Etter fem uker i indre eksil som følge av totalrenovering av bad og toalett i borettslaget, er det bare rimelig at dyra føler en viss frustrasjon. Ikke har de kunnet gå ut (det er altfor mye trafikk noen sekunders spasertur unna, i tillegg til at bakgården myldrer av det en nabo illevarslende omtaler som “ælvekatter”), og leiligheten vi disponerer i noen dager til er 30 % mindre enn hva vi er vant til.
Det eneste som kan gjøre tjeneste som et noenlunde stabilt katteterritorium er toppen av skap og kjøleskap, som følgelig okkuperes ofte. Legg til en seksåring og to voksne som også begynner å bli veldig lei av være borte fra alt det kjente, og vi får katter som ser ut som Linus over. Det skal bli en sann fryd for alle involverte å se to haler forsvinne over balkongkanten og ut i den sommergrønne Tøyenparken om en håndfull dager…