Harald Hansen spør i en kommentar om at jeg vil skrive noe om denne saken fra Digi.no, om bokhandelen Norli Libris (eid av Aschehoug forlag) som vil begynne å selge ebøker via såkalte Digikort på et spesialutviklet lesebrett. Hansen lurer på om det er en aprilspøk, og han er ikke alene. For to dager siden utløste historien om magnetkortene den reneste leserstormen på Twitter.
Et søk på stikkordet magnetkort viser at bokbransjen på fredag fikk en omgang virtuell juling som til og med overgår det som skjedde på lanseringsdagen for Bokskya i vår. Som sist kom mye av kritikken fra brukere med god peiling på ebøker, og hovedreaksjonen var først og fremst hoderystende oppgitthet. Vi snakker om en bransje som ennå ikke har klart å lage et norsk motstykke til iBooks og Kindle Store, og så satser man på dette? De bløte vitsene satt løst denne dagen, jamfør utvalget nedenfor:
Normalt er oppgitt latter det aller siste man ønsker at en produktlansering skal bli møtt med, men i dette tilfellet gir bokbransjen beng, for å si det på godt norsk. For i Digi-saken sies det rett ut at målgruppen ikke er folk som twitter-brukerne over. Digi.no siterer Caroline Heitmann i Norlis ehandelsavdeling slik: “Det finnes masse mennesker som ikke vil laste ned bøker”.
For alt jeg vet har bokhandlerne brukerundersøkelser som viser at det er folk der ute med så stor teknologiskrekk at de ikke tør bruke den integrerte nettbokhandelen Norlis lesebrett også er utstyrt med. Jeg sliter med å tro på det, i et land der 94% har tilgang på PC, 93% har internett og 84% har bredbånd, og der bruken av nett og digitale medier også eksploderer i den siste gjenværende kategorien med antatte analog-lojalister – gruppen over 67.
Men om så var, gjør ikke det Digikort-løsningen mindre problematisk. Med dette har Norli kastet ti års erfaring med design av digitale mediadingser ut av vinduet. Istedenfor å gjøre som Amazon med Kindle, og gi brukerne et produkt de ikke visste at de ville ha (eller ville tørre å bruke) ved å tvinge dem rett på en nettløsning, vil man føye brukerne ved å gi dem en slags hybrid. Norlis lesebrett er en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden.
Denne kassettspilleren blir ikke Norli kvitt med det første. Kommende generasjoner av lesebrett og nettbrett må jo også ha et hull i kredittkortstørrelse på baksiden, så brukerne kan lese sine gamle Digikort-ebøker. Så mens giganten Amazon kan ta sømløse (og dermed mye billigere) sprang fra e-inkbaserte lesebrett til det Androidbaserte nettbrettet Kindle Fire fordi alt innhold ligger i nettskyen, må lille Norli fra nå av ha fokus på hardware-bakoverkompatibilitet. Way to go.
I motsetning til mange av dem som kommenterte på Twitter har jeg prøvd Digikort, og likte det dårlig. Kortene er det største fysiske lagringsmediet jeg har sett siden 3,5″-diskene forsvant, magnetlåsen er plundrete og jeg opplevde problemer med avspilling (der er jeg tydeligvis ikke alene). At kvaliteten er så som så overrasker ikke. Vi snakker om en norskutviklet hardwarestandard som brukes i dedikerte lydbokavspillere fra én lydbokaktør, med andre ord er konkurransen på pris og kvalitet du normalt finner i IT-sektoren helt fraværende.
Det i sin tur betyr at brukerne må stole på at Norli (som for bare to år siden måtte reddes fra konkurs av Aschehoug forlag, forøvrig) og eventuelle samarbeidspartnere klarer å holde den sære standarden i live. Twitreren Mariusgenser, som er blitt en av bokbransjens mest taleføre kritikere på ebokfeltet, sier det i grunnen aller best:
Men jeg tenker nok at i 2013, så er det en fire-femhundre stykker som forelsket seg totalt i et dødsdømt format som fremdeles diller med Digikort for ebøker. Og da vil ikke bokbransjen tjene noen verdens ting på å produsere disse kortene, og så forsvinner de. Det der med at dere håper det blir en standard i bransjen tror dere ikke på selv engang, Norli.
Det mest problematiske i denne saken er at enhver med et minstemål av peiling på teknologi vil lukte lunta og skygge unna Digkort-ebøker. Isteden er det forbrukere som ikke vet bedre som skal lokkes til å velge en løsning som er tungvint, kostbar (Norli vil ikke engang gi kjøperne rabatt for e-momsen bokhandelen sparer ved å selge på Digikort) og høyst sannsynligvis dødsdømt på sikt.
Det er mer enn problematisk: det fremstår rett og slett som ganske kynisk.
Oppdatering: Mariusgenser har gjort det igjen. Word. som ungdommen nu til dags har for vane å si.
20/11/2011 at 12:17
Jeg må si meg enig med deg og @mariusgenser når det gjelder magnetkortproduktet. Det hele bærer preg av en feilslått strategi. Jeg ser at mange kunnskapsrike mennesker er opptatt av et ønske om og behov for å sikre norsk litteratur i de endringstidene vi er inne i. Min kritikk er at de store aktørene som i dag er i bransjen ikke lytter til dette og tilsynelatende arbeider mest med noe annet: Et ønske om å bevare bransjen i størst mulig grad som den alltid har vært. Bokbransjen sloss for boka og egen verdikjede, snarere enn for litteraturen og språket vårt.
Jeg har blogget om mediebransjens utfordringer før og ser litt oppgitt på at bransjen ikke gjør de grepene som skal til, men snarere begår de feilene vi bl.a. har sett hos den nå “døende” “platebransjen”. Paradokset er at mens platesalg (altså CD) stuper og at det blir lengre og lengre mellom butikkene i gatene, så tjener musikkbransjen mer penger enn før. Vi ser de sammeutviklingstrekkene i avisbransjen og TV bransjen. Må forlag/ bokbransjen gjøre de samme feilene?
Bransjen sliter, etter mine begrep ikke først og fremst med teknologiutfordringer (selv om jeg mener at magnetkortideen er en flopp fra før den ble lansert) – Jeg mener at bransjen sliter mest med forretningsstrategien og en manglende realitetsorientering i forhold til markedet. “Bokskya” teknologien er slettes ikke ueffen. – Markedsvinklingen er det. Jeg tror faktisk at dersom bransjen ville, kunne de tatt en posisjon på linje med rubrikkmarkedet som finn.no har gjort og er i ferd med satse globalt.
Det er ikke tilstrekkelig å etablere “digitalavdelinger” i forlag/ bokbransjen, som ser ut som de blir nødt til å arbeide under særdeles vanskelige forhold: “Lag digitale produkter, men uten å endre noe av verdikjeden”, synes å være beskjeden fra bransjens ledere.
Min anbefaling til eierne av forlag/bokbransjen er å straks etablere et innovasjonssenter, hvor en arbeider uhindret fra den daglige drift, etablerte tankemønstre og kan bygge modeller for fremtidens litteraturløsnigner uten all den angst som preger bransjens indre liv.
Om noe i denne retning ikke gjøres er jeg redd for at det ikke blir så moro å være på hagefest om få år – og at vi får et nytt Eastmann Kodak case å snakke om på Twitter.
20/11/2011 at 12:53
Nit: Trur nok ikkje 1,44″-diskettar eksisterar. Du meinar nok 3,5″, evt. 1,44MB…
Tore
20/11/2011 at 12:55
@Tore: Godt sett! Nå rettet – takk. 🙂
20/11/2011 at 17:22
Synes mye av magnetkort-kritikken bommer på mål, tilsynelatende i forsøk på å gjøre seg morsom for the in-crowd ved hjelp av lettvinte sarkasmer. En alternativ lesning av produktet fra Norli er at det er en ebokleser som også har støtte for å spille av lydbøker i digikort-format, som altså allerede er solgt i markedet. Dette skulle man vel i utgangspunktet tro var sympatisk. I tillegg har en kreativ sjel tenkt at digikort som har plass til lydbøker opplagt også har plass til tekstversjoner av bøkene, og så har man fått et tilleggsprodukt nesten gratis.
Jeg har ikke prøvd digikort som teknisk løsning, og det kan godt være at det er ankepunkter mot denne. Prisstrategien ift moms virker også litt ulekker. Men harseleringen med “magnetkort”-featuren fremstår som usjarmerende og som et angrep på mann istedetfor ball. Sett herfra kan en del av #magnetkort-twitrerne med fordel gå i seg selv og ta en runde på om de har valgt å omtale produktet som det er eller om det er sine egne fordommer mot produktet man har snakket mest om. (Og da tenker jeg ikke primært på bloggforfatter, for å gjøre det klart.)
Jeg noterer også med en viss oppgitthet at kommentarinnlegget til Caroline Heitmann under Jan Omdahls artikkel http://www.dagbladet.no/2011/11/18/kultur/litteratur/boker/bokbransjen/eboker/19073369/ — hvor hun fremla en rekke oppklarende faktaopplysninger fra Norli Libris sin side — nå er “merket for moderering”. Ulekkert.
20/11/2011 at 17:31
@Arne: Tror heller ikke at alle som gjorde seg morsomme på Digikortets bekostning har prøvd produktet. Derimot vet jeg positivt at mange av dem er ivrige ebokkjøpere som er dypt frustrerte over den norske bokbransjens manglende evne til å skape gode løsninger.
Mange av reaksjonene på fredag var slik jeg ser det genuine uttrykk for frustrasjon, og jeg syns bokbransjen burde ta det inn over seg snarere heller enn å reagere småsurt og defensivt, som det var tendenser til på Twitter.
20/11/2011 at 17:49
@Eirik: Mitt inntrykk fra sidelinjen, uten å ha sterke forbindelser til noen av “partene”, er at bokbransjen hadde god grunn til å bli småsur på fredag. Make of that what you will.
