Prosjektet “Eirik tester leseplater” fortsetter, som tidligere i samarbeid med it24.no og nå også med Buskerud Fylkesbibliotek. Forleden dag fikk jeg levert de to siste Sony-modellene til utprøving, minimodellen PRS-300 og den nye hovedmodellen PRS-600. Sistnevnte er blitt med meg til skriveoppholdet på Utsira, hvor jeg er akkurat nå og har sjansen til å teste den under alle slags vær- og vindforhold. 😉
Hovedmotivasjonen med å ta med Sonyen var å spare vekt. Vanligvis har jeg hatt med meg 3-4 kilo bøker til Utsira, denne gangen slapp jeg unna med en elektronisk dings på rundt 400 gram, inklusive læromslaget. For å ta det siste først: i motsetning til PRS-505 og PRS-700 har de nye modellene ikke læromslaget inkludert i prisen , isteden følger det med en myk plastlomme. I mine øyne er dette et lite skritt i feil retning, da omslaget understreker fokuset på boklesing og byggekvaliteten som preger Sony-modellene.

Sony PRS-600 - klikk for større

Om du som meg har tilgang til en tidligere modell, er det fullt mulig å ta omslaget av f.eks. en PRS-505 eller 700 og hekte på den nye modellen. Det er det jeg har gjort på bildet over. Og til Sonys forsvar skal det sies at man har benyttet anledningen til å lansere spesialomslag med innebygd leselys. Det siste kan vise seg å være en nyttig investering for sengelesehester, da PRS-600 mangler det innebygde leselyset man finner i PRS-700.
Å fjerne leselyset var et smart valg fra designernes side. Lyset var aldri spesielt behagelig (lyskildene var små LEDer i utkanten av platen, som ga ujevn belysning), det slukte strøm og gjorde PRS-700 til den tjukkeste Sonyen så langt. Antagelig var lyskildene også årsaken til at den berøringsfølsomme skjermen lå et stykke over e-papiret som skriften vises på, noe som førte til store problemer med lav kontrast og reflekser fra skjermen. Dette er i stor grad løst på PRS-600.
Selv om berøringslaget fremdeles reflekterer mer av bakgrunnsbelysningen enn på PRS-505 og lille PRS-300 (som jeg kommer tilbake til seinere), er problemet redusert såpass at det enklere og kjappere grensesnittet man får ved berøringsfølsomhet mer enn oppveier ulempene. Nå skjønner jeg hva Sony prøvde å få til med PRS-700, og jeg liker det jeg ser. Når man skrur på skjermen for første gang eller trykker på knappen med hus- eller “Home”-symbolet, kommer man til en hovedskjerm med sju ikoner:

  1. Continue Reading: Fortsett å lese der du stoppet sist – øverst til venstre fordi lesing er hovedsaken med denne maskinen.
  2. Books: Alle bøkene på leseplaten din. Antallet kan variere fra noen hundre om du bare bruker internminnet, til titusener om du også putter inn et SD-minnekort.
  3. All Notes: Alle notater, bokmerker og understrekninger du har lagt til bøker, samlet på ett sted.
  4. Collections: Samlinger av bøker og andre tekster, kategorisert som f.eks. “fiction” og “news”.
  5. Text Memo: Notater du har skrevet med skjermtastaturet.
  6. Handwriting: Notater du har tegnet på skjermen med pekepennen.
  7. More: Lar deg se på bilder, spille av MP3-filer og gjøre

Navigasjon er enkelt: et klikk på skjermen med pekepennen eller baksiden av en negl tar deg videre. Når du er inne i en bok, kan du bla ved å “sveipe” med fingeren fra venstre mot høyre over skjermen, eller trykke på frem- eller tilbakeknappen under skjermen. Blaknappene sitter til venstre, selv om flertallet av lesere vil holde leseplaten i høyre hånd. Designet blir renere ved å samle alle trykknapper på én rad (PRS-600 er en virkelig pen leseplate), men jeg skulle ønske at Sony hadde gjeninnført blaknappene langs høyrekanten som forsvant med PRS-505.
Forstørrelse av skrift på skjerm er heller ikke blitt mer elegant: man må trykke på en knapp og så klikke to ganger før skriften endres. Men bortsett fra dette er leseopplevelsen gjennomgående god. Skjermoppløsningen på 600×800 billedpunkter er som før, teksten er skarp og blahastigheten så rask at det ikke lenger er til sjenanse (slik det kunne være med eldre og tregere leseplater). En liten finesse: dobbeltklikker du på et ord i boka, hentes ordforklaringen på engelsk fram nederst på skjermen.
Det kan komme godt med, for alt tyder på at det er lenge til vi får se en større satsing på ebøker fra norske forlags side, dessverre. Mer enn noe annet forteller PRS-600 meg at teknologien er i ferd med å modnes. Prisen er også begynt å falle – minimodellen PRS-300 er nå godt under 2000-tallet. Og skal jeg dømme etter responsen jeg får fra uinnvidde bokelskere som får leke seg med en PRS-leseplate, tror jeg det ville være reell etterspørsel etter ebøker i Norge med den riktige kombinasjonen av ebokpris og subsidie/abonnementsavtale.