Harald Hansen spør i en kommentar om at jeg vil skrive noe om denne saken fra Digi.no, om bokhandelen Norli Libris (eid av Aschehoug forlag) som vil begynne å selge ebøker via såkalte Digikort på et spesialutviklet lesebrett. Hansen lurer på om det er en aprilspøk, og han er ikke alene. For to dager siden utløste historien om magnetkortene den reneste leserstormen på Twitter.
Et søk på stikkordet magnetkort viser at bokbransjen på fredag fikk en omgang virtuell juling som til og med overgår det som skjedde på lanseringsdagen for Bokskya i vår. Som sist kom mye av kritikken fra brukere med god peiling på ebøker, og hovedreaksjonen var først og fremst hoderystende oppgitthet. Vi snakker om en bransje som ennå ikke har klart å lage et norsk motstykke til iBooks og Kindle Store, og så satser man på dette? De bløte vitsene satt løst denne dagen, jamfør utvalget nedenfor:

Normalt er oppgitt latter det aller siste man ønsker at en produktlansering skal bli møtt med, men i dette tilfellet gir bokbransjen beng, for å si det på godt norsk. For i Digi-saken sies det rett ut at målgruppen ikke er folk som twitter-brukerne over. Digi.no siterer Caroline Heitmann i Norlis ehandelsavdeling slik: “Det finnes masse mennesker som ikke vil laste ned bøker”.
For alt jeg vet har bokhandlerne brukerundersøkelser som viser at det er folk der ute med så stor teknologiskrekk at de ikke tør bruke den integrerte nettbokhandelen Norlis lesebrett også er utstyrt med. Jeg sliter med å tro på det, i et land der 94% har tilgang på PC, 93% har internett og 84% har bredbånd, og der bruken av nett og digitale medier også eksploderer i den siste gjenværende kategorien med antatte analog-lojalister – gruppen over 67.
Men om så var, gjør ikke det Digikort-løsningen mindre problematisk. Med dette har Norli kastet ti års erfaring med design av digitale mediadingser ut av vinduet. Istedenfor å gjøre som Amazon med Kindle, og gi brukerne et produkt de ikke visste at de ville ha (eller ville tørre å bruke) ved å tvinge dem rett på en nettløsning, vil man føye brukerne ved å gi dem en slags hybrid. Norlis lesebrett er en iPod med en kassettspiller teipet til baksiden.
Denne kassettspilleren blir ikke Norli kvitt med det første. Kommende generasjoner av lesebrett og nettbrett må jo også ha et hull i kredittkortstørrelse på baksiden, så brukerne kan lese sine gamle Digikort-ebøker. Så mens giganten Amazon kan ta sømløse (og dermed mye billigere) sprang fra e-inkbaserte lesebrett til det Androidbaserte nettbrettet Kindle Fire fordi alt innhold ligger i nettskyen, må lille Norli fra nå av ha fokus på hardware-bakoverkompatibilitet. Way to go.
I motsetning til mange av dem som kommenterte på Twitter har jeg prøvd Digikort, og likte det dårlig. Kortene er det største fysiske lagringsmediet jeg har sett siden 3,5″-diskene forsvant, magnetlåsen er plundrete og jeg opplevde problemer med avspilling (der er jeg tydeligvis ikke alene). At kvaliteten er så som så overrasker ikke. Vi snakker om en norskutviklet hardwarestandard som brukes i dedikerte lydbokavspillere fra én lydbokaktør, med andre ord er konkurransen på pris og kvalitet du normalt finner i IT-sektoren helt fraværende.
Det i sin tur betyr at brukerne må stole på at Norli (som for bare to år siden måtte reddes fra konkurs av Aschehoug forlag, forøvrig) og eventuelle samarbeidspartnere klarer å holde den sære standarden i live. Twitreren Mariusgenser, som er blitt en av bokbransjens mest taleføre kritikere på ebokfeltet, sier det i grunnen aller best:

Men jeg tenker nok at i 2013, så er det en fire-femhundre stykker som forelsket seg totalt i et dødsdømt format som fremdeles diller med Digikort for ebøker. Og da vil ikke bokbransjen tjene noen verdens ting på å produsere disse kortene, og så forsvinner de. Det der med at dere håper det blir en standard i bransjen tror dere ikke på selv engang, Norli.

Det mest problematiske i denne saken er at enhver med et minstemål av peiling på teknologi vil lukte lunta og skygge unna Digkort-ebøker. Isteden er det forbrukere som ikke vet bedre som skal lokkes til å velge en løsning som er tungvint, kostbar (Norli vil ikke engang gi kjøperne rabatt for e-momsen bokhandelen sparer ved å selge på Digikort) og høyst sannsynligvis dødsdømt på sikt.
Det er mer enn problematisk: det fremstår rett og slett som ganske kynisk.
Oppdatering: Mariusgenser har gjort det igjen. Word. som ungdommen nu til dags har for vane å si.