20/11/2011 at 17:55
@Arne: Om de følte at de hadde grunn eller ei er ikke poenget. “When life gives you lemons, make lemonade” – bedrifter har intet å vinne og alt å tape på å angripe potensielle kunder i sosiale nettmedier. Det er derfor bedrifter med peiling lager retningslinjer for sine ansatte, så de unngår å gjøre ting som slår dårlig ut for arbeidsgiver når temperaturen i nettdebatten stiger.
Vi så et godt eksempel på hvor galt det kan gå under lanseringen av Bokskya i vår, da en ansatt i nettopp Norli Libris sporet helt av på Twitter og i bedriftens blogg, i den grad at det ble en mediesak med påfølgende fjerning av innhold. Spørsmålet er hvor mye bedriften har lært siden den gang…
20/11/2011 at 18:39
Faktisk helt enig med Arne her. Omtrent det inntrykket jeg også satt igjen med. Mye pepper for at deler av produktet føles gammeldags for de som virkelig bruker nettet.
@Eirik: Mulig jeg har en annen omgangskrets enn deg, men jeg kjøper faktisk fint premisset med at ikke alle føler seg klare for å laste ned ebøker. At så og så mange prosent har bredbånd betyr ikke at de samme prosentene vet hvordan man bruker en datamaskin eller føler seg komfortable med den. Antallet “supporthenvendelser” jeg får fra venner, familie, bekjente, naboer osv hver måned tyder i alle fall sterkt på det.
20/11/2011 at 18:55
@Nina: Får du mange supporthenvendelser om Amazon Kindle også? Det gjør nemlig aldri jeg. Og jeg kjenner mange Kindle-brukere – en god del av dem godt oppe i åra (deriblant mine foreldre). Jeg nekter å tro at nordmenn er dummere enn amerikanere: rundt 20 millioner av dem har klart overgangen til nettlesing på dingser som aldri noensinne har hatt denne overgangsordningen du har slik tro på.
Grunnen er at de har hatt med selskaper å gjøre som forstår teknologi, og som forstår kundenes behov. Ja, det kan være plundrete å sette opp et wifi-nettbrett. Det du da gjør er å tilby kundene en løsning med innebygd og preregistrert 3G, der nettbutikken funker rett ut av boksen. Slik får lite teknokyndige kunder det samme gode tilbudet som nerdene, istedenfor å straffes for sin manglende erfaring slik de blir med Norlis løsning.
20/11/2011 at 19:57
Det er mulig at noen synes dette er et bra konsept, men jeg er redd for at dette blir som å kjøpe katta i sekken. Hvor mange tror at disse magnetkortene lar seg bruke om noen få år? Antagelig går de samme veien som 9-spors kassetter, VHS, floppydisker og alle andre fysiske lagringsmedia som teknologien har gått fra.
Norsk bokbransje beveger seg med rumpa foran inn i framtida, på jakt etter løsninger som lar dem fortsette med en foreldet forretningsmodell så lenge det går. Kanskje bokbransjen får en kortsiktig gevinst på denne måten.
Selv har jeg lest betydelig fler bøker på engelsk enn på norsk de siste førti årene, og for meg var det naturlig å kjøpe en Kindle DX og begynne å laste ned bøker fra Amazon, som jeg har kjøpt papirbøker fra i mange år. Jeg skulle gjerne lest norske bøker dersom de enkelt lot seg laste ned til min Kindle.
Jeg regner med at det er fler enn meg som i økende grad føler at norsk litteratur er irrelevant. Jeg kan alltids leve med at en norsk bok koster mer enn en engelskspråklig, men når den i tillegg gjør seg fysisk vanskelig tilgjengelig i elektronisk format i forhold til den engelske blir valget for min del enkelt.
De første som taper på dette er selvsagt norske forfattere. På lengere sikt taper norsk kultur og språk på at flere og flere av de mest ressursterke vender norskspråklig litteratur ryggen.
20/11/2011 at 20:10
@Leifbk: Støtter denne analysen. Mye av min frustrasjon over denne satsingen – bortsett fra det jeg nevner over – ligger nettopp i det du nevner til slutt. Dette vil forsinke overgangen til en delt p- og ebokøkonomi ytterligere, noe som igjen vil føre til at den stille lekkasjen av norske lesere over til anglosaksiske plattformer fortsetter. Når såpass mange av oss gamliser gjør det nå, tenk da bare hvordan det blir med unge folk i årene fremover…
20/11/2011 at 20:21
@Eirik: Enig i at det ikke var poenget, det var heller ikke det jeg forsøkte å forsvare. Jeg prøvde å problematisere twitter-mobbens oppførsel, ikke “offerets” reaksjonsmønster. Synes du det nivået vi så på fredag fra det som i det store og hele er erfarne mediekommentatorer er det beste vi kan forvente?
20/11/2011 at 20:33
@Arne: Skjønner ikke helt problemstillingen. Folk moret seg over det de så på som en fullstendig håpløs produktlansering fra en bransje som allerede ble regnet som fullstendig håpløs på dette feltet. Men det er altså er et produkt vi snakker om, ikke et menneske. Så henvisninger til “mobb” syns jeg vi kan la ligge i denne omgang.
Forøvrig husker jeg godt hvordan Twitter kokte over av blødmer som spilte på iPadens navnelikhet med det engelske ordet for damebind på lanseringsdagen (uten at det skadet salget). Det er sånn Twitter og andre sosiale nettmedier funker, rett og slett. Tåler man det ikke, er det veldig lett å holde seg unna.
20/11/2011 at 20:45
@Eirik: Det synes jeg er et snevert utgangspunkt. Jeg tar for gitt at twitter-påtrykk har kapasitet til å påvirke hvordan f.eks et produkt gjør det i markedet. Det er på den bakgrunn at jeg synes det er forstemmende at det rettes såpass tungt skyts mot et norskutviklet produkt på det jeg oppfatter som mer eller mindre irrelevant grunnlag. Hvis man vil ha bedre produkter i markedet mener jeg at man gjør seg selv til en del av problemet snarere enn løsningen når man agerer på den måten. Men okei.
20/11/2011 at 20:52
@Arne: I dette tilfellet tror jeg Twitter-omtalen betyr minimalt. Produktet er ment å selges til et lite teknologkyndig publikum i Norli Libris’ butikker. Antitesen til netthodene på Twitter, mao.
20/11/2011 at 21:03
Hei Erik!
Jeg har lest innlegget ditt, og benytter anledningen til å presentere tankene bak Norli Libris nye lesebrett. Dette blir et langt innlegg.
Premisser: Norli Libris er en kommersiell aktør, og vårt mål er å tjene penger på det vi gjør. I likhet med alle andre kommersielle aktører. Videre er vi to bokhandelskjeder. Amazon er vår konkurrent. Det er like lite aktuelt for oss å selge Kindle som det er for Living å selge IKEA-møbler. Videre: Utviklingskostnadene på e-bøker er skyhøye. Det finnes ingen superprofitt noe sted, ikke noe overskudd som bokhandlene er så “grådige” å tuske til seg. Det kommer til å gå flere år før noen av de større aktørene i Norge tjener sin første krone på e-bøker. Det er dyrere å produsere noen få tusen brett enn å produsere 100.000 – slik de kan gjøre i USA. Derfor er ting dyrere her.
Norli Libris har ca. 180 butikker, og omsetter for 1,8 milliarder kroner. Vi har alle typer kunder. Kundegruppen har dog en overvekt av voksne kvinner, som leser mye bøker. Denne kundegruppen er den aller viktigste for oss. Når vi tenker e-bok, er det viktigere for oss å lage løsninger som treffer kundene vi allerede har, enn å forsøke å vinne den tekno-avanserte, primært Oslo-baserte eliten, som foretrekker å lese på engelsk, og som allerede har et sterkt kjærlighetsforhold til Amazon eller Apple.
Når det gjelder strategi – la en ting være klart. Norli Libris’ hovedstrategi for salg av e-bøker i Norge er at man ønsker å utvikle enkle, brukervennlige løsninger, med støtte for alle plattformer og devicer. Med automatisk synkronisering og et stort og internasjonalt utvalg av e-bøker.
Jeg skal være den første til å innrømme at vi ikke er i mål. Vi har en liste av punkter vi må løse før vi er der. For libris.no’s vedkommende har vi tatt de to første: Integrert butikk i appen, og enkel betalingsløsning. Betalingsløsningen er en suksess, og 80 %-90 % av kundene på libris.no velger å ta den i bruk. Single sign-on og felles registrering er noen blant flere ting som gjenstår.
Premissleverandører som Apple og Adobe gjør det svært vanskelig for verdens bokhandlere å lage enkle løsninger. Det overrasker meg stadig at ingen i tekno-verdenen retter skytset mot Adobe – som krever ekstreme lisensavgifter for å tilby et minimum av brukervennlighet. Jeg kan skrive langt og varmt om dette, men ettersom dette innlegget skal handle om lesebrett, så det får bli en annen gang.
Norli Libris lanserer nå et eget lesebrett. Dette er et wifi-brett med touch-skjerm, basert på adobe – og med en integrert butikkløsning. Dette er et av de første lesebrettene med integrert butikkløsning med norske e-bøker – i tillegg vil vi tilby svenske og engelske. Vi har fått svært klare signaler fra markedet om at et slikt brett er noe man ønsker. Utvalget av e-bøker i online-butikken vil være på ca 200.000 titler – om ikke fra start, så like etter. Vi vil øke så fort vi klarer. Det er selvfølgelig ingen tvil om at hovedsalget av e-bøker til brettet kommer til å bli gjort på online-butikken.
I tillegg til dette har vi lagt inn en ekstra mulighet: Kundene kan velge å kjøpe Digikort i butikk – med e-bøker eller lydbøker. Så fort vi har det klart, vil de kunne kjøpe kombinasjonskort, slik at det blir mulig å switche mellom lyd og tekst. Lesebrettet kommer dessuten med FM-sender, slik at lydbøkene kan avspilles på radio.
Jeg er klar over at dette kan fremstå som en retro-strategi. Like fullt: Jeg har fortalt om løsningen til bokhandlere og kunder over hele landet. De aller fleste svarer med et overrasket “oj!” og et stort smil. Fordi det er så enkelt. Bokhandlerne gleder seg til å selge produktet. Vi har flere titalls forhåndsbestillinger på et teknologisk produkt. Det har aldri skjedd før.
