aktive Facebook-profil eller blogg.
21/08/2009 at 17:37
@Anita: Men jeg håper du legger merke til at jeg har en del kattetwitring der? 😉
22/08/2009 at 00:44
Klart. Puser MÅ være med i cyberspace. Cedric har en rekke indirekte blogginnlegg allerede. 😉
22/08/2009 at 01:21
Når jeg for en stund siden fikk med meg Ørjaseter sin begeistring for Twitter så ble jeg litt mistenksom. Derfor så var dette innlegget litt oppklarende for en ikke-skrivende twitrer. Rykter som journalistene sikkert er opptatt av bryr jeg meg lite om. Blogg-mediet er min favoritt, der er det plass til både kort og langt.
22/08/2009 at 12:34
Bloggen er verken låst til form eller innhold. Men jeg ufattelig lei folk som lenker bloggene sine til nettavisene artikler, bare for å trykke ctr + c og ctr + v og kopierer artikkelen. Totalt fravær av egne meninger om det så gjelder hybelkaninens inder liv. Hva er vitsen?
22/08/2009 at 17:21
Jeg hadde lovt meg selv dyrt og hellig at Twitter bare var tull og at jeg slett ikke skulle inn der. Så lurte en Wikipedia-bot meg inn der, deretter oppdaget jeg at noen venner av meg og musikere var der, og nå kikker jeg innom nesten hver dag. Jeg har kvitret hele 21 ganger i løpet av 5-6 uker…
Men alt passer ikke for alle, og korte meldinger fungerer kanskje ikke for flertallet av folk på nett. Litt stygt sagt har jeg inntrykk av at flesteparten som er på Twitter er journalister, politikere og bloggende amerikanske husmødre. Det virker som at mange politikere tror de må være på Twitter fordi det er det nyeste store, men at folket de skal nå ikke henger med dit.
Sånn sett skulle jeg gjerne sett politikere på IRC. På IRC kan man i det minste fullføre en tanke uten å måtte kutte ved 140 tegn.
22/08/2009 at 17:51
@Karl Olsen: Skal vi si det litt stygt, bærer Twitter preg av å være noe av et n00b-medium? 😉
22/08/2009 at 18:17
@Eirik: Jeg begynner visst å bli gamal. Jeg får holde meg til ordentlige saker som Usenet og Gopher. 😉
23/08/2009 at 00:33
PSSSSST – Eirik – Hjorten har tatt den enda lenger – sjekk posten “Twitterfitter”. 😆
23/08/2009 at 14:52
Jeg forsøkte å menge meg med Støre og de ovennevnte – o fikk det litt til også. http://bookmark.vgb.no/2009/08/st%C3%B8re-tvitrer-helt-selv/
…men det er meningsløst selv om det fryder å være “med” – få svar fra Jan Omdahl, TV2Khadafi, Vampus, og å få erte AbidRaja http://bookmark.vgb.no/2009/08/bruker-du-opp-fjeset-ditt-na-abid/
Jeg deler din undring i forhold til om twitter overlever valget. http://bookmark.vgb.no/2009/08/hvis-solskinn-var-et-politisk-parti/
(Snakker om lenkehoring)
Take care!
Arthur
23/08/2009 at 20:03
Hvordan definerer du demokratiserende, hvis du mener andre nettfora er mer demokratiserende en Twitter? Twitter er noe helt annet en et forum, og det fungerer helt annerledes – og det vet du jo godt. NRK-seere møtes ikke på forum eller blogg og diskuterer valget mens de ser på TV-en, men de deler sin mening på #velg09.
Twitter samler meninger etter søkeord og etter interesse, og dette i seg selv er langt mer demokratiserende, i betydning å få ut sitt budskap til andre interesserte, enn medietyper som vi har sett tidligere.
Å sette opp Twitter imot blogg, forum eller tradisjonelle medier blir feil, fordi Twitter virker MED og gjennom disse andre medietypene. Det at NRK er såpass kjapt til å oppfordre folk til å bruke Twitter synes jeg lover godt for medieformens framtid. Og hvis Twitter bryter sammen, står identi.ca klar til å ta over.
Den eneste reelle faren jeg ser, i tillegg til det jeg nevnte over, er at kommersielle aktører begynner å spamme #kanalene med “viral reklame” og betalte budskap. Dette vil i hvert fall sette en stopper på live-twitter-feedene inne i avis-artikler o.l, ikke at akkurat det har så mye å si for demokratiet.
23/08/2009 at 21:51
@Jan Frode: Greit å være entusiastisk på teknologiens vegne, men altså… Twitter er kjapt. lettvint og forsåvidt bredt, men også per definisjon begrenset til setninger som knapt gir mening (diskusjonen vi har nå, ville det f.eks. ikke ha vært mulig å føre på Twitter), har en høyst uklar strategi for lagring av innhold og en (så langt) marginal brukergruppe.
Jeg har derfor full respekt for politikere som ikke finner det bryet verdt å bruke tid på Twitter, og jeg tror at de fleste av dem som fremdeles er der, vil droppe ut når #velg09 godt og vel er over. Så mye for Twitterdemokratiet i mine øyne – men hey, jeg har tatt feil før. Og i så fall er det veldig lett for deg å komme tilbake og påpeke at jeg tok feil under denne postingen, og dermed skapen en kontekst rundt debatten som simpelthen er umulig på Twitter. 😉
24/08/2009 at 10:57
Illustrerer vel Shirkys credo om at revolusjonen ikke kommer med nye verktøy, med først når vi bruker verktøyene til å handle annerledes.
Først når vi alle tar verktøyene for gitt, skjer det noe dramatisk i hvordan vi kommuniserer. Vi ser at de allerede plaprende klasser bruker nye medier til å fortsette sine monologer.
Ikke minst ambisjonen om å samle seg et beundrende publikum via twitter viser hvordan vi bruker ny teknologi til gamle kommunikasjonsformer.
24/08/2009 at 11:22
@Pål: Godt poeng. I vår begeistring for Twitter (og jeg deler jo den i utstrakt grad) er det lett å miste av syne hvor nytt mediet er. Og hvor få som fremdeles bruker det, tross alt.