…Østerrikes hovedstad og har 1,7 millioner innbyggere. Det er en by jeg ikke har besøkt før sist helg. Dumme meg, dette skulle jeg ha gjort for lenge siden!

Wien er overraskende stor i utstrekning. Selv om jeg benyttet meg av byens utmerkede kollektivtrafikk, endte jeg opp med å gå over 80 km under mitt besøk.

Kjekt igrunnen. Her er det nemlig god mat, ikke minst kaker og kaffe. Overalt finner man koselige Konditorei der kaloribomber som den over serveres.

I det hele tatt snakker vi koselig – big time. Vakker arkitektur og smale gater i det historiske sentrum, og utallige små butikker. Shoppinghimmelen.

Siden jeg var der rett før jul, var det juledekorasjoner og -markeder overalt. Og si hva man vil, men østerrikerne vet hvordan man feirer. Julemarkedene er (i motsetning de norske) hovedsaklig en sosial affære.

Folk møtes over et glass punsj eller glühwein og en matbit, og står rett opp og ned i kulda og hygger seg. Markedet ved Rådhuset hadde forresten et fantastisk Harry Potter-aktig eventyrtema.

Jeg var ikke den eneste som var klar over dette, selvsagt. Wien var full av juleturister. Her er køen for å komme inn på legendariske kafé Central. Slik var det ved hver eneste kjente severdighet.

De mest populære kunstmuseene var det bare å glemme. Men hvem trenger det, når det ikke er noen kø til et av verdens flotteste naturhistoriske museer?

Her finner man alt fra romdrakten til Østerrikes første astronaut…

…og herlige kjempe-insektmodeller og utstoppede dyr….

…og en av verdens flotteste meteorittsamlinger (hele dette rommet er steiner fra verdensrommet, Månen og Mars)…

…til den verdenskjente Venus fra Willendorf, som er akkurat så flott som man skulle forvente…

…alt sammen i de mest storslagne omgivelser. Å ha vært en del av et gammelt og mektig keiserdømme har sine fordeler for museer (bare spør londonerne!)

 Teknisk museum sto ikke langt tilbake for naturhistorisk, selvsagt….

…men den artigste opplevelsen var uten tvil Dritte Mann Museum, en privat samling som er åpnet for publikum, og som er viet den klassiske filmen “Den tredje mann” fra 1948.

Jeg har forøvrig alltid sett på det som et tegn på sivilisasjon at en by sørger for gode fasiliteter. Er det noe som overbeviser meg at Wien fortjener den høye rankingen den får på oversikter over byer med høy livskvalitet, så må det være tiltak som det over…

Den eneste nedturen var å oppdage at Wien ikke egentlig er en elveby. Mens Budapest sentrum deles i to av Donau, ligger det historiske sentrum 20 minutter til fots vest for den. Østbredden av elva domineres av høyhus som dette.

Doanuinsel, Wien #theta360 – Spherical Image – RICOH THETA

Bildet over er tatt fra Donauinsel, en lang, smal tarm av en øy midt i elva som er godt tilrettelagt for turgåere (bare man finner en gangbro over fra vestsiden).

Kafeene var vinterstengt på øya, oppdaget jeg. 🙂

En av fordelene med å gå utenfor allfarvei er at man kommer over helt uventede, interessante ting. Som dette flaktårnet fra annen verdenskrig i Augarten-parken. Massiv struktur, og ligner ikke noe annet jeg har sett.

Det var også en nyttig påminnelse om at tre dager var altfor lite. Wien har offisielt plassert seg svært høyt opp på min liste over favorittbyer. Om jeg skal oppsummere det jeg liker så godt ved Wien, så må det være dette: Byen minner kulturelt sett sterkt om Berlin, men fordi den ikke ble så hardt bombet under annen verdenskrig er langt mer av den opprinnelige arkitekturen bevart.

Det gir en følelse av historisk sus som Berlin mangler. Den fremstår som åpen, liberal, ren og trygg. Ting fungerer som de skal, folk er høflige og togene går i rute, som man forventer i den tyske kulturkretsen. Så joda, hit skal jeg definitivt igjen. 🙂