Digikortene er ikke en ny teknologi. Lydbokforlaget har solgt 50.000 spillere på et drøyt år – og det i et marked hvor iPod har nådd “full” markedspenetrasjon. Det er solgt ca. 150.000 Digikort, muligens så mye som 200.000. Dette er så mye at jeg hadde problemer med å tro på tallene, da jeg først hørte dem.
Tallene er så gode at det er bryet verdt å teste ut konseptet også på e-bøker. Det er ikke gitt at dette er fremtidens teknologi – men det kan være en overgangsteknologi, som gjør at store grupper får et tilbud som er akkurat det de trenger, for å prøve e-bøker for første gang. Om Digikortet skulle feile, er vårt lesebrett fortsatt nyttig: Det har en online-butikk med e-bøker, hvor alle brukerne kan handle.
Jeg har vært tilstede på flere foredrag der man har sett på hvem som bruker lesebrett. Undersøkelsene viser at early adaptors for lesebrett ikke bare har vært tecno-nerder – men også godt voksne, bokelskende kvinner. Vår kjernemålgruppe. Jada, alle har PC. Men mange vet ikke hvordan de slår på videospilleren. Og de synes at et Digikort virker veldig greit. Samtidig synes de at lesebrett kan være lurt: Fordi det er lett å ha med på ferie, behagelig å lese på, har forstørrbar skrift, og flere andre fordeler.
Til slutt et personangrep: Det var ikke min intensjon å virke sur på twitter. Jeg har full forståelse for skepsisen til teknologivalget. Svært få på twitter opplever at dette er en løsnig for dem. Og det er det jo heller ikke. Vi har selv tenkt oss om lenge, og snakket med mange kunder, før vi konkluderte med at dette var noe som var verdt å prøve. Jeg forsøkte å svare på saklige innlegg.
Dagbladet valgte å slette en redegjørelse som jeg la ut. Jeg stiller meg vantro til en slik form for sensur.
Jeg ble imidlertid svært skuffet over deg, Eirik Newth. Jeg forventer av en person i din rolle en viss fordomsfrihet, og åpenhet overfor nye idéer. Jeg har fulgt din blogg med glede i lang tid. Jeg tilbød deg derfor å prøve produktet gratis, nettopp for at skulle kunne komme med kvalifisert synsing – og ikke bare synsing. Du avslår – på en svært ufin måte. Du ønsker i stedet å være en del av “mobben” – og kunne dyrke dine fordommer i fri utfoldelse, basert på ting du tror du vet. Med dette sank du dramatisk i min aktelse.
20/11/2011 at 21:22
@Caroline: Selvsagt skal du få presentere reklame for produktet ditt i min blogg. Hvorfor Dagbladet slettet det vet jeg ikke – kanskje har de regler mot produktreklame. Jeg ville være forsiktig med å bruke sensurbegrepet før du har fått en forklaring, dog…
Ja, jeg avslo å teste dette produktet. Jeg har pleid å teste produkter før, men fikk etterhvert så mange forespørsler at jeg for en tid tilbake valgte å sette sluttstrek. Jeg ser ingen grunn til å gjøre et unntak for et produkt basert på en teknologi jeg tidligere har prøvd og ikke likte. Det har mer med tidspress å gjøre enn noe annet. Jeg oppfattet forøvrig ikke din forespørsel som spesielt vennligsinnet – det gikk en kule varmt for opptil flere på fredag.
Når det er sagt: jeg tror ikke på den teknologiske løsningen, og jeg tror helt oppriktig at kunder som kjøper dette produktet, vil angre på det om få år. Derfor vil jeg fortsette å advare folk mot å kjøpe lesebrett basert på Digikort. Inntil videre bør folk som ønsker seg ebøker men som syns Bokskya er for vanskelig, holde seg til papirbøker til bokbransjen kommer til felles, langsiktige og brukervennlige løsninger.
“Du ønsker i stedet å være en del av “mobben” – og kunne dyrke dine fordommer i fri utfoldelse, basert på ting du tror du vet. Med dette sank du dramatisk i min aktelse.”
Tsk, tsk. Jeg konstaterer at CappelenDamm heller ikke tror på Digikort. Betyr det at de også er en del av mobben? Her passer det i grunnen godt å nok engang anbefale Norli Libris’ ledelse (jeg vet dere kommer til å stikke innom) om å lese Netcoms utmerkede retningslinjer for ansattes opptreden i sosiale medier. Ikke minst punktene om hvordan ansattes opptreden reflekterer tilbake på moderselskapet.
20/11/2011 at 21:23
Eirik skriver:
«Det mest problematiske i denne saken er at enhver med et minstemål av peiling på teknologi vil lukte lunta og skygge unna Digkort-ebøker. Isteden er det forbrukere som ikke vet bedre som skal lokkes til å velge en løsning som er tungvint, kostbar (Norli vil ikke engang gi kjøperne rabatt for e-momsen bokhandelen sparer ved å selge på Digikort) og høyst sannsynligvis dødsdømt på sikt.»
Og:
«Produktet er ment å selges til et lite teknologkyndig publikum i Norli Libris’ butikker.»
Ordet «bondefangeri» ligger snublende nær. Dersom det kunne godtgjøres at Norli selv har liten tro på produktets levetid, burde veien til Forbrukerombudet og anmeldelse for uredelig markedsføring være kort. Men selvsagt vil Norli aldri hevde noe slikt.
Antagelig får vi ikke noen god ebokløsning for norske bøker før vårt særnorske monolittiske forlags-/bokhandlerkjedekonglomerat har gått dundrende konkurs. Digikort-satsningen framstår mest som enda en spiker i kista til dette konglomeratet, og sånn sett bør vi kanskje hilse den velkommen.
20/11/2011 at 21:26
Feil i forrige innlegg: Basert på Android (ikke Adobe)
20/11/2011 at 22:05
Et par ting til Caroline Heitmann:
– “Utviklingskostnadene på e-bøker er skyhøye”. På ebøker? Eller på salgsløsninger for ebøker? I så fall kunne kostnadene kanskje ha vært lavere ved å ikke bruke store mengder penger på løsninger som mange kjøpere åpenbart ikke vil ha. Utviklingskostnadene ved selve ebøkene kan såvidt jeg kan forstå ikke være svært store. Teksten finnes der allerede. Det er snakk om å finne et format, og det finnes allerede.
– “Adobe – som krever ekstreme lisensavgifter for å tilby et minimum av brukervennlighet”. Er veldig enig i at Adobes ebokløsning har minimal brukervennlighet. Men hvorfor ikke prøve det samme som de gjør i Sverige, med vannmerkede ebøker uten kopisperre? Det funker der, gjør det ikke? Da spares i hvert fall lisenskostnadene til Adobe.
– “Norli Libris lanserer nå et eget lesebrett.” Hadde dere solgt det inn som et wifi-lesebrett med tilgang til nettbutikk, kunne kanskje mye pepper ha vært spart i denne kalde novemberhelgen. Men når brettet selges inn som det største og nyeste siden oppskåret brød, med teknologi som i hvert fall oppfattes som dette som Eirik beskriver over her; å selge oss lydkassetter til iphonen, blir dere gjennomskuet og er dømt til å tape i hvert fall disse kundene.
– “Det var ikke min intensjon å virke sur på twitter.” Men duverden så sur du virket. Og som man roper i skogen….
Mvh
Geir Halvorsen
kunde
20/11/2011 at 22:12
@Caroline Heitmann:
Jeg tror hovedproblemet er at bransjens holdning til e-boken er at den er et dyrt og brysomt biprodukt av den staute og inntektsbringende papirboken.
Det er IKKE lenger bare en liten tekno-interessert bande i Oslo som leser e-bøker. Det er mange av oss (også på vestlandet, tenk det!) som gjerne vil ha ny norsk litteratur på brettene våre. Og da er det ikke noe hokus pokus som må til. Det er:
1) Pocket-pris (maks 129,-), også for nye bøker
2) Tilgjengelighet (enkelt og raskt kjøp – dvs. nedlasting!)
3) Utvalg
Spesielt prisen er viktig. Man må innse at ny norsk (skjønn-)litteratur er så marginalisert i dagens mediakultur at den ikke er et må-ha-produkt, om den noensinne har vært det.
Jeg kan garantere at det er svært få som betaler over 250,- for en fil.
Til gjengjeld kan jeg love at vi som tross alt fremdeles er interessert i norsk litteratur, vi vil kjøpe et stort antall norske e-bøker om prisen er riktig (for oss!), om tilgjengeligheten og utvalget er godt. Og da blir kalkylene dine riktig hyggelige igjen.
Det er rart hvor vanskelig det skal være for bokbransjen å sope inn de pengene v
20/11/2011 at 22:15
Jaha, der ble innlegget mitt over sendt inn av PCen av seg selv.
Resten av setningen:
… sope inn de pengene vi står klar til å kaste etter dem. Eller noe sånt.
20/11/2011 at 22:20
Caroline, jeg tar tilfellet i akt til å være kjerringa mot strømmen – begge strømmene.
“Det er ikke gitt at dette er fremtidens teknologi – men det kan være en overgangsteknologi, som gjør at store grupper får et tilbud som er akkurat det de trenger, for å prøve e-bøker for første gang. ”
Først og fremst: ikke en dårlig idé. Personlig ser jeg absolutt fordeler ved å kjøpe en bok på ett “magnetkort” – noe man kan, f.eks., legge under juletreet. Gavekort er ikke like morsomme. Det finnes andre ideer – plukke med seg ett kort på vei ut av supermarkedet, fra en hylle omtrent som med paperbacks og så videre. Så jeg er ikke helt og fullt enig i kritikken som har framkommet.
