Mange forfattere som har skrevet en stund har én bok som skiller seg ut. Som treffer bedre enn de andre, som selger bedre, blir oversatt til flere språk, vinner priser og fortsetter å fange leserens interesse i årevis etter utgivelse. For meg var den boka “Jakten på sannheten”, en vitenskapshistorie fra 1996 som solgte godt i Norge, vant Brageprisen, ble oversatt til 22 språk og fortsetter å selge i utlandet den dag idag (jeg fikk nylig vite at den blir utgitt på ny i Japan i høst).
IMG_20160622_104016 (1)
I Norge har den derimot vært vanskelig å få tak i lenge. I praksis har den vært ute av salg i bokhandel og antikvariat i årevis, og det har ført til at en jevn strøm av potensielle lesere har henvendt seg direkte til forfatteren. Som frem til for et par måneder siden bare kunne beklage tingenes begredelige tilstand. Men i april i år gikk det altså opp for meg – og jeg kan i grunnen sparke meg selv bak for ikke å ha tenkt på det før – at boken selvsagt kunne gjenutgis.
Det slo meg at tidspunktet for utgivelse var svært passende av flere grunner. For det første eksisterer det nå et par teknologiske muligheter som ikke fantes da boka ble skrevet: Et marked før henholdvis ebøker og Print On Demand (POD)-bøker på norsk. For det andre er det 20 år siden “Jakten på sannheten” kom ut, med andre ord et påskudd til å lage en oppdatert jubileumsutgave. For det tredje er jeg backupfanatiker, og derfor visste jeg at det fantes en digital original å ta utgangspunkt i.
Helt siden jeg svitsjet fra skrivemaskin til datamaskin i 1988, har jeg forsøkt å ta vare på alle viktige tekstfiler. Først på 3 tommers Amstrad-disketter, deretter 3,5 tommers PC-disketter, CD, SyQuest- og Zip-disker, eksterne harddisker av allehånde slag og frem til dagens kombo av bittesmå harddisker og to (vel, igrunnen tre når jeg tenker etter) separate skytjenester. Jeg vet dette får meg til å fremstå som digitalutgaven av stakkarene i “Ekstreme samlere”. Men jeg har alltid visst at det en dag ville lønne seg, big time.
Og nå gjorde det det, altså. Fra jeg fikk ideen til jeg satt med en konvertert Wordperfect 5-fil fra 1996 (“Jakten på sannheten” var den siste boka jeg skrev i et ikke-grafisk grensnitt) gikk det neppe mer enn ti minutter. For å gjøre en kort historie enda litt kortere: Jeg foreslo gjenutgivelse for Gyldendal forlag, subsidiært at jeg fikk tilbake utgiverrettighetene (som er det man gir fra seg når man undertegner enn forlagskontrakt, ikke opphavsretten som overraskende mange fremdeles synes å tro).
Forlaget brukte ikke lang tid på å bestemme seg for stille opp, og siden har jeg gjennomgått den gamle filen, rettet feil og oppdatert innholdet til 2016-standard. I disse dager legger forlaget siste hånd på manuset som skal danne utgangspunkt for ebok og POD-utgave. Med tanke på hvor kort varsel Gyldendal fikk, er jeg imponert over hvor raskt de har snudd seg rundt. Akkurat nå ligger det an til utgivelse i løpet av en måned – da jeg opprinnelig skrev boka tok den samme prosessen godt over et halvt år.
Men uten en digital original hadde det ikke altså vært mulig å gjøre å gjøre så raskt – eller i det hele tatt (det koster å skanne inn og korrekturlese en bok på nytt, og ingen forventer at dette blir noen storselger). På Gyldendal fantes det ingen filer. Det er vanskelig å klandre dem for det, da boka ble utgitt på annet forlag (Tiden) på et tidspunkt da vanntette rutiner for backup langt fra var utbredt i norsk næringsliv.
Og så vidt jeg vet finnes det fremdeles ingen bransjestandard for å ta vare på filene som leveres av norske forfattere og illustratører. Med tanke på hvor billig og enkelt det nå er å ta backup av absolutt alt man skaper selv, finnes det ingen unnskyldning for å la være. I tillegg til at det kan redde deg når maskinen kræsjer midt i en jobb, har du altså et økonomisk incentiv. Sitter du på digitale originaler, er veien til nye utgivelser mye kortere.
For noen uker siden ble jeg ringt opp av en journalist som mente at min bok fra 1999, “Fremtiden – hva skjer etter 2000?” ikke bare hadde inspirert ham, men at dens spådommer fremdeles var ganske treffsikre. Det ga meg ideen til nok et prosjekt: Hva med å hente boka fram 20 år etter og se hvordan det gikk, for om mulig å trekke lærdom av fulltrefferne og bomskuddene (som jeg vet det er mange av)? Rent teknisk blir det i alle fall ikke et problem å få dette til i 2019, da jeg selvsagt har – ja, du gjettet det vel – backup av alle relevante filer. 🙂