Så kom erstatningsmaskinen for den stasjonære som smalt så stygt, i hus. Jeg gikk tilslutt for en Lenovo T61, først og fremst fordi den er en solid og pålitelig arbeidshest av en maskin (noen skjønnhetskonkurranse vil den aldri vinne). Ubuntu skal selvsagt inn i burken så fort som råd er, før et eller annet uhumsk rekker å snike seg inn via XP, eller jeg rekker å legge til meg nye arbeidsmønstre som så må avlæres igjen.
Dette er en betydelig kraftigere maskin enn den gamle T40en, med åtte ganger mer minne, tre ganger raskere prosessor og fire ganger mer harddiskplass. Men batterilevetiden ser ut til å være en drøy firedel kortere, og jeg hadde faktisk ikke regnet med at batteriet stakk ut på baksiden. Nuvel, det gir meg jo bare argumenter for å kjøpe en liten og ultralett reisemaskin. 😉

Oppdatering:
Og der var Ubuntu på plass. Det går lettere for hver gang, gitt.