Men – og det er ett stort, ubehaglig men: løsningen MÅ fungere på SAMTLIGE brett. Impulskjøper du boka etter å ha tanket bensin, for eksempel, MÅ du som kunde vite at du kan pakke den ut på vei til bilen, gi den til kona i passasjerersetet, og hun kan dytte den inn i leseren sin* og det fungerer. SD-kortet må inneholde multiple format, uten DRM. Om løsningen KREVER Kibano Digireader, DRM slik, og format sånn så kan jeg nærmest garantere at dere IKKE kommer til å selge særlig mye.
Sett ut hyller med korrekt priset e-bøker i søte små pappesker i butikker, på bensinstasjoner, og hoteller. Inkludér ett SDHC-kort og ett MicroSDHC-ditto med EPUB og MOBI format, uten DRM. Legg med en nedlastningskode også, slik at de med oppkopplede lesere kan LETT – uten innloggning – laste ned en kopi. Gjør det ENKELT for folk. De kommer til å gi dere mer penger.
Det dere har NÅ kommer til å fungere dårlig, er jeg redd.
* Ja, jeg vet. Kindle og iPad er teknisk lett etterblivne, og har ikke “secondary storage”. Dem om det.
20/11/2011 at 22:34
“Kundegruppen har dog en overvekt av voksne kvinner, som leser mye bøker. Denne kundegruppen er den aller viktigste for oss. Når vi tenker e-bok, er det viktigere for oss å lage løsninger som treffer kundene vi allerede har, enn å forsøke å vinne den tekno-avanserte, primært Oslo-baserte eliten, som foretrekker å lese på engelsk, og som allerede har et sterkt kjærlighetsforhold til Amazon eller Apple.”
Vel. Selv om jeg er Oslobasert og teknoavansert (dog har ganske dårlig kjærlighetsforhold til Amazon eller Apple), så er det ikke slik at foretrekker å lese på engelsk. Det er bare billigere og enklere å lese på engelsk om man skal lese ebok.
Forståelse for at man skal fokusere på en kundegruppe, men som tidligere bokhandelansatt har jeg møtt ganske mange kunder som frustrerte ender opp med å kjøre bøker på nett akkurat fordi det er vanskelig å gå innom en bokhandel og kjøpe noe annet enn Anne B. Ragdes siste (ja, nå generaliserte jeg, siden du gjorde det om denne eliten).
Alle forstår at bokbransjen- som alle andre bransjer- har behov for å tjene penger for å overleve. Og jeg vil gjerne kjøpe og lese norske bøker på nettbrett, men dessverre ser det ikke ut som det går helt veien ennå.
20/11/2011 at 23:03
Jeg er enig med de som mener twitteratets samstemte hylekor og kritikk mot digikortet grenset til det pinlige fredag kveld. Dersom dette er en så fullstendig hårreisende, tåpelig løsning for bokkjøpere vil vel markedet ta hånd om produktet og kvele det? Problem solved.
For meg blir dette nesten som å skulle kritisere filmbransjen for å selge DVD-plater, musikkbransjen for å selge CD-er og spillbransjen for å selge spillene sine fysisk over disk. Man *kan* selvsagt laste ned både filmer, musikkalbum og spill. Det er til og med i de fleste tilfeller veldig enkelt. Men det viser seg jo at mange likevel velger å kjøpe disse produktgruppene i butikk. Markedet og kjøperne er der. Det samme er godt mulig vil gjelde for digikort.
Nei, digikort er kanskje ikke noen veldig innovativ løsning. Men som Heitmann poengterer er det heller ikke de som er mest interessert i å leve i en skybasert, heldigital verden som er primærmålgruppen her. Jeg vil ikke spå noe som helst, men jeg ser ikke bort fra at en løsning som digikort for ebok kan treffe en del lesere man ellers ikke ville truffet med et mer Kindle-lignende produkt.
20/11/2011 at 23:08
Viss det hadde vore enkelt å få dei i eit format som kan lesast av Kindle og til ein pris omtrent på nivå med pocketbøker eller lågare, skulle eg gjerne kjøpt norske e-bøker. Inntil vidare låner eg nesten alt eg les av norske bøker på biblioteket. Eg kjøper berre når det er lang ventetid der, biblioteket ikkje har boka og litt på loppemarked.
Det aller meste av det eg les på engelsk kjøpes frå Amazon via Kindle. I tillegg finn eg av og til noko interessant hos Project Gutenberg (http://www.gutenberg.org/wiki/Main_Page). Bøkene der er tilgjengelege i ulike format.
Kanskje vil eg vera villig til å kjøpa eit nytt lesebrett for norske bøker ein gong, men da må følgande krav vera oppfylt:
* Stort utval av e-bøker til det, fag- og skjønnlitteratur, ny og eldre litteratur, norske forfattarar og omsetjingar.
* Ein pris som for dei fleste bøkene ikkje er høgare enn for pocketutgåver.
* Enkelt å kjøpa bøker. Helst like lett som for Kindle.
* E-ink. Eg synest det er best å lesa lange tekstar på denne typen skjerm.
* Dersom det magnetkort e.l. til brettet må dette verken gjera det dyrare, tyngre eller meir klumpete enn det ville vore utan.
Elles er eg ei ung kvinne som hittil i år har lese minst 62 bøker, derav ein god del på norsk.
20/11/2011 at 23:10
@Caroline Heitmann
Som nevnt ovenfor, det å bli klassifisert som “Oslo-baserte eliten” fordi jeg har kindle faller veldig lite i smak.
Jeg tolker også innlegget ditt som om at Nordli ikke er interessert i å selge meg bøker. Det er helt greit det, de få norske bøkene jeg kjøper nå om dagen kan jeg skaffe andre steder.
Amazon og http://www.smashwords.com/ er to firmaer som har skjønt hva vi som lesere ønsker, og viser det. Om det er Amazon sin enkle ett-klikks løsning eller smashwords som gir oss ti forskjellige formater å lese boken vår i, uten noe hokus pokus.
Hvis dere kun vil fokusere på å selge bøker til “godt voksne, bokelskende kvinner” så får dere jo selvfølgelig gjøre det, men jeg tror det er naivt og en satsning som ikke vil lønne seg økonomisk.
Jeg bare håper at flere norske forlag og forfattere begynner å fokusere på å faktisk selge bøker på de plattformene som allerede eksisterer. Jeg vil aldri finne på å kjøpe et nytt lesebrett kun for å lese norske bøker. Vendetta og Publicom har skjønt det og begynt å gi ut bøkene på ibooks, og har tenkt å legge ut på amazon så fort det blir åpnet igjen. Forfattere (kanskje i hovedsak amerikanske) har også begynte å gi ut bøker direkte på f.eks amazon og nook, lurer på når den første “store” norske forfatteren tar det samme skrittet.
Jeg håper aldri papirboka forsvinner, men slik bohandlerne driver idag må det skje noen endringer.
20/11/2011 at 23:40
Hvis man ser på kortbøkene fra Kindle-verden så ser det merkelig ut siden kortbøkene der ikke har noen funksjon.
Om man derimot tar utgangspunkt i den norske ebokverdenen med Bokskya og Adobe DRM så er jo dette en ganske annerledes verden der det faktisk kan være en utfordring for mange å forstå hvordan ting henger sammen og hvordan man skal gå frem for å lese en bok.
I denne verden løser kortboka et problem og har en funksjon. Så lenge Norli sørger for at kortbøkene kan hentes frem fra Bokskya etter hvert som Bokskya modnesblir kortboka egentlig ikke noe annet en gavekortbok med benefits, og som sådan ikke i en helt annen verden enn i-tunes gift cards (og for å være litt konspiratorisk i en parentes – en mulig årsak er til at bokskyakobling ikke er kommunisert foreløpig – så vidt jeg vet – kan være det alltid tilbakevendende momsspørsmålet)
Utfordringen er selvsagt at det ikke finnes to separate verdener.
20/11/2011 at 23:52
Digikortet har ett fortrinn som appelerer sterkt til meg – jeg kan låne dem vekk like enkelt som papirbøker. Men den ene fordelen blir dessverre kvalt av alle ulempene med DRM: Fastlåsing til en leverandør, ingen garanti for fremtidig støtte osv. I tillegg kommer ulempen med meget begrenset mulighet til å ta backup, og et Digikort er nå en gang et utrolig mye mindre robust og redundant medium enn papir.
Er det forresten noen som har sett eller hørt bokbransjens begrunnelse for å gå for DRM istedet for vannmerking? Det er ikke et retorisk spørsmål, avveiningen må jo ha blitt tatt, og jeg er nysgjerrig på om den er offentliggjort.
21/11/2011 at 00:15
@Caroline Heitmann;
Nå har jeg lest ganske mange innlegg denne helga. Både for og imot. Men jeg er ikke i tvil; Digikort – AKA #magnetkort – er feil vei.
Ei papirbok er et fysisk objekt. Ei e-bok er IKKE et fysisk objekt, fordi det ikke finnes noen grunn til det. E-blekk-brett er fine dingser, men de er ikke e-bøker. Det beste med dem er den utrolige batterilevetida. Det har imidlertid ikke f.eks. jeg bruk for. Jo, jeg oppholder meg av og til i et telt uten strøm. Men ingen lesebrett er lette nok til å bli med i den ryggsekken. Og de døgna går med til vandring, mat og søvn, uansett.
Kindle var en suksess av flere grunner; for det første var det den første dingsen mange kunne lese behagelig på. For det andre var det lett å skaffe/kjøpe bøker på den. Men nå er det lesevennlige dingser overalt. Mobiltelefonen er min absolutte favoritt. Hvorfor? Jo, den beste boka er den du har med deg. Og som e-bokleser er den gratis – jeg har den jo likevel. Og den er mer enn lesevennlig nok – motorisk er den til og med lettere å bruke enn både ei papirbok og Kindle-bretta.
Nøklene til å tjene penger som e-bokdistributør post-Amazon er software, e-handelsløsning og katalog. Ikke hardware, og selvfølgelig ikke fysisk butikk. Fysisk bokhandel tilfører ingen verdi til e-bok-verdikjeden som jeg kan få øye på. Det er kanskje en tøff virkelighet å ta inn for bokhandlere. Trøsten må være at det tross alt er ganske mange som foretrekker papirbøker, og foretrekker å kjøpe dem i en bokhandel. Bokhandlerne bør satse videre på dette segmentet.
Digikort-eboka er ikke ment for f.eks meg, det skjønner jeg jo. Men neimen om jeg fatter og begriper hvem den skal passe til. De må være så få at det blir helt umulig å hente hjem inntekter tilsvarende utviklings-, produksjons- og distribusjonskostnader for lesebrett, Digikort og enkeltutgivelser. Hvis jeg og resten av “mobben” har rett i det, så er Digikort-eventyret ikke omkostningsfritt for det norske bokpublikummet, som garantert får regninga.
Dette gjør Eirik Newth helt rett i å peke på.
21/11/2011 at 00:29
Heisan @Caroline –
Arne S har i innlegget med tidsstempel 23:40 et poeng som delvis kan redde Digikort-e-bokas ansikt. Hvis det følger med det fysiske kortet en tilgang, i form av et serienummer eller lignende, fra den i framtida forhåpentlig velfungerende Bokskya (fortsatt i beta i dag ser det ut til), ja da er jo saken en litt annen. Jeg har ikke lest om dette noe annet sted enn i Arne S’ innlegg.
Inntil nå har jeg tenkt at kortene utelukkende ville kunne brukes i Norlis lesebrett. Dette ville gjort dem til historiens minst tilgjengelige og minst åpne masseproduserte “bøker”.
Fortsatt er det trolig for dyrt å utvikle, distribuere og supportere egen hardwareløsning for det norske markedet. Men denne løsningen vil i hvertfall skåne de som velger å prøve den fra den verste fallgruva.
21/11/2011 at 00:30
Anders skrev: “Jeg er enig med de som mener twitteratets samstemte hylekor og kritikk mot digikortet grenset til det pinlige fredag kveld. Dersom dette er en så fullstendig hårreisende, tåpelig løsning for bokkjøpere vil vel markedet ta hånd om produktet og kvele det? Problem solved.”
nei Anders, problemet er der fremdeles – vi får fremdeles ikke kjøpt norske ebøker enkelt og greit… som de sier på nettet: “shut up and take my money!” – vil kjøpe norske ebøker, får ikke muligheten.
21/11/2011 at 01:17
Fysisk er bra. Jeg hater å laste ned ting fra internett og jeg hater å betale på nett. Det til tross for at jeg er alfanerd. Det er nemlig forferdelig unerdete å være avhengig av konstant internettforbindelse
21/11/2011 at 01:29
Leste oppi kommentarfeltet her et sted at “Utviklingskostnadene på e-bøker er skyhøye.” Den skal jeg ta med meg og le av i ukesvis.
21/11/2011 at 02:06
Hvorfor blir det så mye oppstyr over at ei leseplate har fått en liten tilleggsfunksjon…? De som ikke liker kortleserfunksjonen kan vel bare la være å bruke den…
21/11/2011 at 09:17
@Tina: Her er du inne på noe. Så mye som jeg liker nettskyen, har jeg også et behov for fysisk backup av produktene jeg kjøper. En port til et standardkort (eventuelt en USB-port) ville løse dette problemet for de av oss som ønsker det, og samtidig åpne for en fysisk salgsmodell som ikke innebærer at man binder seg opp til et sært, norskutviklet format. I tillegg er altså alle fysiske kort på markedet mye mindre enn de digre digikortene, så produktdesignet ville bli penere.
@Anders: Du kan godt være oppgitt over Digikort-farsotten vi så på lørdag. Men dette er altså en del av væremåten i sosiale nettmedier (derfor har Twitter “trending”-funksjonen), så om man syns slikt er usigelig pinlig gjør man best i å holde seg unna. Magnetkort-farsotten minner meg faktisk en hel del om noe vi så samme dag som iPad ble lansert, nemlig en flom av vitser som spilte på navnelikheten mellom Apple-produktet og det engelske ordet for damebind. Da snakker vi pinlig!
Apple (som selvsagt er uendelig mye flinkere til markedsføring enn en typisk norsk bransjeaktør) lot rett og slett være å gjøre noe med saken. De forholdt seg tause og lot folk twitre fra seg, vel vitende om at mange av dem som slo vitser neste dag ville stå i kø for å kjøpe produktet. I ettertid slår det meg at Norli Libris antagelig ikke hadde tapt noe på å følge Apples strategi.
@Lars N: Bokbransjen har faktisk prøvd vannmerking. Da ebokhandelen digibok.no ble lansert for noen år siden, var bøkene fra bl.a. forlaget Cappelen vannmerket. Deretter grep den store fildelingsangsten bokbransjen, og siden har forlagene unisont gått inn for streng DRM og for sterkt utvidete muligheter til å overvåke norske nettbrukere.
@Sveinung: Du har helt rett, dette er feil vei å gå. En samlet IT-bransje går nå i retning av nettskyen, med medieinnhold som fronten i den historiske prosessen. I dette perspektivet blir satsingen på Bokskya helt riktig (om enn halvhjertet gjennomført så langt), mens en satsing på fysiske kort som selges over disk fremstår som et forsøk på å få folk til å fortsette å gå i bokhandel. Ja, for det er ingen tvil om at produkter som Kindle Fire, nettbrettet som tilbyr amerikanske brukere 18 millioner bøker, filmer, TV-serier, låter og spill, er reell trussel mot bokhandelen. I USA har man allerede hatt de første store konkursene….
21/11/2011 at 09:50
@Tor Arne Pedersen
Du skriver:
“Leste oppi kommentarfeltet her et sted at “Utviklingskostnadene på e-bøker er skyhøye.” Den skal jeg ta med meg og le av i ukesvis.”
Jeg tror nøkkelen til Norlis hodepine er akkurat her. For hvis vi leser videre i det avsnittet hos Caroline Heitmann som du henter denne biten fra, så ser vi at – OOPS – det er jo ikke e-bøker hun snakker om. Det er lesebrett.
Størrelsen på markedet – for dobbeltprisede norskutgavelesebrett til de som ikke kan eller vil bruke Kindle, andre globalstandard leseplater, nettbrett eller storskjermstelefoner, men som likevel vil ha en skjerm å lese på når de først har kommet seg til bokhandelen – det gjenstår vel å se når desember kommer. Da får vi svaret! Men det er altså disse kundene de skyhøye utviklingskostnadene skal fordeles på. Modig trekk. Vi kan ikke lenger beskylde Norli for å sitte på gjerdet, for å si det sånn. De har tatt en beslutning. Ikke rart at bransjefolk litt nervøst bemerker at kritikken mot #magnetkort er “kostnadsløs”. For det er den, sammenlignet med dette prosjektet.
Videre er Caroline Heitmann litt oppgitt over lisensavgifter Adobe krever inn for sin “åpne” krypteringsløsning ADE, uten at hun forteller mer om hvordan dette henger sammen.
Digibok.no har denne forklaringen, som kanskje lukter litt av forenkling:
“Grunnformatet som benyttes i ebok-produksjonen av bransjen i Norge og av Amazon er veldig lik. Begge benytter et grunnformat som heter ePub. Det er først etter at det er lagt beskyttelse på eboken (DRM, kryptering) at de oppfører seg forskjellig. Den norske forleggerforeningen har valgt en åpen standard som heter Adobe Digital Editions (ADE), mens Amazon har valgt et proprietært krypteringssystem som heter Mobipocket. I utgangspunktet kan et lesebrett støtte begge krypteringene samtidig, men Amazon har bestemt at de ikke tillater lesebrettprodusenter å legge ADE på lesebrett som har Mobi-støtte.”
Det er mulig dette gjelder for lesebrett. Men min primære leseenhet, en mobiltelefon med Android, kan håndtere begge deler, riktignok i hver sin app.
21/11/2011 at 09:52
Som drammenser bosatt i Trondheim, levende opptatt av teknologi og bøker på engelsk vil jeg bare få spørre Heitmann; hvor smart tror du det er å kalle meg “oslo-basert” og “elite”?
Jeg liker å kjøpe bøker (sånne på papir, du veit, de slitsomme greiene dere har innimellom alle brettspillene og dvdene), men det koster jo 1/3 å få en engelsk pocket i posten fra amazon, kontra å kjøpe den hos dere. Når dere skal begynne å fornærme meg i tillegg, tror dere jeg får lyst til å anbefale min mor og andre boklesende damer i deres målgruppe å kjøpe lesebrett hos dere?
Neppe…
21/11/2011 at 09:59
@Atle: Bokbransjen er på sitt ufrivillig morsomste når den insisterer på å forsvare distriktenes interesser. Det nærmeste man kommer distrikt i bokbransjen er Nesodden, denne litterære enklaven i Oslofjorden som får halvparten av deltakerne på en hvilken som helst forlagsfest til å se nervøst på klokka når tidspunktet for siste ferjeavgang nærmer seg… 😉
21/11/2011 at 10:33
Mange innlegg her, jeg svarer på noe:
Bruk av begrepet mobb var uheldig. Jeg legger meg helt flat og beklager det. Skepsis og kritikk er ok, humor er ok. Tilbakemeldinger på videreutvikling av produktet er svært nyttig. Det aller meste i twitter-stormen på fredag var saklig. Det jeg reagerte på var usaklige avvisninger på invitasjon til debatt.
Det viktigste i Norli Libris e-bok-satsning vil være å lage gode nedlastingsløsninger for iOS og Android, muligens også flere plattformer. iPad kommer trolig til å være den mest utbredte leseren for e-bøker i lang tid. iPhone og andre smarttelefoner fungerer også helt greit for lesing. De siste to bøkene jeg har lest, har vært på iPhone. Jeg har ingen nyheter å komme med på dette området nå – utover at vi har fått Libris-app med butikkløsning og enkel betaling.
@ Lars N.: Kopibeskyttelse: Vi er bokhandlere. Forlagene bestemmer kopibeskyttelse. Vi anbefaler vannmerking/sosial DRM, fordi vi opplever det som mest brukervennlig. Det er dog forlagene som velger. Ascehoug, Font med flere har vannmerking som hovedprinsipp. På libris.no kan du avgrense søk til bøker med vannmerking, elle ingen kopibeskyttelse.
Det er selvsagt meningen at norske e-bøker lastet ned til lesebrettet skal bli automatisk synkronisert til Libris-appen/Norli-appen (basert på Bokskya). Ikke i mål ved lansering, men vi jobber med å få dette på plass så snart som mulig.
@Sveinung: Du ønsker kode på Digikortet, slik at det kan leses i en app, på en hvilken som helst leser. Dette er teknisk fullt mulig, og noe vi diskuterer.
Kostnader: Det koster penger å produsere og distribuere Digikort. Heller ikke her er det noen ekstraordinær profitt som vi snyter kundene for. Kostnadene til utvikling ligger i oppbygging av databaser og tilhørende datatjenester, applikasjoner og integrasjoner. Samt tilpasning av web-sider.
21/11/2011 at 10:39
@Caroline: Voksent av deg å tone ned språkbruken. Og bare så det er sagt: det gikk røft for seg en stund, og om jeg i kampens hete har sagt ting som ble oppfattet som sårende beklager jeg selvsagt det. (Kritikken av teknologien og strategien er uforandret, dog.)
Siden du først er her inne, kan du kanskje også avklare spørsmålet om mva. Beholder dere hele innsparingen dere får ved at Digikort ikke mva-belastes, eller får kunden noe av dette?
21/11/2011 at 11:13
@Caroline –
> Jeg har ingen nyheter å komme med på dette området nå – utover at vi har fått Libris-app med butikkløsning og enkel betaling.
Betyr dette at kjøpene foregår inne i Libris-appen, og at Apple tar en del av fortjenesten, eller er det mer likt Amazon’s Kindle-app, der kjøpet gjøres på nett og deretter blir tilgjengelig i appen?
21/11/2011 at 11:20
@ Eirik. Takk, og det samme. Kritikken er saklig. En fordel er at vi har full kontroll på produktutvikling, ettersom vi jobber tett med Kibano, og alle forslag til forbedringer blir lagt merke til og vurdert. For vår del er debatten fruktbar.
Vi forholder oss til at Digikort omfattes av fastprisavtalen. Det er da forlagene som setter prisene, ikke bokhandelen. Forlagene bestemmer om Digikortene skal koste like mye som nedlastbare e-bøker, mer elller mindre.
Digkort er minnekort med ganske høy innkjøpspris. Produksjonskort og distribusjonskost er såpass høy at det spiser opp det meste av moms-fordelen. Hvis momsen utjevnes, blir Digikort dyrere enn nedlastbare e-bøker.
21/11/2011 at 11:29
@ Arve: Vi holder oss på webapp, og har laget en Libris-variant og en Norli-variant som bygger på Bokskya.
Du begynner slik:
-Kjøp en e-bok på libris.no. På kvitteringssiden får du tilbud om hurtigkjøp (kun CVC2 neste gang du handler).
-Koble deg til Libris-appen/Bokskya på Min Side (må fylle ut skjema) Her får du loggin-info til appen.
-Last ned app. Du får lenke ved å sende LIBRISAPP til 1938, evnt scanne QR-kode på web-forsiden vår. Du logger inn på appen, og boka er der.
Hvis du vil lese offline, må du la være å logge ut av appen. Dette fordi appen er web-basert.
Neste gang du skal ha e-bøker, åpner du appen, klikker på handlevogn og sendes rett til netshopen.
Det er fremdeles en svakhet at du må registrere deg flere steder, og ikke har single sign-on.
Det er ikke minst klønete å fortelle kundene at de må laste ned en web-app fra et annet sted enn AppStore. De to første kan løses. Den siste er jeg usikker på (ikke noe problem på Android, kun iOS). Jeg ønsker å ha gi direkte aksess til butikken fra lese-appen.
21/11/2011 at 11:32
“Digkort er minnekort med ganske høy innkjøpspris. Produksjonskort og distribusjonskost er såpass høy at det spiser opp det meste av moms-fordelen. Hvis momsen utjevnes, blir Digikort dyrere enn nedlastbare e-bøker.”
“I rest my case”, som det gjerne sies i rettssalsdramaene jeg er så glad i. Alternativt “Case closed.” 😉
21/11/2011 at 11:46
Er det noen av kommentatorene som har levedyktige, gjennomførbare forslag til hvordan den norske bokbransjen skal lykkes i konkurransen med Amazon og Apple?
I likhet til mange her er jeg skeptisk til magnetkortene, men jeg har forståelse for at Norli og andre ikke ønsker å bli underbruk av utenlandske kjeder. Metcalfes lov http://en.wikipedia.org/wiki/Metcalfe%27s_law tvinger kanskje norske forlag og bokhandlere i kne til slutt, uansett hva man gjør.
I mellomtiden kan norske ebokmakere bli flinkere til å fortelle hvordan de tenker. Som lesere og kunder kan nok vi bli litt triveligere i tonen òg.
21/11/2011 at 11:51
@Sveinung Moesgaard Skjesol:
(siterer digibook.no): “Grunnformatet som benyttes i ebok-produksjonen av bransjen i Norge og av Amazon er veldig lik. Begge benytter et grunnformat som heter ePub. ”
Auda! Her har digibok.no blitt litt forvirret. Amazon benytter seg av ett format som kalles ‘mobi’, og som ble utviklet av Mobipocket Inc. I deres verden kalles dette AZW – og disse filene er often “beskyttet” av DRM (Mobipocket’s gamle, lett modifisert)
Amazon støtter ikke epub i det hele tatt (per 21e November 2011; rykter går om endring), og ADE er en DRM-metode som legges primært på dette formatet.
I og for seg er både mobi og epub basert på markup-språk, men neida. De benytter ikke begge samme grunnformat. Men jeg sitter vel her og holder tale til koret 😉 – digibok.no bør sjekke sine fakta litt.
@Caroline Heitmann:
“Digkort er minnekort med ganske høy innkjøpspris”
Dette er dog et logistikk-problem. Ett 4gb MicroSDHC-kort koster meg som forbruker 65,- MED moms. Kjøper jeg ett stort antal, kommer prisen langt ned – og på ett 4gb kort får man plass til de aller, aller fleste bøker i MOBI- og EPUB-format.
21/11/2011 at 12:00
@Caroline Heitmann:
“Last ned app.”
Allerede her har jeg ett problem. Det finnes mange grunner – som iofs er utenfor emnet her – til at jeg valgte en Sony Reader når jeg skulle kjøpe “lesebrett” men den viktigste er at den leser EPUB, som er så nær ett standardformat som er mulig i dagens bokbransje.
Ja, Amazon vil gjerne være defacto-standard, men selv de prater nå om å støtte epub.
Og her er problemet: jeg har idag EPUB-leser på Maemo, Android, iOS, desktop’n, og Sony’n. Jeg vil kjøpe en BOK, ikke en applikasjon. Jeg HAR applikasjoner som kan lese EPUB; det finnes masser av dem (inklusive platform-uavhengige ‘extensions’ til Firefox som lar deg lese dem direkte i webbleser’n.) slik at jeg kan lese boka uansett hvilken dings jeg har med meg.
Har dere tittet på hvordan, f.eks., O’Reilly, Baen, Rainbow, Bella, Moonhorse, Black Library, Bold Strokes og ett utal andre har løst disse problemene? Isåfall: hvorfor gjør dere ikke det samme? Virker som om de tjener penger, og selvom O’Reilly og Baen er store, er Bella og Bold Strokes små.
21/11/2011 at 12:01
@Tina: Prisen på Digikort er ikke bare et logistikkproblem. Det er også en direkte konsekvens av at formatet er norskutviklet og i begrenset bruk. Og mens vi snakker om bærekraften av en kortbasert salgsmodell kommer vi ikke utenom det mest vellykkede eksempelet på salg av innhold på kort det siste tiåret: Nintendo DS. Fungerte utmerket i årevis, men er nå i ferd med å utkonkurreres totalt av iOS- og Androidbaserte spill.
21/11/2011 at 12:14
@Eirik:
“Prisen på Digikort er ikke bare et logistikkproblem. Det er også en direkte konsekvens av at formatet er norskutviklet og i begrenset bruk”
Det var en viss ironi i hva jeg skrev – men jeg er ikke videre bra på slikt.
Om de hadde valgt ett standard kortformat, f.eks. microSDHC, og standard ebok-format, så hadde kostnaden vært mye, mye mindre. Dermed er dette, for meg, ett rent logistikproblem … som de har løst feil. Kostnaden for kortene er mao. en direkte konsekvens av feil valg, ikke av selve teknikken.
Ellers helt enig.
Reflekterer over, dog, at jeg personlig ofte titter på, men ikke ikke kjøper lydbøker – til tross for fantastisk utvalg her i Sverige: først må jeg frakte dem hjem, rippe til FLAC, kopiere tilbake til Nokia’n … tenk om jeg kunne kjøpt ett MicroSDHC-kort i butikken, dyttet inn i telefonen, og LYTTET på veien hjem istedet?
Klart og tydelig er jeg for lat 🙂
21/11/2011 at 12:14
“Du begynner slik:
-Kjøp en e-bok på libris.no. På kvitteringssiden får du tilbud om hurtigkjøp (kun CVC2 neste gang du handler).
-Koble deg til Libris-appen/Bokskya på Min Side (må fylle ut skjema) Her får du loggin-info til appen.
-Last ned app. Du får lenke ved å sende LIBRISAPP til 1938, evnt scanne QR-kode på web-forsiden vår. Du logger inn på appen, og boka er der.”
Ok, dette skulle jeg klart, men for å sitere min samboer med en teknologi-lunte på ca i nanometer:
“Når jeg fikk kindelen min ble jeg ikke sur, ting bare fungerte”.
Jeg kan garantere at hvis hu skal teste dette går jeg ut av rommet, for her er det store sjangser for feil, sider som ikke lastes, passord som ikke ankommer, sesjoner som timer ut, dingser som ikke er på nett ++”.
Ja, det er vanskelig å kjempe mot Amazon, men verden er nå en gang slik at de er en verdig aktør i markedet (ihvertfall for alle oss “elitister” som klarer (og liker) å lese på engelsk”.
Så, lykke til, men husk at forbrukerene dømmer strengt, og målgruppen deres (dvs ikke-“elitistene”) har meget kort “teknologilunte”. Jeg kan god bruke 2-3 timer på å få nettbanken til å funke på Ubuntu, men de som ser på teknologi som et middel, og ikke et mål i seg selv, snur seg etter andre løsninger.
21/11/2011 at 12:20
“Jeg kan god bruke 2-3 timer på å få nettbanken til å funke på Ubuntu”
Du også, ja? 😉
21/11/2011 at 12:24
@Atle Frenvik Sveen:
Hm. Der hadde du faktisk ett meget godt poeng … du får unnskylde, Eirik, jeg skriver mer jeg 🙂
“Last ned app. Du får lenke ved å sende LIBRISAPP til 1938, evnt scanne QR-kode på web-forsiden vår. Du logger inn på appen, og boka er der”
og
“Ok, dette skulle jeg klart”
Ett av mine jobb er å bygge programmvare for å skape EPUB fra ofte høyst ustrukturerte manuskript. Jeg nevner dette for å poengtere at, ja, jeg vet littegrann om dette med e-bøker; jeg fikser nok de fleste slike kompliserte greier.
Men. Jeg kan ikke sende noesomhelst til ‘1938’. Kanskje de ikke VIL selge bøker til nordmenn i utlandet? Hm. Ok. Jeg KAN installere en applikasjon for å scanne en kode som lar meg innstallere en applikasjon som lar meg lese en bok … på en enhet jeg ikke har.
Så ja. Jeg gir også mine penger til Amazon. Si ifra når dere vil ha litt dere også da, Bokbransjen.
21/11/2011 at 12:32
@Tina: Ingenting å unnskylde. Vi er ennå laaangt fra å overskride WordPress’ kapasitet… 😉
21/11/2011 at 12:55
“Fredrik: Selvsagt. Selv har jeg blogget om dette i årevis. For å spare deg for mye lesing kan jeg oppsummere det slik: Norli Libris’ lesebrett uten uten den forvirrende og prisdrivende Digikort-opsjonen er ville ha vært en god start. Sammen med en kraftig oppdatert og utvidet Bokskya, selvsagt.
Som Øyvind Solstad påpekte på Twitter er hovedproblemet at man nå lanserer en ny hardwareløsning – samtidig som det som er (og burde være) hovedsatsingen langt fra er i god nok stand. Vi vet at vanlige lesere fullt ut fikser skybaserte ebokløsninger (jamfør Amazon Kindle), så dette er et problem som lar seg løse.
21/11/2011 at 15:26
@Eirik Kunne ikke vært mer enig. Men, jeg var nok litt utydelig: hvordan skal bokbransjen løse “høynivå”-problemene som hindrer dem i å lage en god bokleser for små flater som mobil og iPad, på tvers av plattformer?
Jeg vet faktisk ikke om det er mulig. Vi kan le så mye vi vil av magnetkortene, men for norske forleggeres del håper jeg selvsagt at de lykkes. Magnetkort er interessante i og med at de kan pakkes inn og gisbort, lånes til venner og selges brukt. Det kan du jo ikke med Kindlebøker.
Men, parallelt med alt dette håper jeg Norli og de andre bygger bøker for iPad osv for å få erfaring med plattformen. Her heier jeg på Origami Engine, plattformen som nye Katachi Magazine bygger på. Den tilbyr bedre typografi og brukeropplevelse enn Kindle (på tvers av enheter), men da må Norli & co orke å forholde seg til Apple-universet.
21/11/2011 at 16:20
@Fredrik: Interessante visjoner, men slik jeg kjenner bokbransjen har ikke Norli Libris en sjanse i havet til både å utvikle et godt dedikert lesebrett basert på e-Ink, lansere en helt unik hardwarestandard og i tillegg bygge app-bøker for Apple-universet. Vi snakker om et firma som hovedsaklig pusher papir i ulike varianter, med høyst begrenset teknologisk utviklerkompetanse. Norli og Amazon er bokhandlere på samme måte som Elkjøp og Apple driver med elektronikk.
Her er det også verdt å nevne at det faktisk er en Norli-standard vi snakker om. Hva de andre aktørene i bokbransjen ender opp med å gjøre er høyst usikkert. CappelenDamm har så langt vært negative, mens Gyldendal er tause. Og småforlagene? De ser ut til å satse for fullt på iBooks. Det ligger med andre ord an til en fragmentering av det mikroskopiske norske ebokmarkedet. Noen tror tydeligvis at fragmenteringen vil føre til vekst og suksess. Jeg mener all erfaring fra andre ebokmarkeder viser det motsatte.
Forøvrig kan også ebøker i skyen gis i gave bort uten problemer. Jeg har gjort det ofte, og folk som er vant til å lese bøker i skyen blir like glad for slike gaver som de ble for papirbøker. Poenget med å låne bort, selge og gi bort er interessant, men hvor har du det fra at Digikort knyttet til Norlis leseplate lar deg gjøre slikt? Såvidt jeg har skjønt er kortene DRM-beskyttet, og det vil i så fall si at de er bundet til en spesifikk bruker.
21/11/2011 at 16:46
@Fredrik Matheson:
“Men, jeg var nok litt utydelig: hvordan skal bokbransjen løse “høynivå”-problemene som hindrer dem i å lage en god bokleser for små flater som mobil og iPad, på tvers av plattformer?”
Dette er fordelen med standarder: norsk bokbransje behøver ikke bekymre seg om lage boklesere, ELLER bokleserapplikasjoner. Det de bør bekymre seg om er å publisere bøker, helst i EPUB, helst uten DRM, med godt designet framside/grafikk og god typografi.
Og overlate design og implementasjon av *lesere* – være det seg rene boklesere eller ‘tablets’ – til de som kan dette. Som sagt: jeg kan lese en epub på telefonen, på PC’n, på tablet’n og på bokleser’n. Norli kan fokusere på boka, de, om de vil.
21/11/2011 at 16:48
@Tina: Amen. Denne hangen til å leke Amazon er både teknologisk og økonomisk galimatias. Det kan – paradoksalt nok – faktisk fremskynde den uunngåelige nedleggelsen av mange Norli-butikker.
21/11/2011 at 21:04
Saken er publisert på Engadget, og kommentarene er kostelige: http://www.engadget.com/2011/11/21/norwegian-bookseller-begins-selling-e-books-on-memory-cards-for/
21/11/2011 at 21:42
@Eirik og @Caroline;
Angående DRM i kortene, spekulerer jeg følgende:
Slik jeg forstår kortkunsten, er det snakk om direkte plug and play, det vil si “sett inn kort, les bok”. Ingen kobling til ID hverken i plate eller hos bruker. Ta ut kortet, og boka er borte fra brettet. Da kan boka også plugges inn i naboens Kibano leseplate i neste trekk, og leses av en ny leser. I og for seg en tiltalende egenskap. Men det veier ikke opp alle ulempene.
(Det er ikke bruk for DRM, for det finnes ikke andre lesere enn dem som sitter i bretta Norli har mekka sjæl. Og de lar deg ikke kopiere innholdet noen steder, bare lese det i deres egen software. Helt til noen skriver en Android-app som ripper boka til SD-kortet, altså.)
Den verste ulempen er om de IKKE gir mulighet for å registrere boka på brukeren som har kjøpt eller fått Digikortet i gave. Hvis dette ikke skjer, slik at man får rett til å hente boka fra skya, mister man den jo ved ett av følgende, og helt sikkert flere scenarier;
– hvis man en gang vil bytte leser til en annen uten magnetkortleser
– når (ikke hvis) salg og support av leseplater med magnetkortleser opphører
– hvis man mister eller ødelegger kortet
– hvis man får et magnetkort i gave uten å eie den rette leseplata
(alt det som kvalifiserer forretningsmodellen til betegnelsen bondefangeri, altså)
Uten “backup i bokskya” vil disse bøkene bli de minst tilgjengelige etter Gutenberg.
Men hvis Norli/Libris faktisk får på plass “backup i bokskya” automatisk inkludert med Digikortene, så ser saken litt annerledes ut. Da er det ikke så mye bondefangeri av teknologisk utfordrede, men kanskje snarere en ny inngangsport til det virkelige e-boklivet for de nølende. Og det er jo en flott tanke. Hvis tante Bitten blir glad i å lese Digikortbøker på brettet sitt, så skal du se at hun drister seg til å kjøpe ei bok fra skya, en dag hun er utlest og har niesa på besøk. Og da har du det gående 🙂
Dette endrer ikke på det lett uforståelige i at Norli/Libris skal lage sitt eget brett. Med eller uten magneter. Jeg hadde nemlig gjettet helt av meg selv at enhetskostnaden i produksjon av kortene ikke var spesielt vennlig. Regninga for eventyret går til tante Bitten, er jeg redd.
21/11/2011 at 22:56
Engadget er morsomme, ja. De pleier å være det.
Og, som så vanlig med morsomhetene derifra: de henger seg opp i hva de TROR er ‘gammeldags’, når det ellers er MÅTEN det er gjort på som er det faktisk problemet.
Men jeg skal ikke rante (nytt, norsk verb?) i vei om DEN gjengen. Da blir vi aldri ferdige.
21/11/2011 at 22:57
@Tina: Oh, do go on, please. Du skulle se Google Analytics-tallene for denne postingen… 😉
22/11/2011 at 12:34
@Eirik: Jeg kan klippe inn den lange testen av ebok-lesere for Android jeg akkurat sitter og finpusser på, om DET hjelper? 😉
22/11/2011 at 13:21
@Tina: Du bør i alle fall legge inn en peker, så får ditt nettsted trafikken. 🙂
22/11/2011 at 17:47
Som nordmann bosatt i utlandet vil jeg kort nevne hvor kjærkommen en god norsk ebok-tjeneste hadde vært. Tenk om jeg kunne kjøpt og lastet ned Knausgårds siste roman og lest den uavhengig av hvor jeg måtte befinne meg i verden. Hvilken luksus hadde ikke det vært! Men det er visst en luksus forbeholdt andre språk. Jeg betaler allerede for norske aviser på nett (PDF, nettaviser skyr jeg som pesten) og er svært fornøyd med det. Men det er underlig at det ikke finnes tilsvarende for bøker.
(Nå har jeg ikke finlest alle kommentarene i denne tråden, så jeg beklager dersom jeg gjentar andres poeng.)
22/11/2011 at 21:42
@Svein: Det du nevner her er et virkelig interessant moment – og du er den første som tar det opp. Det bor til enhver tid svært mange nordmenn i utlandet – bare pensjonister i Spania utgjør periodevis langt over 100 000 ifølge tall jeg spadde opp for noen år siden. Legg så til studenter og expats som deg, og vi har et marked av en ikke-neglisjerbar størrelse.
Nå er det vel slik at Bokskya burde fungere fra utlandet, men der er jo utvalget fremdeles ganske skralt…
24/11/2011 at 20:12
@Svein: “Tenk om jeg kunne kjøpt og lastet ned Knausgårds siste roman og lest den uavhengig av hvor jeg måtte befinne meg i verden”
Altså … hvorfor i ALLE dager vil du gjøre deg selv så vondt? 😉
Nuvel, spøk til side: Enig. For sikkerhets skyld kjøpte jeg akkurat en e-bok av Tom Egeland. På engelsk. Fra Amazon.
Når jeg må kjøpe *norske bøker oversatt til engelsk* for å få dem som e-bøker, blir jeg – unnskyld min Klatchiske – dritt forbanna på norske forlag.
25/11/2011 at 01:06
Jeg visste jeg kunne stole på deg, Eirik! Da jeg leste om magnetkortene trodde jeg ikke mine egne øyne. Helt utrolig. Jeg lurer på hva forretningsmodellen er for denne dingsen – og hvem som har blitt lurt.
Det måtte komme en kommentar fra deg – og her ser jeg at jeg hadde rett.
Og jeg slutter meg til: “Jeg kan god bruke 2-3 timer på å få nettbanken til å funke på Ubuntu” haha
25/11/2011 at 12:32
@Tina: Han godeste Knaus har vi visst alle et elsk/hat-forhold til. 😉 Men nå kom jeg på en sak til, som også er kjekt med eboka. Knausgårds prosjekt endte vel til slutt på 3300-3400 sider, og slike monsterromaner/føljetonger er som skapt for lesebrett, spesielt når teksten refererer til tidligere passasjer. Hvis jeg er ut og reiser med en Knausgård-roman på 1120 sider tar den ikke bare unødvendig mye plass, jeg har heller ingen mulighet til å sjekke hva han refererer til i et av de foregående bindene. Igjen, tenk å ha f.eks. et helt forfatterskap liggende på brett. Hvis Knausgård og forlaget hans er litt lure relanserer de en digital versjon av Min kamp om noen år, med fotnoter og lenker, hvor Knausgård smører på med ytterligere et ekstra metanivå. Eller nei, huff, kanskje de bør la det ligge…
30/11/2011 at 05:56
Ikke mulig å kjøpe gode, norske bøker enkelt og kjapt fra utlandet?
På tide med litt reklame, kanskje.
Kjøp den beste krimboka fra 2009 på norsk for 79 kroner rett i Padda her.
Og fortell meg gjerne hvor mange sekunder du brukte på kjøpet.
30/11/2011 at 14:57
Svein! Ibookstore på norsk ble åpnet for 3 uker siden. Vi har foreløpig lagt ut en av våre krimbøker. For 79 kr kan den lastes ned herfra: http://itunes.apple.com/no/book/klientelleffekten/id479148686?mt=11
Og som Roar nevner: Oppgi gjerne hvor mange sekunder du brukte på kjøpet!
01/12/2011 at 19:14
Helt enig når det gjelder å kjøpe bøker fra utlandet. Selvfølgelig har ting blitt litt bedre (og heldigvis er det lett å fjerne DRMen fra bokskya så jeg kan lese på Kindlen min), men det koster allikevel alt for mye. Jeg ender ofte opp med å kjøpe fra elib.se, liker godt å lese på svensk også… Det er forresten en god del svenske og danske lydbøker på audible – hadde samlet meg opp en god del credits, og kjøpte en haug med dem før jeg la ned abonnementet.
Bokskya kan man i allefall handle med hvor som helst i verden, noe som ikke er tilfellet med de fleste norske websider med filmer (nå klarte jeg faktisk å se Taxi fra NRK i Canada, det var første gang streaming funket, kanskje de har oppgradert). Men Amazon som nå har lansert i både Tyskland, Italia og Spania, er fortsatt “geographically challenged”. Gikk inn på amazon.it, og fant et par interessante bøker for Kindle, men da jeg logget inn sa de nei, du må gå på Amazon.com der du har konto fra. Og der var jo ikke bøkene tilgjengelig…
Kan ikke tenke meg at det er så enormt marked for å selge bøker på italiensk i utlandet? (Oversettelser er noe annet)… Uansett, gleder meg til verden blir litt mer globalisert, og man kan kjøpe bøker og filmer på alle språk uansett av hvor man bor! 😉 (Og til dess har vi jo fildeling… Men jeg betaler jo gjerne for bøkene da, hvis det er lett og ikke for dyrt).
01/12/2011 at 22:52
“Men jeg betaler jo gjerne for bøkene da, hvis det er lett og ikke for dyrt).”
Stian Håklev
Når det gjelder pris, er jeg veldig interessert. Hva mener man en norsk roman bør koste på iBooks eller i Bokskya, for den saks skyld?
Hva mener de som jevnlig kjøper bøker på nettet via Amazon og andre steder? Hvor går smertegrensen?
En ny e-roman bør vel koste mer enn en gammel roman eller hur?
Er 79 kroner for en to år gammel e-roman for drøyt?
Er 100 kroner for en ny e-roman for mye?
02/12/2011 at 22:18
Herlig! Jeg trodde først at e-bøker via digikort på en nyutviklet dings var en spøk, men dengang ei. Dette er direkte pinlig, Norli – med mindre målgruppen deres er de ytterst få her i landet som a) har et brennende ønske om å være “teknologer” men b) ikke tør/kan/vil/får til å bruke teknologien… For disse menneskene finnes det da fremdeles papirbøker såvidt jeg vet?! Dette er så tragisk at jeg nesten må le…
Bruk heller tiden på å få drm frie, norske .epub bøker ut på markedet så vi nordmenn faktisk har et (om enn lite) alternativ til engelsk litteratur!
Baaahhhh… (sorry..)
03/12/2011 at 01:01
Å kunne “sample” ei bok, som på Kindle og nå iBooks gjør det sekundenkelt å kjøpe hele boka om jeg liker den, spesielt om prisen er under 100 kroner, så der går min smertegrense for enkle kjøp, men jeg har jo kjøpt bøker til mer enn det også. Vil jeg lese resten av noe jeg har “samplet” så kjøper jeg, og fortsetter noen sekunder seinere.
03/12/2011 at 03:22
Roar,
jeg bryr meg egentlig ikke noe om hvor mye det evt. koster å produsere en bok i Norge – faktum er at hvis det er for dyrt så får de ikke pengene mine i det hele tatt. Jeg kjøper veldig mye bøker nå, enn jeg gjorde før jeg hadde eleser – nesten alt jeg har lest i hele mitt liv har vært fra biblioteket, eller en pocket fra en eller annen kasse med billigbøker. Kan ikke huske å ha kjøpt mange bøker over 100 kr, om det ikke var en julegave…
For meg er smertegrensen ca 100 kr for norske bøker (betaler ikke så mye for engelske, om det ikke er noe helt spesielt). Når det er sagt, ville jeg nok kjøpt veldig mye fler bøker om de lå rundt 50/60 kr, da kan man egentlig kjøpe uten å tenke seg så mye om. Mens ved 100 kr ville jeg måtte kjøpe av og til… Tror de hadde tjent mer på en lavere pris. Har kjøpt en del på elib.se i Sverige, og der kan man ofte få bøker fra et par år tilbake for 50-60 kr.
Det interessante fra bokbransjens side bør jo være om folk samlet sett bruker mer eller mindre på bøker hvis prisene forandrer seg. Jeg tror nok at jeg bruker mer, samlet sett. Og siden marginalkostnaden er nærmere null, bør det jo da lønne seg å gjøre det billigere. Så er også spørsmålet om fordelingen blir annerledes hvis bøkene blir billigere – jeg tror dette kan gynne smalere bøker. Hvis bøker koster 350 kr, og man bare skal kjøpe seg en bok, så kjøper man seg kanskje Knausgård eller Nesbø eller hva det måtte være. Men hvis man for samme penge kan få kjøpt seks bøker, kan man kanskje også trå til med en novellesamling, en finsk oversettelse og litt annet.
(Dette er selvfølgelig bare teorier, men det er ting som kan etterprøves med litt eksperimentering. Og det hadde jo vært veldig interessant å fått litt mer inngående analyser av forandringen i Sverige, annet enn å si at der leser de bare krim ;))
Stian
09/01/2012 at 14:38
Veldig bra skrevet Newth. Det er lenge siden jeg leste den, men måtte skumme gjennom en gang til etter Herodes Falsks herlige kronikk i Aftenposten: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Forlag-i-fosterstilling-6734496.html
“Jeg kan god bruke 2-3 timer på å få nettbanken til å funke på Ubuntu”
Jeg også. 🙂
Jeg har til og med ringt de og spurt for det er helt umulig å få til kombinasjonen Chromium – Ubuntu hos DNBs nettbank. Etter en lang og grundig forklaring av problemet med skjermdumper på epost, fikk dette svaret: “Har du forsøkt om det virker med Firefox?”. Jeg tror ikke jeg gadd å svare …
Det tragikomiske er Chromium passerer testen til DNB, men den vil ikke laste inn Java appleten til BankID. 😉